Metafysikk

Aksistensialismens metafysikk legger stor vekt på bevissthet i motsetning til nesten alle andre teorier som ignorerer eller endog benekter at dette finnes.

• Bevissthet er oppfattelser/opplevelser av alle sanseinntrykk, forestillinger, tanker, følelser, drømmer osv. til en person på et tidspunkt.
• Ytre bevissthet er oppfattelser/opplevelser av sanseinntrykk på et tidspunkt.
• Indre bevissthet er oppfattelser/opplevelser av alle forestillinger, tanker, følelser, drømmer osv. til en person på et tidspunkt.

Følelser
Bevisstheten kan deles opp i sanseinntrykk og følelser. I denne tekst brukes ytre sanseinntrykk om ytre bevissthet, og indre sanseinntrykk om indre bevissthet bortsett fra følelser. Felles for alle sanseinntrykk er at de består av de samme enheter som f.eks. farger, lyder, lukter og følesansen men ikke følelser. Ordet følelse brukes nemlig om to forskjellige begreper. Det ene er følesans som f.eks. registrerer formen eller varmen til et objekt ved berøring, mens den andre betydningen er de opplevelser en kan få i forbindelse med sanseinntrykk, dvs. emosjoner. Disse er et delvis et resultat av hvordan en vurderer sanseinntrykkene og den fysiske kjemien. Følesansen registrerer ikke smerte om noe er for varmt. Dette er en emosjon som er resultat av følesansens signal om at noe er veldig varmt. Hvor vondt det gjør avhenger ikke bare av kjemien, men også ens oppfatninger av hva som skjer. Hvis en f.eks. vurderer en situasjon som farlig blir en redd, ellers får en ikke noen redselsfølelser om ikke kjemiske stoffer selv starter prosessen pga. f.eks. instinkter.

Kjemisk påvirkning og bevissthet
Kjemiske stoffer i kroppen fungerer i prinsippet som en forsterker i et stereoanlegg og kan forsterke både sanser og følelser. F.eks. stoffet LSD (Lysergic acid diethylamide) fungerer på denne måten, fordi det aktiverer mer av hjernen. Sanser som vanligvis er for svake til å bli registrert kan da bli oppfattet (f.eks. telepati om det er mulig, ref: Huston Smith: Forgotten Truth) . Siden kjemien er forsterkeren her, har gener mer å si for hva en person føler enn miljøet rundt seg. Følelsesstyrke mennesker med svært lik kjemi (f.eks. tvillinger) vil ifølge denne teorien lett få svært liknende handlingsmønstre selv om miljøet er forskjellig. Særlig emosjonene lyster, behag, ubehag osv. er lett påvirkelig av kroppens kjemi.

Det psykiske og psykofysiske
Når en skiller mellom det fysiske og bevisstheten får dette enorme konsekvenser for ens oppfatning av hva som tilhører det ene eller andre, og forholdet mellom disse:

• Psykiske er alt som innvirker på bevisstheten som ikke har fysisk årsak (heller ikke kroppen). Personligheten betyr nesten alt her.
• Psykofysiske er alt som innvirker på bevisstheten som har fysisk kroppslig årsak, det være seg sansemessig eller emosjonelt. Oppfattelsen av smerte i seg selv fra kroppen er psykofysisk (selv om det forut for dette har psykisk årsak. I dette tilfellet kalles det psykosomatisk).
• Psykisk følelse er en følelse som har psykisk årsak. Dette kan være et psykisk (følelsesmessig/emosjonelt) problem eller en lidelse (om det gjør noen syk). Dette er i praksis en kroppslig forsterket følelse (f.eks. nerveproblem om det er lidelse fordi det manifesterer seg i deler av kroppen). Dette kan f.eks. være glede, sorg, og redsel.
• Psykofysisk følelse er en følelse som har psykofysisk årsak. Dette kan være et psykofysisk (følelsesmessig/emosjonelt) problem eller en lidelse. Dette er i praksis en kroppslig forsterket følelse. Dette kan gi samme type følelse (f.eks. redsel) som det som har psykisk årsak, men i tillegg inkluderer følelser som har årsak i kroppen, som f.eks. smaken på god mat og drikke og hodepinen dagen etterpå. Selv om endel typer følelser har årsak i kroppen er det psykofysisk følelse og ikke fysisk følelse fordi det fysiske kan ikke ha følelser. Når en sier fysisk følelse mener en egentlig psykofysisk følelse.
• Psykisk følelsesstyrke er evnen til å takle/tåle psykiske følelser. Merk at en ofte bare skriver styrke isteden for det presise som er følelsesstyrke. Evnen til å tenke logisk har mye å si for å bli psykisk sterk for da retter en heller opp feil i personligheten enn å la seg styre av følelser som er resultat av at en tenker feil. Psykisk mot (ikke feighet eller dumdristighet, men en gylden middelvei) krever psykisk styrke.
• Psykofysisk følelsesstyrke er evnen til å takle/tåle psykofysiske følelser. Det er vanlig at psykofysisk styrke blandes sammen med psykisk styrke for å lure mange til å tro at en er psykisk sterk hvis en tåler fysisk smerte. Psykofysisk mot krever psykofysisk styrke.

En psykisk svak person blir meget lett manipulert av massepsykoser, blir lett såret og klager ofte over bagateller uten noen som helst fornuftig begrunnelse. Om noen aldri tør si meningene sine om det ikke er skadelig å si dem (f.eks. ulovlig) tyder dette på at personen er blant de psykisk svakeste. Merk at i noen kulturer er det mer akseptert å si meningen sin enn i andre, så dette påvirker hva psykisk svake tør å si. Med ytterst få unntak er de eneste som har nytte av f.eks. psykologer psykisk svake mennesker, fordi de trenger andre til å tenke for seg. Slike mennesker opplever kroppen som mye sterkere enn sin svake psykiske styrke, og har derfor ofte langt mer psykofysisk styrke enn en som er psykisk sterk. For psykisk svake er kroppen alt, og de mener de selv er kroppen. Et meget godt kjennetegn på psykisk svakhet er at en person forkaster muligheten av at mennesket er noe mer enn bare den fysiske kroppen. Dette avslører at de ikke verdsetter seg selv som noe mer enn kroppens verdi - m.a.o noe som skal dø. Et menneske som ikke viser søken etter noe utover det fysiske - er det mennesket som er på laveste nivå hva evnen til å tenke logisk angår.

Kroppen for psykisk sterke mennesker oppfattes derimot som relativt svak og dårlig kvalitet, og forholdet mellom kroppen og bevisstheten blir dermed nødvendigvis problematisk (ofte omtalt som følelsesmessig hengemyr eller kroppslig fengsel av filosofer). Psykofysiske problemer kan en i noen tilfeller få hjelp til å løse med Østens filosofi (det finnes noen ytterst få psykologer som lærer bort meditasjonsteknikker).

En gylden middelvei mellom psykisk og psykofysisk styrke det beste hva lykke angår for mennesket på kort sikt. Lykke er imidlertidig ikke mulig å oppnå i noen særlig grad som menneske fordi en tvinges av naturen til å spise for å overleve, en angripes av virus, bakterier, ens kropp er dødsdømt av naturlige årsaker - noe som kan medføre sterk dødsfrykt. Fornuften er derfor snarere en metode for å unngå ulykke enn å oppnå lykke mens en lever som menneske.

Egenskapen vilje

• Lykke er en tilstand med mer positive enn negative følelser, mens ulykke er en tilstand med mer negative enn positive. Det er her uspesifisert om denne tilstanden er kortsiktig eller langsiktig.

Vilje forutsetter bevissthet for å være virksom, og ingen som er bevisstløse har noen virksom vilje. Siden bevissthet ikke kan utledes fra organisk liv, kan en heller ikke utlede vilje fra det. Vilje er en grunnleggende egenskap for målrettede bevisste valg. Forutsetningen for at en skal velge er altså at det er noe en vil oppnå med det, dvs. at en har et bevisst mål. Før en har valgt noe mål å handle for å oppnå må det eksistere et grunnleggende innebygget mål i egenskapen vilje for at det skal være mulig å begynne å velge noe. Uten et slikt grunnleggende mål ville det ikke være noen hensikt å velge noe som helst noen gang. Ingen mål betyr ingen handling.

Hva viljens grunnleggende mål er avhenger ikke av situasjonen, for det ville bety at vilje er flere forskjellige ting avhengig av situasjon, hvilket strider mot prinsippet om at A er lik A og bare A. Hvis en spør om hvorfor en vil noe og spør hvorfor en vil dette igjen osv. ender en ikke opp utenfor egenskapen vilje, men derimot med viljens innebygde situasjonsuavhengige mål. Denne metoden forutsetter at en tenker over årsaken til de valg en gjør, ellers kan en ikke gi noen fornuftig forklaring. En person som ikke kan gi en fornuftig forklaring er styrt av følelser, dvs. det å oppnå positive og unngå negative - hvilket betyr lykke som mål selv om en ikke er klar over det.

Siden viljens grunnleggende situasjonsuavhengige mål er et bevisst mål, er det bevisstheten, dvs. sanseinntrykk eller følelser som representerer målet.

1. De spesifikke sanseinntrykk eller følelser en har til enhver tid som er avhengig av situasjonen kan ikke representere noe situasjonsuavhengig mål. F.eks. følelsene glede, sorg, redsel, sjalusi eller lyder, lukter, smaker, opplevelsen av å betrakte et kunstverk osv., er ikke situasjonsuavhengig. Disse er følgelig ikke innebygget som grunnleggende mål (for å oppnå eller unngå) i egenskapen vilje, som er like virksom selv om f.eks. hørselsansen ikke er der. Selv om flere personer sanser noe som er likt, kan de vurdere situasjonen forskjellig, og vurdering betyr at en må tenke og bruke forestillinger. Disse forutsetter at en har valgt å forestille seg noe for å oppnå et mål forut for disse forestillinger. Viljens grunnleggende mål kan derfor ikke være situasjonsavhengige forestillinger eller andre typer sanseinntrykk.
2. De faste naturgitte mengdeinndelinger av sanseinntrykk (forestillinger, sanser) og følelser (positive, negative) er situasjonsuavhengige. Det er meningsløst å si at en vil oppnå eller unngå alt mulig innhold av en type ytre eller indre sanseinntrykk. Ingen vil oppnå alt de sanser eller forestiller seg.

Denne utledningen har vist at vilje er egenskap for bevisst valg for å oppnå positive følelser og unngå negative. Sagt på en annen måte er vilje egenskap for valg av handling for å oppnå mest mulig lykke. Siden alle har ulike evner til å tenke langsiktig avhengig av situasjon er det individuelt hvor mange konsekvenser framover i tid hvert enkelt tar med i beregningen. Et langsiktig mål kan være å få fordeler i neste liv med å utsette seg for kortsiktig skade. Om handlingen i praksis medfører mer lykke eller ulykke er ikke relevant, da alle kan ta feil. De som ikke tenker langsiktig kan f.eks. bruke bort alle pengene sine på et spill på en dag, fordi de ikke har tenkt langsiktig over konsekvensene. Merk at for å unngå dårlig samvittighet og få god samvittighet og dermed positive følelser av å gjøre noe for andre er motiv nok for å gjøre det. Det er altså her først og fremst til egen fordel, selv om en ikke får noen fordeler tilbake fra andre.

Viljedeterminering
Viljedeterminismen er teorien om at viljen kan bli påvirket og styrt uavhengig av bevisste valg slik at en ikke kan velge å ikke la seg styre av en påvirkning, og derfor er en selvmotsigelse fordi vilje nettopp er definert som egenskap for bevisste valg. Siden det beviselig finnes en slik egenskap som bevisst velger er det mulig å lage etiske teorier som følge av dette faktum, noe som ellers ville vært umulig. Merk at det er vanlig å snakke om fri vilje når en egentlig mener fravær av årsaker. Dette er det samme som at ens handlinger er determinert (forutbestemt) av tilfeldige forflytninger til partikler. Viljen er ikke tilfeldig eller styrt av ytre påvirkninger, men determinerer seg selv.

Verdier
Standarddefinisjonen på verdi er noe som en handler for å oppnå eller beholde. Ifølge teorien om hva vilje er kan definisjonen på verdi angi hva det er en handler for å oppnå eller beholde. En verdi er noe som en har vurdert som noe som medfører mer lykke eller mindre ulykke, og antiverdi noe som en har vurdert som noe som medfører mindre lykke eller mer ulykke. Om denne vurderingen er langsiktig eller kortsiktig, logisk eller ulogisk sier denne definisjonen ingenting om. En rasjonell (fornuftig) verdi er en langsiktig verdi som er begrunnet logisk, og ikke er i konflikt med andre verdier. Kortsiktig lykke kan være et resultat av antirasjonelle verdier, men langsiktig lykke dvs. rasjonell lykke kan bare være et resultat av rasjonelle verdier.

De fleste mener at ting har «verdi i seg selv». Dette er et erketypisk eksempel på at de tillegger ting i seg selv følelser, uavhengig av følelsene til den som observerer tingen. Ting har bare verdi for et vesen med bevissthet, og det er det faktumet at denne vurderer ting rundt seg som gir ting verdi. For en maskin er alt verdiløst.

Mennesker som mener at viljen er forutbestemt og styrt av ytre påvirkninger benekter at det finnes følelser som er resultat av verdivurderinger når det passer dem. Denne teori forutsetter at en kan sanse følelser direkte som kunnskap og at de ikke i dette tilfellet er resultat av vurderinger. Denne antirasjonelle teori blander sammen følelser og det som ikke er følelser. På den måten kan de hevde at f.eks. følelsen av hva en liker av politiske oppfatninger kan sette seg fast slik at selv om en endrer sine verdivurderinger vil følelsene fra fortiden fortsatt sitte igjen der. Med andre ord hevder de at en kan like den politikk en har forkastet som feil fordi følelser ikke er resultat av bevisste vurderinger. Dette er eksempel på selvmotsigelser i viljedeterminismen, da enhver kan observere at mennesker kan forandre både følelser og meninger om dette.

Årsak og virkning
Årsaksbegrepet er noe som mange oppfatter fullstendig feilaktig. At A inntreffer (i alle eller mange observerte tilfeller) rett før B inntreffer, betyr ikke at A er årsak til B. En årsak må begrunnes slik at en kan trekke slutningen at det er A’s påvirkning som er delvis eller helt årsaken og ikke noe annet. Mye av astrologien bygger f.eks. på denne feilen, der en observerer at visse hendelser vanligvis skjer i forbindelse med posisjoner til stjerner og planeter uten at en kan påvise noen påvirkning fra disse. Sannheten er at slike antakelser er selvoppfyllende profetier, da mange mennesker handler ut fra den tro at det er en årsaksforbindelse, og på den måten handler slik at de simulerer at det er det.

Direkte og indirekte årsak
Forskjellen mellom direkte og indirekte årsak er viktig å merke seg for å forstå Aksistensialismen. Direkte årsak er det som genererer (endrer/lager/påvirker) noe. En kan forestille seg 10 dominobrikker stilt opp etter hverandre slik at alle faller etter tur når nr. 1 faller. Ta f.eks. brikke nr. 7. Den direkte årsaken til at denne faller er ifølge de fleste at nr. 6 dytter den ned når denne faller. Brikke 1 til 5 er da indirekte årsaker til at 7 faller. Ifølge Aksistensialismen er ikke den direkte årsaken til at 7 faller at 6 dytter den ned, men en kraft utenfor brikkene virker slik at når brikke 6 er kommet veldig nær brikke 7 så dytter denne kraften brikke 7 ned slik at det tilsynelatende ser ut som om 6 gjør det. Brikke 1 til 6 er her altså indirekte årsaker til at 7 faller. Dette prinsippet kan en sammenlikne med hvordan datamaskiner fungerer når en editerer dokumenter. Hvis en skriver inn ny tekst mellom eksisterende bokstaver gir det illusjonen av at de nye bokstavene skyver de gamle til hver side, men i virkeligheten er det hjernen i datamaskinen som gjør jobben. Allikevel er dette bare en indirekte årsak, for datamaskiner gjør ingenting uten at naturkreftene virker i dem.

Drømmer og virkelighet

• Virkelighet er alle størrelsesforhold mellom ting en sanser, og derfor opplever alle vesener i samme verden den samme virkelighet selv om de har ulike sanser og tolker dem forskjellig.
• Drømmer er en automatisk forestilling hvor signalene ikke går via sansene slik som er tilfellet for drømmer.
• Hallusinasjon er en drøm som overlapper virkelighetens sanser, dvs. opptrer samtidig.

Hvor befinner det som er bevisst - det tenkende jeg seg i forhold til det en observerer rundt seg i drømmen? Når en spør om hvor noe er, så mener en avstand og posisjon i samme tredimensjonale rom. Det er meningsløst å snakke om posisjonen til objekt A i forhold til B om ikke begge befinner seg i samme tredimensjonale system (verden). Svaret på hvor det tenkende befinner seg i forhold til den verden en sanser som en drøm er altså ingen steder. Spørsmålet er meningsløst.

Siden «drømmeverdenen» ikke eksisterer uavhengig av den som observerer den, men kun som bilder, forstår en at det som er bevisst (ikke den sansbare kroppen m.a.o) ikke trenger å selv eksistere som del av bildet for å kunne sanse/observere det. En kan forestille seg at absolutt alt som kan sanses fungerer på samme måte - det eksisterer bare som bevissthetsinnhold oppdelt i forskjellige verdenssystemer som ikke har noen plassering i rommet i forhold til hverandre. Teorien om at fysiske objekter ikke eksisterer i seg selv kalles idealisme, men dette er ikke det samme som en teori som skiller årsaken til det som observeres fra virkningen (fysiske objekter). Mange idealister benekter endog at ting har en årsak.

Mennesket
Mange har undret seg over hva et menneske egentlig er. Før en kan begynne å analysere dette må en først ha klarhet i en rekke grunnleggende begreper og danne nye ord som mangler i språket.

• Aksistens er det som genererer (lager/endrer/påvirker) sin egen bevissthet, og er det «tenkende jeg» (ikke tankene men den enhet som tenker disse tanker). Aksistens er altså ikke hva som helst som har bevistet, men er den enhet som lager denne bevissthet. Et mennesker har Aksistens men er ikke Aksistens. Det er viktig å ikke blande sammen definisjonen til Aksistens og Aksistensialismens teori om dette. I denne teorien skrives Aksistens med stor forbokstav, ellers med liten. Det finnes ingen andre ord i språket som dekker dette begrepet og er derfor helt nytt med denne filosofi
• Ånd er en persons tanker, evner, meninger og følelser som en person selv har valgt med viljen. Både de deler av ånden som er bevisste og de deler som på et tidspunkt er ubevisste har innvirkning på ånden.
• Personlighet er alle tanker, evner, meninger og følelser enten de er resultat av viljen (ånd) eller ikke. Alle mennesker har noe til felles som de selv ikke har valgt. Dette gjelder ikke minst kroppen og alle følelser den gir, men også psykiske evner som har med alt fra evnen til å løse matematiske oppgaver til evnen å huske ting.
• Hukommelse er lagrete tidligere bevissthetsinnhold til en person. Dette kan være alt fra å huske nummerskiltet til en bil for 50 år siden eller det som er mer aktuelt – personligheten. I likhet med at alt et menneske skriver ned av opplevelser på papir ikke er del av kroppen, er heller ikke alt mennesket "skriver ned" (husker) i hukommelsen del av personligheten fordi det virker ikke inn på denne i det hele tatt.
• Sjel er ånd og aksistens. Det er vanlig å blande sammen navn på kroppen som en får fra andre, og navn en setter på sjelen sin. Mennesket bør har to ulike navn – et for sjel og et for kroppen

Hukommelsen
Hvis Aksistens eksisterer uavhengig av kroppen er det ingen grunn til å hevde at hukommelsen er avhengig av denne kroppen. Dette kan sammenliknes med at hvis Aksistens var del av den biologiske hjernen ville det ikke være særlig sannsynlig at hukommelsen befant seg andre steder enn i den enhet som sanser (er bevisst), f.eks. beina. Det er meningsløst å lagre hukommelsen som en biologisk struktur hvis bevisstheten ble oppfattet av noe som ikke var det. Aksistens er ikke en biologisk struktur, og derfor er hukommelsen sannsynligvis men ikke nødvendigvis uavhengig av kroppen. Det en derimot kan si er at kroppen fungerer som ledningsnett for å gjenfinne hukommelsen. På den måten vil det gi inntrykk av at hukommelsen er lagret overalt for en som tror den er fysisk. Det er utallige ledninger som kan føre fram til samme enhet som er ikke-fysisk. Vitenskapen har heller ikke klart å ta vekk en del av den fysiske hjernen slik at noen mister deler av hukommelsen på den måten.

Bevissthet og prosesser
Aksistens er det samme for alle personer, men hver bevissthet fungerer som en selvstendig prosess til Aksistens. Prinsippet kan være slik at det utføres litt på hver prosess av gangen, dvs. det veksles mellom prosessene hele tiden. Siden bevisstheten til en person er en slik prosess, kan en si at Aksistens har flere bevisstheter, men ikke akkurat på samme tidspunkt. Dette er muligens et mer teknisk en filosofisk spørsmål, men at dette prinsippet med prosesser fungerer er datamaskiners virkemåte et uimotsigelig bevis for.

Historisk perspektiv
Overført til antikk gresk filosofi (som f.eks. bibelen er inspirert av på enkelt områder) kan en si at Aksistens er jeget («jeg er») i den første og siste person, begynnelsen og enden til alt, og det en gjør mot andre gjør en mot Aksistens. En menneske er en treenighet av Aksistens, kroppen som er i «verdensbildet» ytre bevissthet og gis vanlige personnavn av mennesker, og personligheten hvor det essensielle er ånden. Ideer som dette har blitt tatt fra filosofi og satt i religiøse sammenhenger der ingen forstår et ord av det. Religioner har filosofiske elementer og disse kan være sanne eller usanne. Det er disse elementene som er det essensielle og dette krever det innsikt i filosofi for å forstå hva er for noe og om de er sanne eller usanne.

Generatorsystem
I motsetning til et partikkelsystem der universet hevdes å være sammensatt av partikler som det som utfører kreftene, benytter Aksistensialismen et generatorsystem, der generatoren er drivkraften.

• Forflytning er forandring av posisjon fra et tidspunkt til et annet.
• Bevegelse er mengden av alle forflytninger fra et sted til et annet.
• Objektforflytning er forflytning av et objekt.
• Mengdeforflytning er forflytning av innholdet i en mengde. Typisk eksempel her er kopiering av et objekt fra en annen posisjon som erstatning for den andre som fjernes så hurtig at det gir illusjonen av samme objekt (alle film og TV skjermer fungerer på den måten som f.eks. forflytning av musmarkør)

Bevis for Aksistensialismen
For å bevise at Aksistensialismens teori er sann må følgende bevises:

1. Siden alt som sanses ikke eksisterer i seg selv, men bare er «billedpunkter», er objektforflytning av partikler (trinnvis eller kontinuerlig) en umulighet, selv om mengdeforflytning er mulig. Dette er forflytningsbeviset.
2. Partikler eksisterer bare i bevisstheten og ikke i seg selv. Dette er partikkelbeviset del 1.
3. Aksistens kan ikke settes sammen av partikler. Dette er simulerings og partikkelbeviset del 2.
4. Naturkreftene kan ikke bestå av partikler som er naturkraftbeviset.

Det er meningsløst å snakke om å reise i tid, fordi tid er en størrelse og ikke et sted. Å reise betyr å forandre sin posisjon. Dette tar naturligvis tid, men siden negative størrelser ikke finnes så kan ingenting ta negativ tid. Troen på negativ tid bygger på at en mener det finnes negative tall og derfor tror det finnes negative størrelser. Dette viser igjen hvordan nominalismen fører til at en ikke forstår virkelighetens natur fordi en mangler begreper om den.

Tiden oppfattes av et menneske i forhold til hvor mye en kan observere skjer. Diskuterer en filosofi eller driver med en aktivitet som krever at en tenker hele tiden, vil tiden i dette systemet gå tregt fordi det er en tidkrevende prosess. I forhold til verden rundt seg vil denne fly fordi i stor hastighet, men da en ikke fokuserer på denne vil en ikke merke dette. Hvis en derimot observerer ting som skjer fort i virkeligheten som f.eks. hvis en hopper ut fra et fly i fallskjerm vil dette oppfattes som mye lengre tid enn det faktisk tar. Nøkkelen til å forstå dette er definisjonen til tid som alltid måles mot en referanse.

Uendelig betyr ikke endelig i tid. Det som begynnes og avsluttes i tid etter hvilken som helst mulig måleenhet kan ikke være uendelig, da dette ville være selvmotsigende. Hvis en bruker en måleenhet for tid som antas å være «uendelig liten» som en gjør når en snakker om «kontinuerlig tidsendring» forutsetter denne teoretiske ubrukelige måleenheten at noe kan være uendelig på endelig tid. «Siden tiden er kontinuerlig så er objektforflytning mulig» er et ugyldig sirkelbevis hvor en forutsetter det en skal bevise. Matematisk kan x øke og øke uten å nærme seg en størrelse (divergere), eller nærme og nærme seg (konvergere mot) en størrelse som ikke kan nåes (grenseverdi). Det er meningsløst å sette x = uendelig stor eller liten, men en kan derimot si at når x går mot uendelig som ikke er en størrelse, men betyr øker uten stans, går f(x) mot 0 i uttrykket f(x) = 1/x. Merk at f(x) umulig kan bli 0 her, men bare nærme seg mer og mer. I et dataprogram kan en lage en rekke funksjoner, som f.eks. bølgefunksjonen f(x) = sin(x). Det er noen mennesker som forutsetter at fordi det finnes en slik funksjon, så finnes det uendelig antall funksjonsverdier også. Det finnes ikke flere funksjonsverdier enn en har regnet ut på et gitt tidspunkt, fordi ingenting er uendelig på endelig tid. En hvilken som helst kurve er bare endelig antall punkter som er regnet ut. En funksjon er bare en mulig prosess, og ikke noe som faktisk eksisterer på et tidspunkt. En prosess er når funksjonen utføres, f.eks. på en datamaskin i form av et program. Å påstå at det plutselig dukker opp funksjonsverdier av seg selv uten at noe lager det er å dikte opp at noe eksisterer fra løse lufta.

Partikler
I fysikken er det to mulige teorier om partiklers størrelse. Den ene teorien avviser at ting består av minstepartikler, fordi alt hevdes å være satt sammen av noe «uendelig smått». Men på endelig tid kan ingenting være uendelig lite eller stort. Å påstå at ting ikke er_ satt sammen av minstepartikler, er det samme som å si at ting er satt sammen av ingenting og dermed ikke eksisterer. I den andre teorien hevdes ting å være satt sammen av minstepartikler som igjen ikke er satt sammen av mindre partikler igjen. Dette betyr ikke at disse ikke kan deles (atomisme), men før de evt. gjør det kan de betraktes som en udelelig partikkel.

Universet og rommet
Universet er alle objekter som har avstander mellom seg. Rommet er intet annet enn alle mulige avstander mellom objektene, dvs. størrelser. Dette betyr at det er meningsløst å snakke om rom uten objekter. Ingen avstand i forhold til et annet objekt betyr per definisjon ikke i rommet i det hele tatt, selv om det kan påvirke noe i rommet på en gitt posisjon. Rommet kan ikke eksistere i seg selv, for det betyr at størrelser (her avstander) mellom objekter eksisterer uavhengig av objektene. Dermed forutsetter en at det finnes objekter og samtidig sier at dette er ingen forutsetning, m.a.o en selvmotsigelse. Tomrom eller vakuum betyr at det mellom to partikler i rommet ikke finnes noen andre partikler (partikkelløst område mellom andre partikler), og dette kan derfor ikke finner uten partikler. Den feilaktige oppfatningen at rommet kan være krumt betyr at en tror avstandene (m.a.o størrelser) mellom objekter er krumme. En «krum størrelse» er like selvmotsigende som en tung eller kort liter, og en lang eller krum kilo. En kilo kan ikke være krum, men en ting som veier en kilo kan være krum. En liter kan ikke være lang, men noe som har en liter som volum kan være langt. Å påstå noe annet er meningsløst. Det strider derfor mot logikkens prinsipp A er lik A at rommet er krumt. I Euklidsk geometri kan det derimot beskrives med et 3-dimensjonalt koordinatsystem som målestokk. Blander en sammen måten en beskriver noe på og hva som beskrives, setter en beskrivelse er lik det som beskrives. Det spiller ingen rolle om en beskriver rommet 3-dimensjonalt eller med et system som har 10 dimensjoner og krumme akser i forhold til Euklidsk geometri.

En posisjon er et gitt punkt i et system som beskriver avstander mellom ting (f.eks. et 2 eller 3-dimensjonalt koordinatsystem). Hver del av et objekt kan få sin egen posisjon, men som standard snakker en om referanseposisjon som er hvilket som helst utvalgt fast punkt på objektet. Et objekt kan derfor ha flere posisjoner avhengig av hvilken del av objektet en snakker om, men samme del kan ikke ha flere posisjoner samtidig i samme system fordi dette er selvmotsigende.

Tilfeldigheter
Det er en vanlig oppfatning at tilfeldigheter er mulig (dvs. handlinger uten årsak, som oppstår fra intet). Men ifølge logikkens prinsipp om at A er lik A, så er intet er lik intet. Å hevde at det er noe der det ikke er noe er en selvmotsigelse. Intet har ingen egenskaper til å gjøre noe. Mange kvantefysikere prøver å forklare partikkelteorien ut fra tilfeldigheter, og at en partikkel eksisterer flere steder samtidig i eller utenfor rommet. Slike selvmotsigelser er unødvendige hvis en forkaster den klassiske partikkelteorien fullstendig og regner med ytre eksisterende krefter som ikke er del av rommet.

Forflytningsbeviset
Anta at en partikkel eksisterer på en posisjon, og objektforflytter seg trinnløst fra posisjon p1 til posisjon p2 (forflytning betyr per definisjon endring av posisjon). Her spiller det ingen rolle om den forflytter seg rettlinjet eller i krum bane. Mellom posisjon p1 og p2 må partikkelen ha forflyttet seg mange ganger fordi forflytning medfører endring av avstand da det er ulike posisjoner. Partikkelen kan ikke ha forflyttet seg «uendelige forflytninger» for å komme frem til punkt p2, for uendelig betyr at det ikke er noen ende på forflytningene. Den bare nærmer og nærmer seg posisjon p2, men kan umulig nå den. Siden partikkelen faktisk kommer helt frem til punkt p2, og endog forbi det, må det være et gitt antall objektforflytninger som finner sted. Mellom posisjon n og n + 1 som er en svært liten avstand har partikkelen ikke vært, noe som betyr at den forsvinner til intet i posisjon n og dukker opp fra intet i posisjon n + 1. Dette betyr at forflytning umulig kan være trinnløs.

Allerede Zenon for over to tusen år siden beviste at objektforflytning av partikler var umulig. Det meste kjente beviset er Akilles og skilpadden. Da dette beviset er av gammel dato er det mulig at det ble oppfattet på annen måte før i tiden, men her skal en ta for seg den moderne tolkningen da dette ikke dreier seg om historie. Beviset viser at hvis en tar utgangspunkt i at partiklene i Akilles sin kropp som objekter forflytter seg, ender en opp i en selvmotsigelse. Zenon forklarte at dersom Akilles startet på posisjon p1 og skilpadden på p2 som var et lite stykke foran p1 måtte Akilles først løpe til p2 for å ta den igjen, men når Akilles var kommet dit var skilpadden kommet litt lengre til p3, og når Akilles var kommet til p3, var skilpadden kommet enda et lite stykke videre osv. Dette fører til en uendelig rekke med forflytninger. Senere har det kommet forsøk på å vise at Akilles kan ta igjen skilpadden, men disse såkalte «bevis» benytter seg av en grov matematisk feil som få har oppdaget. We define the sum of the infinite series to be the limit of its sequence of partial sums, provided that this limit exist (C.H.Edwards & David E. Penney: Calculus and analytic geometry, infinite series) lyder definisjonen på summen av en uendelig rekke. Det betyr at matematikken omdefinerer ordet sum i dette tilfellet til å være en grenseverdi til en sum og ikke en sum, dvs. det tallet en nærmer seg mer og mer etterhvert som en summerer en uendelig tallrekke. Hvis en i et resonnement bruker et ord schizofrent i flere betydninger kan en lett få noe som kalles ekvivokeringsfeil. De som mangler kunnskap om hvordan matematikken skal tolkes for å bli riktig, eller ikke forstår begrepsteori og logikkens prinsipper (m.a.o nesten alle) tror at ordet sum betyr det samme hele tiden i matematikken. Ifølge tolkeregelen i matematikken må 9/10 + 9/100 + 9/1000 ... = 1 tolkes som grenseverdien til (9/10 + 9/100 + 9/1000 ...) = 1 for at det skal bli riktig. Uten å skrive grenseverdi foran (lim) blir det så upresist og tåkete at praktisk talt ingen forstår at det må tolkes slik. Beviset for det er at praktisk talt alle (inkludert matematikere selv) tror at Zenons beviser er motsagt, men dette er resultat av feiltolkning pga. tåkete formulert matematikk. Gitt at matematikken er et system hvor en skal skrive med symboler presist om det ikke blir veldig tungvint å ikke gjøre det, er det direkte feil å skrive .9999... når det skal tolkes som lim .9999... Det blir da også nesten umulig å uttrykke .9999... uten lim foran som ikke er en grenseverdi men bare en tallrekke som begynner på .9999 og skal fortsette uten stans. Merk at denne tallrekken ikke er den samme som .99999... fordi denne begynner på ulikt antall 9-tall og vil derfor aldri bli lik en rekke som begynner på flere eller færre 9-tall. Hvis dette var tilfellet måtte en forutsette at det eksisterte uendelig antall 9-tall i begge tilfeller på endelig tid. Med lim foran blir det en grenseverdi og da er antall 9-tall irrelevant. Det som legges sammen her nærmer seg mer og mer grenseverdien 1, men denne kan en ikke nå. Siden det her er snakk om små partikler er nøyaktighet helt avgjørende. På mikroplan holder ikke tilnærmelser, slik det gjør når en regner på større ting. Slik de feilaktige matematiske formuleringer gjøres i dag, trekker praktisk talt alle feilaktige konklusjoner som følge av dette.

Med trinnvis objektforflytning (slik at en partikkel forsvinner på en posisjon og dukker opp på en annen) blir det derimot en endelig rekke som kan summeres, fordi det er et endelig antall forflytninger som finner sted. «Uendelig antall» forflytninger, dvs. at en ting har vært «uendelig antall» steder på endelig tid strider mot all logikk.

Det fører til en selvmotsigelse hvis en antar at et partikkel hopper fra den ene posisjonen til den andre uten å ha vært imellom. Hvis dette var tilfelle måtte partikkelen forsvinne til intet i en posisjon, m.a.o ikke eksistere mer. Og det som ikke eksisterer kan ikke skape seg selv ut av ingenting, fordi ingenting kan ikke skape noe. Ingenting er ingenting, fordi A er lik A. Det må eksistere noe som ikke er partikler som kan skape eller fjerne partikler på en posisjon. Dette er et klart bevis på at forflytning av et objekt er logisk umulig, og dermed er det også bevis for at partikler ikke kan gjøre noe som helst som f.eks. å skape noe som har bevissthet. Ta f.eks. to helt like objekter A og B på et tidspunkt, bortsett fra forskjellig posisjon. Hvorfor er ikke disse det samme objektet? Et objekt plassert i rommet har posisjon som del av sin identitet (hva det er). Ulik posisjon betyr at det ikke er samme objekt. For hvert nytt tidspunkt er det snakk om et nytt objekt.

En ting en observerer er ikke den direkte årsaken til det en observerer som en ting, men bare forskjellige «bilder» som genereres som bevissthetsinnhold mange ganger etter hverandre akkurat som når en drømmer. Det holder med ca. 25 bilder per sekund for at det skal gi illusjonen av at noe gradvis går fra en tilstand til en annen. Objektforflytning ville vært umulig å observere om det var tilfelle, fordi ingen objekter er 100% identiske på to forskjellige tidspunkter, og selv om de var det kunne ikke sansene fortelle om de faktisk var samme objekt eller en kopi. Partikler som er like på to tidspunkter ville forøvrig være for små til å kunne observeres hvis de kunne eksistere i seg selv. Faktisk finnes det ikke engang et dårlig argument for at objektforflytning er mulig. Det er 100% spekulasjon.

På grunnlag av Aksistensialismens teori om Aksistens som den direkte årsak, trenger ikke denne å forflytte seg for å generere en rekke påfølgende bilder, og problemet er dermed løst. Teorien om at det som sanses eksisterer i seg selv, er en primitiv holdning som kan sammenliknes med de som ikke forstår seg på teknikk, og påstår at det sitter et menneske inne i en billedskjerm og snakker. Sannheten er at bildet genereres av en generator, og oppdateres så ofte at det gir illusjonen av sammenheng mellom prikkene på skjermen. Med f.eks. to skjermer kan en gi den perfekte illusjon av dybde i tillegg. Dette er prinsippet for virtual reality.

Simuleringsbeviset
En kan tenke seg at en kjenner alle naturkrefter og posisjoner til alle partikler, og at Aksistens består av partikler og naturkrefter, og regner ut alle forflytninger og dermed alle tanker til et menneske. Ta gjerne med tilfeldigheter i utregningen selv om det er umulig - for så å regne ut hvordan et menneske kunne tenke og bevege seg (i teorien er det da en liten sannsynlighet for at en regner med samme tilfeldigheter som en antar naturen selv har operert med). Kan en så teoretisk regne ut at et menneske kunne tenke «jeg er bevisst»? Noe som har bevissthet er ikke del av ens utregninger med tall på papiret, for tall bare beskriver størrelser og i seg selv ikke har bevissthet. Dermed kan en heller ikke regne ut at en menneske kunne tenke «jeg er bevisst» fordi begrepet bevissthet bare får mening for noe som faktisk har bevissthet. At en kan teoretisk regne ut alle påvirkninger på partikler men ikke noe som har bevissthet, betyr at partikler ikke kan være den direkte årsaken til dette.

Vanligvis er simulering mest relevant i forbindelse med datamaskiner og deres programmer. Her er det viktig å være klar over at et dataprogram faktisk ikke utfører noe som helst. Det er bare instruksjoner representert med tall. Et dataprogram kan derfor ikke ha bevissthet. Først når et program kjøres på en maskin kalles det en prosess, og først da utføres det operasjoner. Både et program og en prosess består bare av en rekke data som kan representeres som tall (partiklene her er av typen bits som har tilstand enten 1 eller 0). En datamaskin kan derfor ikke gjør mer enn det partiklene den er satt sammen av kan gjøre.

Naturkraftbeviset
Hvis partikler utøver naturkreftene må disse kunne påvirke andre partikler selv om det ikke er noe som helst mellom dem. En «kraft» består ikke av partikler fordi hvis den gjorde det så måtte det være en kraft som binder disse sammen igjen osv. i det uendelige. Siden en kraft ikke er partikler, kan den ikke eksistere på noen posisjon i rommet, for posisjon er bare meningsfullt for ting, dvs. partikler som kan plasseres der. Å si at en partikkel kan påvirke en annen med en kraft, er det samme som å si at på en posisjon i rommet mellom disse er det en kraft som har null størrelse og utstrekning i rommet (fordi det ikke er partikler), hvilket betyr ingenting for null størrelse i et rom er meningsløst. Det må altså eksistere krefter utenfor rommet som påvirker det i rommet, men hvis sistnevnte eksisterer uavhengig av den som observerer det, må kreftene virke gjennom rommet og dermed i rommet for å nå en partikkel der. Dette er en selvmotsigelse fordi en kraft som nevnt ikke kan eksistere i rommet.

Antar en at naturkrefter ikke eksisterer i det hele tatt, men alt er som biljardkuler som støter mot hverandre i kjedereaksjon, medfører det et problem. Ingen partikkel kan begynne å bevege seg selv, og derfor må det finnes en første beveger som selv ikke er bevegelig. Allerede Aristoteles påpekte dette faktum. «Uendelig antall» forflytninger på endelig tid er en umulighet.

Aspect forsøket
- Phys. Rev. Lett. 49. 1804 (1982), A.Aspect, J.Dalibard, G.Roger.
- Bell’s theorem and the Curious Quest for Quantum Reality, F.David Peat, Contemporary Books, Chicago 1990
- Quantum Reality, Nick Herbert, Anchor Press/Doubleday, New York 1987

Aspect  forsøket i fysikken sannsynliggjør at det er noe som ikke er del av universet som påvirker det som skjer. I 1981-82 kunne den såkalte Aspect gruppen ledet av den franske fysikeren Alain Aspect fortelle at de hadde gjennomført den forsøksserien som vitenskapen hadde ventet i spenning på i 55 år. Senere er lignende forsøk med samme resultat gjennomført av andre, blant annet på John Hopkin-universitetet i USA. Eksperimentet gjøres med at to fotoner skytes hver sin vei etter en annihilasjon. Annihilasjon er et uttrykk for den omdannelse til f.eks. elektromagnetisk stråling som skjer når en partikkel møter sin antipartikkel. Elektronets antipartikkel er et positron, og når disse møtes danner de i løpet av titusendels mikrosekund et positronium i en symmetri-tilstand som kan gå over til strålingskvanter. Positroniumet er et kjerneløst atom hvor elektronet og positronet kretser lynraskt rundt hverandre, før de forsvinner og isteden danner to lyskvanter eller fotoner. Disse vil da danne et symmetrisk par med motsatt bevegelsesretning, og motsatt polarisasjon. Polarisasjon er hvordan en bølge svinger/vibrerer i forhold til retningen. F.eks. plan-polarisasjon betyr at bølgen svinger/vibrerer i et plan, og kan dermed bli stoppet av et filter med vinkelrett (omvendt) polarisasjon på dette planet.

De to fotonene er symmetriske tvillinger, dvs. at de har motsatt polarisasjon . Et fotons bevegelsesretning og polarisasjon er ubestemte muligheter til det treffer noe og dermed får disse egenskaper bestemt. Med en gang det ene fotonet har fått sin polarisasjon fastlagt på et bestemt sted, får det andre samtidig bestemt sin. Det kan da bare befinne seg på motsatt side av utskytningsstedet, og det har da nødvendigvis en polarisasjon motsatt av det første. Den påvirkningen og fastleggingen av polarisasjon som skjer med det ene påvirker den andres uten at dette har vært rørt. Dette er hva kvanteteorien forutsetter, og som forsøket skulle bevise eller motbevise. Spørsmålet er om en kan påvirke det ene fotonet bare med å måle det andre etter at de er helt adskilt. For å avgjøre dette brukes to polarisjonsfiltre. Når et foton går gjennom et slikt filter, blir dets ubestemte polarisasjon fastlagt av filterets polarisasjon. Fotoner som har fått sin polarisasjon bestemt blir stoppet av et filter med motsatt polarisasjon. Først settes filtrene til en polarisasjon og fotonene skytes ut. Straks registreres treff i bokser bak begge filterne. Så endres filterne. Da blir det treff bare i den ene boksen! Det andre må da ha fått sin polarisasjon bestemt idet det første passerte sitt filter. Endres det filteret som fotonene treffer først, påvirker det akkurat samtidig uavhengig av avstand og tid de andre fotonenes polarisasjon som treffer det andre filteret senere, ifølge eksperimentet. Aspect gruppen klarte også å bestemme det ene filterets polarisasjon etter at fotonene var skutt ut og før de traff filteret. Resultatet var det samme.

Finnes det en kraft uavhengig av universet som påvirker alt som skjer uavhengig av tid og avstand, forklarer dette hvordan det kan være forbindelse mellom fotoner slik Aspect forsøket viser. Fotoner hevdes å ha konstant hastighet i vakuum i forhold til enhver ting som beveger seg. Aspect forsøket viser at et fotons egenskaper og posisjon ikke er bestemt før det treffer noe fysisk. Det eksisterer ikke i seg selv i det hele tatt - bare som utallige beregnede muligheter hvorav bare de passende muligheter med rett hastighet, polarisasjon osv. i forhold til omgivelsene plukkes ut av en kraft uavhengig av universet. Det hele dreier seg om et prinsipp for gradvis bestemmelse/beregning, slik at fotonet uavhengig av observasjon bare er en rekke data som behandles av naturkreftene på samme måte som en datamaskin behandler informasjon. Partikkelens endelige eksistens i rommet som objekt er utelukkende en billedlig fremstilling (visualisering) av det som er beregnet. Beregningen fortsetter uavbrutt uavhengig av observasjon selv om det visualiseres i form av sanseinntrykk på et tidspunkt. Siden partikkelteorien er så utbredt er det viktig å spørre om en med partikkel mener visualiseringen eller årsaken til denne visualisering som er beregningen utført av naturkreftene. Snakker en om beregningen er energi (evne til å utføre eller bruke krefter) og masse relevante faktorer, ellers ikke. Fysikkens oppgave er å forklare det som kan observeres med å finne fram til årsakene, dvs. forklare hva naturkreftene gjør.

Elektroneksperimentet
Er det slik at prinsippet om gradvis bestemmelse gjelder på partikkelnivå, skulle en forutsette at ikke bare fotoner, men f.eks. elektroner oppfører seg i overensstemmelse med dette. En enhet som et elektron kan betraktes på to motsatte eller komplementære måter. Dette er komplementaritetsprinsippet. Det kan fanges opp og registreres som en partikkel på et bestemt sted, men det beveger seg ikke som en partikkel langs en gitt bane. Inntil det er registrert og stedsbestemt har det en like ubestemt plassering som en bølge. Bølgeinteferens (samspill mellom bølger), kan observeres når en kaster to like steiner i vannet et stykke fra hverandre. Ringbølgene etter kastet vil da møtes og gå i hverandre. Der hvor bølgetoppene møtes vil de forsterke hverandre til en dobbeltbølge. Det stedet hvor bølgetopp møter bølgebunn skjer det motsatte - de opphever hverandre. Resultatet blir et bølgemønster med striper av stille vann imellom. Det samme kan skje når to lysstråler med samme bølgelengde møtes. På en fotoplate danner bølgesamspillet lysstriper hvor de har opphevet hverandre. Elektroneksperimentet  («Feynman Lectures on Physics» Vol. 3) går ut på at en skyter enkeltelektroner gjennom en dobbeltspalte og registrerer treff på en fotoplate bak. Siden elektronet ikke følger bestemte baner kan en ikke si hvilken spalte elektronet kommer til å gå gjennom, bare at det treffer en av spaltene. En skulle vente at det kom en noenlunde jevn tåke av treff i fotoemulsjonen bak hver av spaltene, men her skjer det noe som er ubegripelig ut fra oppfatningen av at elektronet har noen selvstendig eksistens. Det dannes et tett stripemønster, dvs. et inteferensmønster av alle enkeltpartiklene. Siden det bare ble skutt ut et elektron av gangen er det bare en mulighet her - elektronets utallige muligheter må ha samspillet med hverandre. Elektronets muligheter har ikke blitt beregnet av naturkreftene til å gå gjennom en spalte, men mellom begge samtidig! Mulighetene påvirker hverandre før en mulighet (bak en av spaltene) blir valgt for å fastlegge posisjonen. Dette skjer ikke før den beregnes til å treffe noe et bestemt sted. Partikkelens plassering i rommet skjer først etter dette.

Partikkelbeviset del 1
En eksistent er en udelelig minstedel. En bevissthetseksistent er en minstedel av bevisstheten, og er f.eks. en så liten grønn prikk at å gjøre den mindre ville medført at den ikke ville vært sansbar lenger (det er ca. tusen slike på en tomme for vanlig leseavstand)

Det går ikke an å sette sammen en type bevissthetseksistent for å skape en annen type, fordi en bevissthetseksistent er en udelelig minstedel som ikke er satt sammen av mindre bevissthetseksistenter. Det blir f.eks. ingen lyd av å sette sammen fargeprikker. Uansett hvor mange bevissthetseksistenter en setter sammen i en struktur, er det fortsatt bare en struktur av slike bevissthetseksistenter, selv om strukturen kan tolkes som f.eks. et menneske. En kan forestille seg punkter på et papir sammen på en slik måte at det likner bildet av et menneske. Noen kan tolke bildet som et menneske, mens andre tolker det bare som fargeprikker satt sammen i et mer eller mindre ubestemmelig mønster.

Når en beskriver noe bruker en symboler for å forklare hvordan en forestilling av noe skal være, slik at en ikke trenger å hente fram objekter for at andre skal forstå hva en snakker om. Det som en ikke kan sanse eller forestille seg kan en ikke beskrive, dvs. si noe om i seg selv. Alt som beskrives er derfor noe som er sanseinntrykk (kan sanses eller forestilles), hvilket betyr deler av bevisstheten som er sammensetninger av bevissthetseksistenter. Alle former for strukturer (jordkloden, atomer, mennesker osv.) kan deles opp i partikler, dvs. små enheter som er satt sammen. Å beskrive partikler med størrelser, posisjoner, form eller masse for å danne seg en forestilling av dette - for så å si at de ikke bare er sanseinntrykk (som består av bevissthetseksistenter), er å beskrive slike og samtidig påstå at de ikke er det. Dette strider mot prinsippet om at A er lik A og bare A. En partikkel er derfor intet annet enn sanseinntrykk.

Partikkelbeviset del 2
Aksistens (noe som er bevisst) er ikke laget av partikler fordi disse er bare sanseinntrykk. Forsøk på å forestille seg og forklare «årsaken til Aksistens» må nødvendigvis basere seg på tro og feilaktige slutninger, for Aksistens er ikke del av men genererer en verden med årsaker, tid og rom. Selv om partikler ikke bare var sanseinntrykk kunne ikke Aksistens eller bevissthet være resultat av dette, fordi partikler er bare partikler og forflytning er bare forflytning. Å påstå at mange partikler er noe annet enn bare mange partikler, er å benekte at A er lik A og bare A. Mange prøver å forklare «årsaken» til lyd med trykkbølger, dvs. posisjoner til en rekke partikler ved ulike tidspunkt. Feilen en ofte gjør her er å blande sammen direkte og indirekte årsak. En kan ikke regne seg fram til sanseinntrykket lyd bare ved å beskrive endringer av posisjoner til partikler. Den direkte årsak som lager det som oppfattes som lyd kan derfor ikke være de partikler som kun er indirekte årsaker. Siden det ikke kan oppstå bevissthet pga. endring av posisjoner til partikler i rommet, kan ikke den direkte årsaken til bevissthet eksistere i rommet.

Konklusjonen er at partikler, celler osv. bare er bevissthetsinnhold som ikke er i stand til å gjøre noe som helst. Hvis en synes det er for utrolig at noe er i stand til å skape en illusjon av en verden slik en sanser den bør en tenke på dette: Er det ikke «uendelig» mer utrolig at en biologisk hjerne ved praktisk talt tilfeldige mutasjoner skal kunne utvikle evnen til å lage f.eks. drømmer som oppfattes som like virkelige som den verden en sanser? Noe som genererer en verden en kan bevege seg fritt i med perfekte detaljer med matematisk korrekt rotering, skygger, perspektiv osv. er noe som umulig kan oppstå ved «tilfeldige» mutasjoner. Dette er dessuten fullstendig unødvendig for å leve. Å tro at kompleks orden kan oppstå fra kaos, er å tro at verden er enklere enn den er. Ut av nesten ingenting kan det ikke plutselig oppstå noe som kan utføre svært avanserte utregninger i overensstemmelse med matematikkens og logikkens prinsipper. Selv det at fysiske objekter skal kunne oppstå på denne måten er en tvilsom påstand. Sjansen for en så vellykket endring av arvestoff til et vesen, for at etterkommere av denne har en fordel som i løpet av rimelig få generasjoner tar over for de andre individene av arten, er praktisk talt lik null. Den som kommer med slike dristige påstander må i praksis bevise at det faktisk har blitt observert. Det må bli utallige av disse totalt usannsynlige mutasjonene for at en lavtstående art skal utvikle seg til en annen art, f.eks. kroppen til et menneske. Selv om dette kan sannsynliggjøres er det i det minste langt mer sannsynlig per observasjon at Aksistensialismens teori om hva Aksistens er, og ingen tilfeldig kjemi er den direkte årsak til alt som har med bevissthet å gjøre. En teori som ikke er i overensstemmelse med observasjoner må forkastes. Evolusjonistene er partikkelmystikere som tillegger kaos evner som mangler statistisk grunnlag eller er diktet opp fra fri fantasi. Partikkelmystikk har blitt overtroen på sjelens død.

Meningen med livet
Det er 5 grunnleggende innsikter som mennesker skal ha, der en kan tenke seg nr. 1-4 som hjørnene i bunnen i en pyramide, og nr. 5 som toppen som er vanskeligst å oppnå:

1. En har forstått hva langvarig kroppslig smerte er for noe, både i form av direkte smerte fra kroppen og ubehagelige minner om dette.
2. En har forstått at en aldri må forkaste det logiske med vilje. Dette forutsetter nivå 1, fordi en forstår ikke viktigheten av dette før en oppdager de grusomme konsekvensene av å gjøre denne feilen (krig er bare et av eksemplene)
3. En har forstått at en alltid må gi fornuften tid til å avgjøre hva som er logisk i en situasjon som kan ha betydning for ens liv. På kort tid kan fornuften tie. I en presset og/eller ukjent situasjon er det meget lett å la seg styre av følelser (evnt. stole på fremmede) og ikke gi fornuften tid til å tenke. Dette er visdomsnivået, og ifølge Aksistensialismen det målet som er meningen med livet som menneske. Denne forståelsen bygger på metafysikken og forutsetter at mennesket har en udødelig sjel. Hvis livet har en mening er det eneste logiske nettopp å lære å tenke logisk, for ellers ville det vært meningsløst å ha en kropp som kunne oppleve smerte hvis meningen bare var følelser hvor lykke er det grunnleggende en ønsker.
4. En har forstått at ens grunnleggende mål for alt en gjør om en har følelser, er alltid å bevisst handle for å oppnå lykke for en selv, og dette målet er del av hva en er og kan ikke endres. Dette er helt fundamentalt for å forstå hvilken etikk som strider mot menneskers ”natur” eller er i overensstemmelse med dette. Dette nivået trenger krever ikke at en må ha en fysisk kropp, men at en har hatt det.
5. En har forstått at en alltid kan bearbeide og glemme ubehagelige minner om kroppslig smerte, selv om dette tar noe tid. Denne innsikt er uhyre viktig, fordi ordet "håp" betyr at noe kan forandres til det bedre. Fravær av håp er den verste pine en sjel kan ha (med eller uten fysisk kropp). Mat er kroppens energi, men håp er sjelens energi. For å oppnå dette nivået må en har overvunnet nivå 1 fullstendig og dermed oppnådd en indre ro i sjelen. Dette nivået trenger krever ikke at en må ha en fysisk kropp, men at en har hatt det. Nøkkelen til dette nivået ligger i å kunne befri ens bevissthet fra å være bundet til tanker om den fysiske kroppen, og dette er praktisk talt umulig å forestille seg mens en har en slik kropp da hele livet først og fremst nettopp handler om en sådan. Dette leder en til Utenfor Kroppen Opplevelser