| Gå til radikal.net sin portal - Alle sider til radikal.net er forbudt å videreformidle offentlig jfr. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Dette for å sikre kontroll med kvaliteten på produktet og at leser får siste versjon |
Voldtekt og universitetsmiljøer
Ikke minst ved mange universiteter har feministisk retorikk skapt et
svært betent klima; enhver uønsket eller ubehagelig seksuell
opplevelse som en ofte selv tankeløst har lagt opp til, identifiseres
som voldtekt, og mannlige studenter uthenges som potensielle voldtektsmenn.
Enkelte psykopate feminister som finnes har sine egne femifascistiske teknikker.
Det typiske her er hyklere som sier de elsker tilfeldige mennesker for
å lokke til seg ofre de kan henge ut for f.eks. seksuell trakassering,
eller i verste fall voldtekt om noen legger an på dem. I tillegg
til dette har kvinnen funnet den ultimate syndebukk for deres egne feil.
F.eks. om en kvinne har vært utro eller en ung jente er redd for
at foreldrene blir sinte på henne for å ha hatt sex, så
ofrer hun en mann som syndebukk for å ha voldtatt henne slik ansvaret
faller på han og ikke henne. Noen kvinner er så løgnaktige
at de bruker slike anklager som unnskyldning for å komme for sent
på jobben. Mannen betyr ingenting for dem annet enn en ting uten
noen som helst rettigheter.
Det er et velkjent faktum at det er overflod av psykopater innen psykiatri pga. deres maktposisjon. Dr. Andrea Parrot, en psykiatriprofessor ved Cornell University er såkalt spesialist i studiet av stevnemøte-voldtekt. Andrea skriver at ”Alle som er psykologisk eller fysisk presset til seksuell kontakt er like mye offer for voldtekt som den som er angrepet på gata”. M.a.o påstår denne personer at kvinnen er determinert til å gjøre det mannen sier, og er ikke ansvarlig for egne valg i det hele tatt i tilfellet det er snakk om ”psykisk press” som er intet annet enn overtalelse.
Universitetet i Columbia bruker en scene fra filmen ”She's Gotta Have It” for å illustrere stevnemøtevoldtekt. Kvinnen er her hjemme, deprimert etter selv å ha brutt opp med kjæresten og ringer han for å få han tilbake igjen. Etter at han først nekter å komme så klarer hun å overtale han, men da han endelig ankommer så kaster hun seg over han og trygler han om å elske med henne. Da han nekter følger en krangel hvor hun ikke gir seg og begynner med nedverdigende ord om han. Til slutt får han nok og sier at ”Du vil ha det, nå får du det!”, og tar henne bakfra rått og brutalt uten følelser, mens hun klager over ”Hva er det du gjør”? et par ganger mens hun faktisk lar han gjøre det uten å gjøre motstand akkurat som i et s/m forhold der den ene parten underlegger seg den andre frivillig. Ifølge Richard Uviller and Vivian Berger - to professorer i jus på dette universitetet, er absolutt ikke dette voldtekt Sikkerhetsavdelingen ved dette universitetet hadde ikke mottatt en eneste rapport om voldtekt på 5 år, mens i 1986 fortalte Ellen Doherty som arbeider med voldtektssaker ved en sykehus nær Columbia til Newsweek at voldtekt er det største enkeltproblem på universitetene i dag.
Mary Koss ved universitetet i Arizona har gjort det studiet av seksuell kriminalitet som regnes som det mest omfattende innen universitetsmiljøer. I 1982 ble hele $267.500 fra National Institute of Mental Health brukt til å samle inn data basert på 3000 kvinner i løpet av en 3 års periode over store deler av landet. Konklusjonen til Koss var at 25% av kvinner på universitetet var blitt voldtatt eller forsøkt voldtatt, hvorav 84% kjente overfallsmannen. Undersøkelsen var basert på et spørreskjema med 10 spørsmål som gravis bygges opp fra ikke tvang til tvang slik at en lett leder den som svarer til å blande sammen dette. Spørsmål nr. 6 er f.eks.: ”Har du gitt etter for sameleie når de ikke ville det fordi du ble overveldet av en manns kontinuerlige argumenter og press?” Spørsmål nr. 8 er ”Har du hatt samleie når du ikke ønsket det fordi en mann ga deg alkohol eller narkotika?” Spørsmål nr. 9 og 10 handlet om fysisk vold for å få samleie, men det som er verdt å merke seg er at svarer en ja på spørsmål nr. 8 så inkluderes det som voldtekt. Her gjør en det ikke klart om alkoholen eller narkotikaen ble gitt til kvinnen uten at hun var klar over det eller om stoffene var frivillig bytte mot sex. Videre er det jo vanlig at menn kjøper alkohol til kvinnen så hun blir ruset pga. det. Selv om dette er åpenbart kvinnens egen ansvar vil kvinner som dagen etter angrer på at de hadde sex, krysse av på dette punktet og dermed bli stemplet som ofre for voldtekt. Mary Koss tar for gitt i sin undersøkelse at kvinnen ikke bare er determinert til å si ja takk til alkohol og narkotika, men også at stoffene determinerer henne til å si ja takk til sex, slik at alt ansvar faller på mannen. Dette er rendyrket viljedeterminisme og psykopati. At 25% kvinner ifølge en slik undersøkelse ble stemplet som voldtektsofre var ikke det minste rart. På direkte spørsmål om de var blitt voldtatt svarte 73% at de ikke hadde det, og 40% hadde hatt sex igjen frivillig med de som ifølge undersøkelsen hadde voldtatt dem. Statistikk basert på 59.000 husholdninger fra Bureau of Justice Statistics viser at bare en av 1000 kvinner har blitt utsatt for voldtekt eller forsøk på dette.
Daniel Goleman kan fortelle om en historie der en kvinnelig ung haiker var plukket opp av en mann på Pacific Highway South 10 miles fra utsiden av Seattle. Isteden for å kjøre henne til Tacoma hvor hun skulle, kjørte mannen inn på en isolert grusvei og voldtok henne. Bare 24 timer senere ble voldtektsofferet vist en serie med fotografier av detektiver, og identifiserte Steven Titus som voldtekstsmannen. Hovedsaklig på grunnlag av dette ble Mr. Titus funnet skyldig. Noen få måneder etter dommen mot han dukket nye bevis opp som antydet en annen mistenkt som var ansvarlig for en rekke voldtekter, inkludert denne. Når kvinnen som var voldtatt så fotografiet at den nye mistenkte, forstod hun at han var den virkelige forbryteren og brøt sammen i tårer med å si at "Oh my God, what have I done to Mr. Titus?'". Mr. Titus ble løslatt, men livet hans var ødelagt. Han hadde brukt alle sine penger for å forsvare seg, mistet jobben sin og sitt gode rykte. Han brukte de neste fire årene på å saksøke autoritetene. Elve dager før saken endelig kom opp for retten, døde han av hjertesvikt. Ti måneder senere ble han tilkjent $2.8 millioner. Da var det for sent.
Våren 1991 anklaget en kvinne en medstudent for å voldta henne på en særdeles brutal måte. Hun sa at gutten hadde dratt henne til hans rom og bundet henne. Mens han voldtok henne, hadde han skreket ting som f.eks. ”Faren min kjøper billige jenter som deg for å bruke opp og kaste vekk”, samt ”offentlig skole hurpe”. Ifølge kvinnen hadde han slått hodet hennes mot sengekanten til hun ble bevisstløs. Hun nevnte ikke en spesifikk person med navn, men bare sa det var en mannlig student på universitetet. Isteden påstod hun at hun hadde klaget til student kontoret på han og fått han fjernet fra orrådet for et år, men nå var tilbake igjen og så han hver eneste dag. Hun følte det som grusomt at ingen hadde tatt for seg denne mannen skikkelig men lot han slippe tilbake. Hun ble til slutt så opphengt i denne historien at hun skrev en versjon til student avisa The Daily Princetonian. Dette førte til sterke reaksjoner mot denne voldtektsmannen som ”ikke skulle få lov til å være i studentsamfunnet mer”. Pga. presset fra andre studenter anga hun til slutt en navngitt person, og spredde navnet hans rundt på hele universitetet, og historien vandret helt opp til universitetspresidentens kontor. Senere innrømmet hun at hun aldri hadde møtt eller snakket til den gutten hun anga. Til slutt var han nødt til å sende en klage på seksuell trakassering mot henne, og det ble en eller annen form for oppgjør mellom partene, dog detaljene var hemmelige. The Daily Princetonian skrev på den siste publikasjonsdagen i semesteret at hennes forsvar var: ”Jeg ble overrumplet av følelser”. Selv etter at hun trakk tilbake den falske anklagen, ble hun støttet av senter for kvinneaktivister som sa at de ikke kunne håpe på å finne sannheten i alle disse historiene. Ifølge dem var målet å fremvise disse kvinner som frontfigurer som kriminaliteten mot kvinner kan bli eksponert gjennom, og voldtektsofre i samfunnet hadde nok problemer å bli trodd uten slike eksempler som dette. At dette eksempelet var en regelrett løgn som rammet uskyldige menn var likegyldig for denne feministiske kvinnebevegelsen så lenge det skapte hysteriske tilstander og hat mot mannen.
Forskjell mellom menn og kvinner
Det er en vanlig blant mange feminister og deres tilhengere å
ignorere det faktum at gener og miljø kan bidra til å
forbedre eller ødelegge psykiske evner. Følgende reportasje
basert på boken "Brain sex" av Anne Moir og David Jessel for The
Discovery Channel forteller følgende historie:
Camilla Benbow, Professor i psykologi:
Vi liker ikke å tenke oss at det er
ulikheter mellom grupper. Det passer ikke med vårt syn på hvordan
verden bør være.
Andy Barrie (forteller):
Verden er forskjellig for menn og kvinner.
Hjernene er ulike. Eksperimenter har bekreftet av det er forskjeller i
hjernen. Det betyr noe for hva kjønnene er best til. Men evner
garanterer ikke suksess. Motivasjon og temperament er like viktig. Heller
ikke på denne måten er gutter og jenter like. Ved Rutgers Medical
School studerer forskerne barn før verden har satt sitt preg på
dem. Forskjeller i temperament viser seg tidlig. Barna sitter foran en
skjerm og får en snor. Ved å dra i den kan de forandre bildene.
Gutter og jente reagerer forskjellig når bryteren i all hemmelighet
blir koblet fra. Guttene fortsetter å dra i snora. Hardere og hardere.
Jentene reagerer annerledes. De blir lei seg og gir opp. Forskjellen viser
seg hos seks uker gamle barn. Gutter er født med mer stahet og besluttsomhet
ifølge professor Michael Lewis.
Michael Lewis, professor i psykologi og
psykiatri, University of Medicine & Dentistry of New Jersey:
Guttene prøver å overvinne problemet
og blir sinte. I skarp kontrast til det vi finner hos jentene. Jentene
prøver ikke å overvinne problemet. de gir opp når de
møter denne hindringen. Mange hundre eksperimenter bekrefter ulikhetene.
Andy Barrie:
Lewis tror ikke at oppdragelsen er hele forklaringen.
Det må også være en biologisk faktor. Gutter banker på
ting. Det gjør ikke jenter. Vi tror at det også er en biologisk
komponent. Og den komponenten henger sammen med temperamentet. Kvinnene
utvikler ulike talenter i ulikt tempo. Jenter snakker rent et år
tidligere enn gutter. Og hele livet er de flinkere til å lese og
skrive. Spatiale evner består i å kunne vurdere avstand og
perspektiv. Det er disse evnene som skiller mest mellom kjønnene.
Jenter kan kopiere et bilde. Men de har ofte problemer med å håndtere
gjenstander. Gutter er mer effektive i tre dimensjoner. Denne evnen begynner
å vise seg i fireårsalderen.
Camilla Benbow:
Vi har studert mer enn en million barn. Flere
gutter enn jenter har evner i matematikk. På de høyere nivåene
blir forskjellene større og større. Vi ser det øverst
i fordelingen. I den beste titusendelen er det 13 gutter for hver jente.
Andy Barrie:
Holly og Heather er tvillinger. En av dem
har et unormalt gen. Holly har bare ett kvinnelig gen. Hun har Turners
syndrom, og mangler eggstokker. Eggstokkene produserer små mengder
mannlige hormoner.
Dr. Helmuth Nyborg, formann ved institutt for
psykologi, Universitetet i Aarhus, Danmark:
De har ingen problemer med språket.
Men de har store problemer med matematikk. Og de har vanskelig for å
orientere seg i rommet. Det er vanskelig for dem å finne fram
på nye steder.
Andy Barrie:
Men hva med jenter som har fått for
mye mannlige hormoner? De som har fått for mye på fosterstadiet,
har CAH-syndromet. Hjernen behandler synsinntrykk på samme måten
som hos gutter. Og de hevder seg i voldsom lek. Hos CAH-jenter ser vi det
motsatte mønsteret.
Dr. Helmuth Nyborg:
De har ypperlige spatiale evner. Bedre enn
søsterne. Og de gjør det godt i matematikk. De har ingen
problemer med å orientere seg. CAH-jenter og Turner-jenter viser
motsatte mønster.
Andy Barrie:
Vi sa at vi var et tv-team. Men vi undersøkte
forsiktighet og konformitet. Ifølge Katharine Hoyenga, en ledende
ekspert i forskjeller i hjerner til kvinner og menn, skiller det kjønnene.
Katharine Hoyenga, professor i psykologi, Western
Illinois University:
Kvinner viser oftere konform atferd. De skrifter
lettere mening for å være enige med andre. Lettere enn menn.
Ifølge Katharine Hoyenga kan "konform adferd" omskrives som "sosial følsomhet". Tilfeldige kvinner og menn ble framlagt en oppgave for å gjette høyden på Torontos CN-tårn. Menns evne til å tenke tredimensjonalt hjelper ikke stort her, fordi bygningen var så langt unna at både kvinner og menn måtte gjette og anta ut fra erfaringer fra hvor høye andre hus er. Menn har ingen spesiell evne eller interesse i forhold til kvinner av å snakke om høyden på bygninger, så en kan ikke uten videre forklare forskjellen på den måten. Forskerne prøvde å måle hvor lett kjønnene lar seg påvirke, og hadde hjelpere som prøvde å påvirke folk uten at de ga noe inntrykk av at de var spesielt kvalifiserte til å kjenne til høyden på bygninger. Testene viste at kvinner mye lettere lot seg påvirke til å endre mening enn menn. Kvinner er altså mer opptatt av flokkens meninger enn selvstendig tenkning.
En annen bekreftelse på dette finner vi i Social Psychology in
the 90's (Kay Deaux, Francis C. Dane, Lawrence S. Wrightsman), side 199:
"Women are more likely to conform in situations that involve face-to-face
interactions. (Eagle & Carli, 1981). One explanation for this difference
is that more are more likely than men to be socialized to consider group
harmony as important. Thus, when group pressure is exerted, women are more
likely to go along with the group than to assert their own judgement and
risk disharmony".
Psykologen David Buss (Buss 1994) har gjennomført en stor undersøkelse i 37 kulturer verden over, og intervjuet over 10 000 personer for å kartlegge hva det er kvinner og menn ser etter når make skal velges. Kvinner og menn har ikke identiske preferanser. Alle ble bedt om å gradere 18 ulike karaktertrekk fra uviktig til uunnværlig. Kort fortalt ble resultatet at menn ser på utseendet i form av ungdom og skjønnhet, mens kvinner ser etter mannens status, ressurser og utseende. Attraktivt utseende her er høyde og kroppssymmetri. Status er ulikt definert fra kultur til kultur. På Ny Guinea kan det være fjær fra en sjelden paradisfugl og evnen til å jakte. Hos europeere er penger, stilling og makt attraktivt. Fellestrekkene for hva en kan kalle status er besittelse av sjeldne objekter, symboler og posisjon i gruppa.
Selv om kvinner og menn har de samme muligheter fra begynnelsen når det gjelde evnen til å tenke logisk er den massive hjernevaskingen kvinner blir utsatt for i sitt miljø så ødeleggende at det gir store forskjeller i interesser og ideologi. En kan lett verifisere det i hvilken som helst butikk som selger blader. Menn leser som regel tekniske blader, mens kvinner isteden typisk emosjonelle dameblader som legger vekt på sminke, klær og annet som ikke er intellektuelt. Selv om få menn viser interesse for filosofi som krever at en tenker logisk, viser praktisk talt ikke en eneste kvinne dette selv om endel kvinner prøver å late som de gjør det for å tilpasse seg flokken når de tilfeldigvis snakker om dette emnet.
Radikal.net har gjort en undersøkelse innefor datamiljøer det en kan forvente at kvinner har interesser som er mer typiske for gutter. Selv om tallene her ikke er representative for hva menn og kvinner mener andre steder enn i dette miljøet, viser de en klar forskjell mellom manns og kvinnekultur. Statistikken er basert på 303 menn og 101 kvinner, og baseres på en rekke spørsmål som skal besvares med enighet i prosent. Snittet av alle svarene i avvik fra individualisme slik det er definert og følger av definisjonen i Aksistensialismen ble deretter regnet ut:
| Individualistisk
snitt 1-29 |
Menn | Kvinner |
| 0-10 | 0.0% | 0.0% |
| 10-20 | 0.3% | 0.0% |
| 20-30 | 3.0% | 6.9% |
| 30-40 | 9.6% | 20.8% |
| 40-50 | 22.1% | 42.6% |
| 50-60 | 26.4% | 13.9% |
| 60-70 | 22.4% | 10.9% |
| 70-80 | 6.3% | 0.0% |
| 80-90 | 5.0% | 0.0% |
| 90-95 | 0.3% | 0.0% |
| 95-100 | 1.0% | 0.0% |
Av tabellen kommer det klart fram at det er ikke en eneste jente over 70%, og derfor er dette klart bevis på at jenter generelt er langt mer kollektivistiske. Av alle over verdi 90 var samtlige 100% enige i at mennesket hadde en ikke-fysisk sjel, mens rett under var enigheten bare rundt 30 i snitt. Over verdi 95 var samtlige også 100% enig i at selvmotsigelser var ugyldige, mens samtlige med verdi under 95 var i snitt max 25% enig i dette. Ren individualisme har altså klare sammenhenger med det å tenke logisk. Sammenlikning av tabellen med en typisk form for psykisk styrke i tillegg til den individualistiske ut fra enighet i påstanden:
| Ydmykelse | Menn | Kvinner |
| 0-10 | 10.9% | 42.6% |
| 10-20 | 4.3% | 1.0% |
| 20-30 | 7.6% | 12.9% |
| 30-40 | 3.3% | 1.0% |
| 40-50 | 18.2% | 13.9% |
| 50-60 | 3.0% | 0.0% |
| 60-70 | 2.6% | 1.0% |
| 70-80 | 14.2% | 8.9% |
| 80-90 | 5.0% | 2.0% |
| 90-100 | 22.4% | 6.9% |
Det fremkommer her at menn mener de er psykisk sterkere enn kvinner.
Feminister er blant de mest psykisk svake flokkdyr
I feministiske land lærer kvinnene at de er så svake at
de trenger beskyttelse mot mannen, og noen av de typiske kjennetegn på
dette er kvinner som går til en mann (typisk nær venn) for
å forsvare henne mot sannheten fra menn som kritiserer henne. Denne
åpenbarte psykisk svakhet fører til at de flokker seg sammen
slik at de blir enda psykisk svakere enn de i utgangspunktet er, og kombinert
med kollektivisme oppstår det en ekstrem form for kollektiv tenkning.
Kvinnene setter en ismur rundt sin kollektive venneflokk som fungerer i
praksis som et filter mot fremmede eller fornuftige mennesker. Massepsykotiske
mennesker misliker eller i verste fall hater de som har meninger
som strider mot psykosene. Feminister er ikke noe unntak her, og disse
viser den totale ismur mot menn som kan tenke selv. Dermed oppstår
myten blant disse kvinnene om at det ikke er så stor forskjell på
menn, og kvinnen blir kanskje endog opphøyet til mer logisk tenkende
enn mannen. For psykopatene er det fordelaktig at de har kvinnen på
sin side når det gjelder å benekte eksistensen av de menn som
er en trussel mot ondskap. For å bli opptatt i flokken må en
få innpass via bekjente og tenke som flokkdyr for å være
i de følelsesstyrte miljøene disse oppholder seg i. Kvinnens
følsomhet for gruppens måte å tenke på gjør
f.eks. at kvinner som drikker alkohol til sammenkomster mye lettere kommuniserer
med menn som drikker, mens menn kan kommunisere med alle uansett hvor mye
de er ulik de andre i flokken. Denne flokkmentaliteten passer utmerket
for psykopatene som hater tenkning, for da slipper disse inn lett, mens
mange andre blir utestengt automatisk. I det feministiske flokkdyrsystemet
blir ikke kvinnen beskyttet mot ondsinnete menn, for det er nettopp de
som paradoksalt nok er ivrigst etter å «beskytte» kvinnen
(mot alle andre enn dem selv). En annen virkning av feminismen er den typiske
holdningen om at ”sex ødelegger vennskap”. Det er svært avslørende
at en kvinne sier dette, fordi den som ødelegger vennskap pga. sex
først og fremst er den som har denne holdningen – nemlig at sex
er galt og oppfattes som noe skittent en ikke gjør sammen med venner.
På denne måten kan ikke mange kvinner i feministisk kultur
komme i kontakt med andre enn innen sin venneflokk samtidig som hun ikke
kan ha sex med venner. For å løse dette problemet må
hun derfor velge de løse bekjentskaper som er innenfor flokken,
men som ikke er noen venner en kan stole på. Det hele koker derfor
ned til at den feministiske kvinne velger blant en gruppe menn hvor rundbrennere
er overrepresentert, og årsaken til at hun ikke oppdager hvem hun
har sex med før det er for sent er det prinsippet at de som er venner
i flokken ikke velges ut som sexpartnere, men derimot de som en vet lite
eller ingenting om. Dette danner også grunnlag for myter om mannen
som en gris, men en mannsgris er intet annet enn en rundbrenner. Å
generalisere menn som ikke er rundbrennere til å være griser
er en grov feministisk løgn. Det finnes også kvinnegriser,
dvs. kvinnelige rundbrennere, men disse får isteden stempel som "ludder"
først og fremst av kvinner selv.
Siden massepsykoser tar litt tid for å virke og krever fravær av fornuft, vil en merke en stor forskjell mellom yngre tenåringsjenter og eldre kvinner, og mellom intellektuelle (logiske) og emosjonelle antirasjonelle miljøer hvor nesten alle kvinner er pga. kulturpåvirkninger. At kvinnen ikke like lett utøver vold mot fremmede som menn skyldes ikke at de er psykisk svake, men kan ha sammenheng med noe mindre aggressiv fysisk kjemi og styrke. Ulempen er mindre mot til å forsvare rettferdighet som kan kreve vold mot vold.
Fra nyhetene 14 november 98 i TV2:
Nyhetsoppleser:
De siste 10 årene har 227 nordmenn forsvunnet
sporløst her i landet. De aller fleste er menn eller gutter, men
hvor mange av disse sakene har du hørt om? Når unge kvinner
forsvinner får dette som regel bred omtale. Forsvunnede menn derimot
forblir borte - også fra media.
Harald Kaasa Hammer:
Vi tenker jo på sønnen vår
hver eneste dag.
Reporter:
Andreas Hammer er fremdeles forsvunnet. Men
denne historien endte lykkelig; Tirsdag 29 september i år forsvant
en 19 år gammel kvinne sporløst fra boligen sin i Norddal
på Sunnmøre. Onsdag var letingen i gang. Torsdag kom de første
presseomtalene. Fredag var saken blitt et mulig drap. De neste dagene var
historien toppsak i alle landets medier – en gåte alle fulgte med
på. Og så 6 døgn etter forsvinningen skjer det utrolige.
Inghild Hesholm blir funnet i live. Det utspiller seg uforglemmelige scener.
Men husker du Andreas Hammer? Bjørn Tvete Berger er tidligere kriposetterforsker,
nå privat utreder. Få har etterforsket like mange forsvinningssaker
som ham. Jobben i kripos ga i tillegg førstehånds erfaring
med hvordan media dekker forsvinningssaker.
Bjørn Tvete Berger, Utreder, Thune Security:
Når en ung kvinne forsvinner og en ikke
umiddelbart vet svaret, så blir det omtalt grundig. Og erfaringen
viser også hos her hos oss, at når en ung mann eller for alt
det en eldre mann forsvinner så gir det ikke samme oppmerksomhet.
Det kan være store forskjeller på det.
Reporter:
For Familien Hammer i Tønsberg var
det underlig å registrere medias lavere interesse for saken da deres
sønn forsvant for 4 år siden.. Andres var 17 år gammel,
da han den 1. juli 1994 ropte hade til sin mor, for å ta seg en tur
til byen. Siden har ingen sett eller hørt fra ham. Det eneste sporet
var sykkelen som var funnet låst på togstasjonen.
Harald Kaasa Hammer:
Hvis det hadde blir kjørt opp med en
gang den sommeren for 4 år siden så tro jeg nok at folk hadde
husket f.eks. langs den ruten han hadde syklet. De som evt. hadde sett
denne sykkelen ved jernbanestasjonen kunne si noe om hvem det er som satt
sykkelen der.
Reporter:
I denne saken hvor en ung mann var forsvunnet
tok det 14 måneder før politiet startet etterforskning for
fullt. Saken hadde vært omtalt i pressen, men først nå
var saken blitt forsidestoff en tid. Hvorfor? Foreldrene til Andres har
konkludert med at media og politiet til og begynne med prioriterte denne
saken likt.
Venja Hammer:
Vi fikk jo høre veldig tidlig at hvis
dette hadde vært en jente, da hadde mediaoppslagene vært noen
helt andre. Og politiets innsats vært betydelig større. Det
fikk vi høre.
Harald Kaasa Hammer:
Men en av grunnene til at politiets innsats
ville være annerledes det ble forklart sånn at det er oftere
gutter som stikker av på eventyr, mens når en jente forsvinner
så er det oftere at det er en kriminell handling som ligger bak.
Reporter:
Men da saken først ble omtalt, påvirket
det politiet?
Harald Kaasa Hammer:
Ja, det tror jeg helt tydelig. Jeg tror vi
ville ha kunnet gått inn i vår log på hva som skjedde,
og si at mediaoppslag ble fulgt av politiaktivitet.
Reporter:
I etterlysningsregisterne på Kripos
finner du navnet til Andreas Hammer. Her finner du også Lars Hafshov,
Kai Aslak Småland, Knut Kondrad Ås, Stian Myrvang. En liste
på totalt 227 nordmenn savnet de siste 10 årene. De aller fleste
menn eller gutter som de færreste av oss kan huske å ha hørt
om.
Venja Hammer:
Veldig urettferdig fordi en kriminell handling
kan like lett skje med en gutt som med en pike.
Harald Kaasa Hammer:
Og han er like kjær for oss om det er
en gutt selvfølgelig, så vi opplevde det veldig bitter midt
oppe i situasjonen den gangen.
Nyhetsoppleser:
Justisdepartementet utarbeider nå nye
retningslinjer for politiet i etterlystsaker. Retningslinjene krever at
politiet strakt innhenter et minimum av informasjon når en person
meldes savnet.
Camille Paglia on free thought, feminism and iconoclasm i Free Inquiry Magazine, nr 2, 1995. Paglia understreker sterkt kvinnens ansvar for egen adferd, og tar et heftig oppgjør med offertenkningen som er blitt fremherskende i feministisk ideologi.
Caroline Quest m.fl: Equal Opportunities: A Feminist Fallacy. «Laws banning sex discrimination and promoting equal pay at work damage the interests of women.» - Insitute of Economic Affairs.
Caroline Quest: Liberating Women. From Modern Feminism. Caroline Quest argues that «power feminism» ends up having as little relevance to most women as the «victim feminism» it is directed against. It is, she says, «for prematernal young women» and «is of little relevance and help to the realities of life for the majority of real women».
Kate Fillion: Lip Service. The Truth About Women's Darker Side in Love, Sex, and Friendship. The idea that women shouldn't be listened to is reinforced, when a woman initially resists a man's advances - to avoid being looked upon as «loose» or «easy», or to buy time to decide whether she likes him enough to go out with him, or whether he meets her (and her friends) standards - then says yes if he asks again. The message some men get as a result of this female behavior? Don't listen to what she says! You can talk her into changing her mind! Contrary to feminists' discourse, no doesn't always mean no. One-third of women consistently tell researchers that on at least one occasion they have said No to sex when what they really meant was Yes; 'liberated' women are as likely to do this as women who accept traditional gender roles.
Warren Farrell: The Myth of Male Power. Imagine, then, how men might feel (if only men felt free to express their feelings in our politically correct times!) when they realize that RFs, by fixating only on sexual harassment outside the context of all male-female flirtations and courting interactions in the workplace, have in effect said to men, «It is your role, and your role alone, to initiate romantic relationships even though women want them as much as you do. It is your role to take the roughly 150 initiatives - and the attendant 150 risks of rejection» - that Warren Farrell says on average must be taken to move a relationship from first eye contact to first sexual contact. We do not want women to take any part in this except to say yes or no to your initiatives. Moreover, we will not commend you when you perform this role correctly and every day countless good relationships result. Our only feedback to you will be to denounce you when we think you 'do it wrong.' We will then call you 'harassers.'
Rene Denfeld: The New Victorians: A Young Woman's Challenge to the Old Feminist Order.
McLeod, Maureen: Women Against Men: An Examination Of Domestic Violence Based On An Analysis Of Official Data and National Victimization. Justice Quarterly, Vol. 1, Number 1, Fall 1984. This study examines over 6,000 cases of reported domestic violence in Detroit and compares this with data collected by the National Crime Survey in the United States. She concludes that men are more often the severely injured groups victimized by wives or girl friends using weapons. McLeod is one of the few researchers to examine the profile of the female perpetrator in family violence.
Marshall, Linda L.: The Severity Of Violence Against Men Scales, Journal Of Family Violence, Vol. 7, Number 3, 1992. Develops a scale for measuring the violence by women against men. Argues that scales developed to measure violence by men against women are not applicable in the reverse.
Weerth, Carolina de; Kalma, Akko P.: Female Aggression As A Response To Sexual Jealousy: A Sex Role Reversal, Aggressive Behavior, Vol. 19, 1993, pages 265-279. The authors argued that changes in sex roles have led to greater female aggression. The study asked respondents to answer how they would react to a partner's infidelity. It did not study actual cases of aggression. Aggression included such things as crying and feigning indifference (aggres-sive manipulation) as well as verbal and physical abuse. Females were more likely than males to report that they would react verbally and physically in an abusive way.
Brinkerhoff, Merlin B.; Lupri, Eugen: Interspousal Violence, Canadian Journal Of Sociology, Vol. 13, Number 4,1988, pages 407-434. This study finds that the number of violent acts perpetuated by women exceeds those perpetrated by men. The number of couples experiencing mutual violence is around 50%. Study shows that love and affection exist simultaneously with conflict and violence.
Phil W. Cook (broadcast investigative journalist): Abused Men: The Hidden Side of Domestic Violence. The book is groundbreaking, because there never before has been a book devoted to this topic. Since 1975 when the phenomena was first discovered by Strauss, Gelles and Steinmetz the abused man, by which we mean a man physically abused by a woman, has only attracted a footnote or, at best, a chapter in some book. Through this work the battered man has center stage and so does the woman who resorts to violence.
Christina Hoff Sommers: Who Stole Feminism. How Women Have Betrayed Women, cites actual research on the incidence of domestic violence and compares this (citing sources) to the claims made by women's groups. The research shows that about 100,000 women are victims of severe violence each year in the U.S.A. (page 195). This compares to claims of 3 or 4 million women reported in the national press. About 16 percent of couples are violent (page 194). Most of the research has been fascinated with counting the number of violent incidents by women toward men compared with the number of violent incidents of men perpetrated on women. The idea that the number of violent incidents in a couple relationship is nearly equal between men and women is something that researchers have found hard to accept - replicating the research.
For comparison, the rate for "Accidental injury, all circumstances" is given as 220 per 1000 adults per year - a figure 40 times higher.
If one accepts data such as that from the NCS, one must (at least if one is consistent and intellectually honest) admit that such violence is rare. The picture changes, though, when different techniques of investigation (methodologies) are used, such as those by Straus and Gelles. This data shows that domestic violence is MUCH more common. In fact, some degree of violence (NOT injury, however) occurs at a rate of 113 incidents per 1000 couples per year (husband. on wife) and 121 incidents per 1000 couples per year (wife on husband)! This is 20x the rate that the NCS reports.
Many readers may have seen the material below already, but it may be new to others.
Question 35: No matter how well a couple gets along, there are times when they disagree, get annoyed with the other person, or just have spats or fights because they're in a bad mood or tired or for some other reason. They also use many different ways of trying to settle their differences. I'm going to read some things that you and your spouse might do when you have an argument. I would like you to tell me how many times in the last 12 months you:
a. Discussed the issue calmly b. Got information to back up your side of things c. Brought in or tried to bring in someone to help settle things d. Insulted or swore at the other one e. Sulked and/or refused to talk about it f. Stormed out of the room or house (or yard) g. Cried h. Did or said something to spite the other one i. Threatened to hit or throw something at the other one j. Threw or smashed or hit or kicked something k. Threw something at the other one l. Pushed, grabbed, or shoved the other one m. Slapped the other one n. Kicked, but, or hit with a fist o. Hit or tried to hit with something p. Beat up the other one q. Threatened with a knife or gun r. Used a knife or gunTo summarize, Straus & Gelles, using the CTS methodology described above found that rates for total (including less severe violence, such as pushing and shoving) between husbands and wives are quite close) for husbands and wives, with one survey showing husbands as more violent and the other with wives as more violent
I should note that the CTS figures (and probably the Kentucky figures as well) show only raw incidents of violence, and do not take into account motivation or 'self defense'.
Other data, however indicates that the gender of the striker of the first blow is fairly uniform. Jan. E States and Murray A Straus, "Gender Differences in Reporting Marital Violence and It's Medical and Psychological Consequences", ch 9 in Straus & Gelles Physical Violence in American Families quote the following: Men claimed they struck the first blow in 44% of the cases, their female partners in 44% of the cases, and "couldn't remember" in 12% of the cases. The women claimed men hit them first in 43% of the cases, that they struck the first blow in 53% of the cases, and "couldn't remember" in 5% of the cases. However, data for injury rates based on these studies shows women seeking treatment for a doctor much more often than men did. In a study of 8145 families 7.3% of 137 women severely assaulted (i.e. 10 out of 137) and 1% of 95 men severely assaulted (i.e 1 out of 95) men needed a doctor.
(all figures are rates per 1000 couples per year, and the CTS figures are based on two national surveys of a representative population sample)
Rates per year per 1000 couples of various forms of violence.
CTS Survey #1 CTS Survey #2 Kentucky 1975 (N=2143) 1985 (N=3520) 1979 wife husband wife husband wife victim victim victim victim victim 1) Threw something 28 52 28 43 29 2) Pushed, grabbed, or shoved 107 83 93 89 85 3) Slapped 51 46 29 41 48 4) kicked, bit, or hit with fist 24 31 15 24 14 5) Hit or tried to hit with something 22 30 17 30 22 6) Beat up 11 6 8 4 18 7) Threat with gun or knife 4 6 4 6 14 8) Used gun or knife 3 2 2 2 4 Overall violence (1-8) 121 116 113 121 severe violence (5-8) 38 46 30 44
Gelles, Richard J. and Straus, Murray A. Intimate Violence: The causes and consequences of abuse in the American Family, Simon & Schuster Inc, New York, 1988
"The Survey of Spousal Violence Against Women in Kentucky" (WDC,1979) (requote from other primary source)
"Physical Violence in American Families: Risk Factors and Adaptations to Violence in 8145 Families" Richard Gelles and Murray Straus. (requote from other primary source)
| Action | Male
abuser |
Female
abuser |
| Threw something | 18% | 27% |
| Pushed, shoved | 42% | 29% |
| Slapped | 17% | 34% |
| Kicked, hit, bit | 9% | 18% |
| Hit with some object
(or tried) |
12% | 19% |
| Beat up | 3% | 1% |
| Threatened with
knife og gun |
2% | 1% |
| Used knife or gun | <1% | <1% |
Source: "Violence in College Students' Dating Relationships" by C. K. Sigelman, C.J. Berry, and K.A. Wiles, 1984, Journal og Applied Social Psychology, 5, pp. 530-548. Social Psychology in the 90's (Kay Deaux, Francis C. Dane, Lawrence S. Wrightsman), page. 277
I came across another recent paper that measures domestic aggression against men (one of very few). This one concludes that the incidence of physical aggression is very close in both directions, but that woman- against-man aggression is significantly higher in earlier stages of the relationship, and nonsignificantly higher in later stages. Women are more likely than men to continue a pre-marriage pattern of aggression at least 2.5 years into the marriage. Within a relationship, physical aggression is typically unidirectional.
O'Leary KD. Barling J. Arias I. Rosenbaum A. Malone J. Tyree A. April, 1989. Prevalence and stability of physical aggression between spouses: a longitudinal analysis. Journal of Consulting & Clinical Psychology. 57(2):263-8.
False Rape Reports from Adults
From smiller@cap.gwu.edu Fri Aug 26 17:25:36 CDT 1994
Date: Mon, 22 Aug 1994 20:32:13 -0400
Subject: Crime Bill - Help!
Following is a letter I had published in the Washington Post that will shed a little more light on the "Child Safety Act." You may use any or all of it in your calls and/or faxes.
WASHINGTON POST: OP-ED [Letters] Mailed: March 29, 1994 PUBLISHED: April 6, 1994( This is the Post's Edited Version, as it appeared [sans footnotes] )
While Senator Wellstone writes eloquently of his concern about the violence committed against women, the language in his bill seems oblivious to the violence that women commit against their children. Statistics compiled by almost every state child protective service agency indicate that mothers abuse their children at a rate approaching or exceeding twice that of fathers: Texas 68 percent of parental child abuse is committed by mothers; Alaska percent; New Jersey, more than 70 percent; and in Virginia, 67 percent. Even in Minnesota, 61.6% of the parental child abuse is committed by mothers. A study of inner-city child abuse in Michigan found that 49% of the state's total confirmed child abuse was committed by single parent mothers.2 It is the children in these very homes that Senator Wellstone's bill would claim to protect. Protect from whom?
A recent Wall Street Journal perhaps explains why men's and women's violence against children, receive so little Congressional attention.3 During hearings on legislation purported to address domestic violence issues, persons concerned about violence against women were invited to testify, while persons concerned about the violence perpetrated by women against men and children were denied that right.
When Congress is allowed to hear only one side of the story, distorted legislation can follow. Senator Wellstone's "Child Safety Act" is an example of what can go wrong when only one side of an issue is heard.
We are quick to support any legislation that will protect our children. Senator Wellstone's bill fails to do so.
Stuart A. Miller - Senior Legislative Analyst American Fathers Coalition 2000 Pennsylvania Ave., N.W., Ste. 148 Washington, D.C. 20006False Allegations of Child Molestation and Abuse