Aksistensialismen © 1999 Radikal.net - Versjon 4.5
Artikkelen bygger på Psykopati og altruisme og Sosialismen

Hva er narkotika?
Narkotika er et ord som ikke er definert kjemisk, og omfatter i praksis russtoffer som er ulovlige. På den måten kan en kalle hva en måtte ønske for narkotika så lenge det er et kjemisk stoff folk bruker og gir en rusvirkning. Ordet defineres derfor i denne artikkel som et russtoff som er ulovlig. Det betyr ikke at stoffet er ulovlig i alle sammenhenger, som f.eks. om det skrives ut som resept av leger. Selve ordet narkotika kommer fra narkose, som betyr søvn.

Psykisk og fysisk avhengighet
Ordet "avhengighet" brukes svært forskjellig fra person til person. Det er ingen allmenn enighet verken blant leger, politikere eller noen andre om hva en legger i dette ordet og aller minst hvordan det måles. En definisjon kan f.eks. være hvor vanskelig det er for brukeren å slutte med stoffet. Noen mennesker snakker om avhengighet også for de som ikke ønsker å slutte med å bruke et stoff.

Avhengighet som ofte kalles psykisk kan ha fysisk årsak og allikevel oppleves i form av angst, frykt eller depresjoner i en periode etter at en har sluttet med stoffet. Har en brukt det over svært lang tid kan det ta flere måneder før slik fysisk avhengighet gir seg. I hjernen finnes det en rekke stoffer (f.eks. serotonin) som brukes for å kommunisere mellom nevronene (hjernens nerveceller), og kalles signalsubstanser eller nevrotransmittere. Alle stoffer som kan føre til fysisk avhengighet virker på en signalsubstans i hjernen som heter dopamin. Disse stoffene blir vanligvis aktivert når primærbehov blir tilfredsstilt som f.eks. sult og tørst. Med kunstige stoffer kan samme steder aktiveres i mye sterkere grad. Når nervesystemet blir overstimulert av et stoff, vil det nedregulere sin egen produksjon og antall mottakere (reseptorer) av stoffet. Det skjer en homeostase: Kroppen prøver å holde et visst nivå av stoffet konstant, og det tar tid å regulere opp igjen det antallet reseptorer en trenger. Resultatet er f.eks. depresjon til den kjemiske balansen har blitt gjenopprettet. Det som kalles for psykisk avhengighet er som oftest det faktum at en lengter tilbake til rusen fordi det meste blir kjedelig i forhold. Dette er identisk fenomen med å lengte tilbake til en fin ferie en har hatt, eller å ha kjæreste om en ikke har det lenger. Skulle en forby et stoff fordi det gir en positiv opplevelse en lengter tilbake til, kan en i prinsippet også forby folk å ha kjæreste og dra på ferie og alle andre fine opplevelser som kan være forbigående. Hvor stort problemet med psykisk avhengighet er avhenger av personlige verdivurderinger i forhold til andre ting i livet som igjen avhenger f.eks. at  hvor kjedelig liv en har og psykiske problemer en prøver å drukne. Skyver en vekk bakenforliggende problemer en tid med stoff, kan disse dukke opp igjen senere enda sterkere om en slutter med stoffet. På den måten er det mange som feilaktig gir stoffet skylden for en vanskelig livssituasjon de hadde før de begynte med stoff. Når noen sier de vil slutte men ikke klarer det, mener de enten at de ikke takler den kroppslige avhengigheten med å slutte (noe som er mindre problematisk), eller at de vil slutte bare om de klarer å legge forholdene til rette for det. I siste tilfelle vil de altså ikke slutte i den situasjonen de bruker stoff, for av to onder så er stoffet det beste og derfor føler et "sug" etter å få mer stoff. Det er altså direkte feil at de vil slutte i dette tilfellet, og avhengighet er derfor noe positivt.

At noen kan miste sin vilje og være styrt av stoff (en versjon av psykisk avhengighet) er en myte da viljedeterminismen er feil. Altfor ofte legges skylden på andre problemer over på narkotika som syndebukk. Kroppen kan determineres og bli avhengig av stoff for en kortere periode, men det er alltid mulig å velge å slutte med stoff. Det er direkte løgn av bruken av svake stoffer fører til bruk av sterke stoffer. Det er like feilaktig som å si at bruken av alkohol fører til bruk av sterke stoffer også. At de som bruker sterkere stoffer begynte med svakere stoffer er like lite relevant som å påpeke at de også begynte med tobakk og/eller alkohol. Undersøkelsen av hvor mange som bruker cannabis i de ulike land viser ingen sammenheng mellom svake og sterke stoffer, da det f.eks. I Nederland hvor svake stoffer er lovlig er det 1.7 per. 1000 innbygger som bruker harde stoffer, mot 2.7 som er gjennomsnittet i Europa.

Etikk og misbruk
I kollektivismen som bygger på ofringsmoraler betraktes alle mennesker som viljedeterminerte og like idioter som f.eks. ikke kan vurdere om det er flere negative enn positive virkninger på langt sikt med å bruke skadelige stoffer. Bare dette er misbruk. Det er ikke misbruk å bruke stoffet på en måte som medfører mer positive følger enn negative, og det er viktig å være klar over at det er misbruk som er et problem og ikke vanlig bruk. Selv om det er snakk om misbruk bør alle ha rett til å skade seg selv fordi en ikke er slaven til noen andre, så argumentet om at avkriminalisering av f.eks. narkotiske stoffer fører til mer misbruk er totalt irrelevant for hva som burde være lov eller ikke. De etiske sidene av narkotikadebatten behandles ikke av et eneste medium i noen land, for nesten ingen er i stand til å tenke på muligheten at mennesket har rett til å bestemme over sin egen kropp. Dette er en følge av altruismen der en har lært at en skal ofre seg for andre, og psykopatene er jo glade for at flertallet vil ofre seg for nettopp disse i praksis, noe som hele historien er et vitne på. Argumentet om at det kan bli flere som misbruker stoff om det avkriminaliseres er ikke bare moralsk forkastelig, men også fullstendig feilaktig stilt. En kan jo si det samme om alt mennesker bruker fra matvarer, tobakk, alkohol til biler. En kan f.eks. forby biler og så spørre om garantier for at det å avkriminalisere bilkjøring ikke vil føre til flere bilulykker. Spørsmålet en derimot kan stille er om  noe er vesentlig mer skadelig enn andre ting i samfunnet om en bare skal undersøke de praktiske konsekvenser og ikke bry seg om retten til å bestemme over egen kropp som i dette tilfellet ville gjort alle slike pragmatiske argumenter overflødige.

Da viljedeterminismen er fullstendig feilaktig har ikke selger ansvar for de som evt. måtte misbruke stoff, så sant kjøper er gammel nok til å forstå hva denne kjøper. Sosialister prøver alltid å tillegge ansvaret på de med mest penger, og det er ikke noe unntak i dette tilfellet.

Historie
Før 1914 var narkotika legalt i de fleste vestlige land, og bruken var utbredt uten at problemene ble ansett som store. I 1887 brukte engelskmenn gjennomsnittlig en mellomstor dose med morfin i uken (ca. 10 mg). Iowa hadde i 1880 hele 3000 opiumsbutikker. Kokain var vanlig i bruk, men allikevel viser søk i New York Times sitt register at det ikke var en eneste artikkel om negative virkninger mellom 1895 og 1904, de årene da restriksjonene var minst og bruken størst.  I 1901 kom det første forslag i en delstat (Colorado) om at en måtte ha resept for å kjøpe morfin, kokain, vin og sprit”. Før 1903 innehold Coca Cola kokain, og dette ble forbudt. I 1909 ble det forbudt å importere opium til USA, og særlig leger går i spissen for å minske tiljengeligheten på dette stoffet på den første opiumkonferansen i Haag. Norge fulgte etter med tilsvarende forbud 4 år etterpå. I 1921 var sigaretter ulovlig i 14 av USA sine delstater, og fra 1920-1933 var det forbud mot brennevin. Forbudet mot dette gjaldt også Norge i årene 1916-1927. Hasj ble forbudt på 30 tallet i USA, og i Norge ble det i 1930 ulovlig å produsere, omsette eller være i besittelse av cannabis. Før 1964 var maksimumsstraffen for narkotikaforbrytelser i Norge 6 måneders fengsel, uten at det skapte noen flere brukere eller misbrukere av den grunn. I dag er maksimumsstraffen 21 års fengsel.

Hvor mange bruker stoff i dag?
85 millioner Amerikanere har brukt eller prøvd illegal narkotika, mens det er1 million brukere av kokain og under 1 million brukere av heroin. 5 millioner bruker av marihuana. I Danmark har 25% prøvd cannabis, og ifølge Danmarks Helseadministrajon har 5% brukt det siste år, og 2% (100.000 mennesker) har brukt det siste måned.1-3% har prøvd harde stoffer som amfetami, kokain og heroin, mens en regner med bare 0.2-0.4% som bruker slike stoffer regelmessig. Ifølge Paul Flynn i The Independent har 50 prosent av unge kvinner og 70% av unge menn brukt cannabis i Storbritannia. I Norge viser en spørreundersøkelse av 3000 ungdommer fra 14 til 16 år i Akser og Bærum at 25% røyker hasj, og synes ikke dette er verre enn å drikke alkohol. Kriminalforebyggende koordinator i Bærum, Wenche S. Wiig, sier dette er oppegående ungdom, som er ressurssterke og skolesterke. I 1992 hadde 17,3 prosent av Oslo-ungdom på 15-20 år prøvd cannabis, og 2,2 prosent prøvd amfetamin. Nå i 1998 har flere enn hver fjerde brukt cannabis, mens tallene for amfetamin er mer en tredoblet. 7,1 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo har brukt amfetamin, mens 5,1 prosent har prøvd ecstasy en eller flere ganger (kilde: SIFA som hvert år foretar en undersøkelse om ungdom og rusmidler).

Både når det gjelder politikk og lovgivning skiller en i Nederland skarpt mellom svake og harde stoffer på den helserisiko bruken medfører. Besittelse av svake stoffer opp til 5 gram (1999) til personlig bruk forfølges ikke strafferettslig. Et hovedelement i denne liberale politikken er ønsket om å atskille markedet for svake stoffer fra markedet for harde stoffer, slik at de som bruker svake stoffer ikke så lett komme i kontakt med de harde stoffene. Grensedragningen mellom harde og svake stoffer er basert på helserisiko. De harde stoffene inkluderer heroin, kokain og XTC. Som svake stoffer regnes cannabisstoffene marihuana og hasjis. De svake stoffene kan kjøpes i såkalte coffee shops. Det er en slags kafe hvor en kan få kjøpe inntil 30 gram svakt stoff pr. gang. sentralt spørsmål er hvorvidt den liberale politikken når det gjelder svake stoffer fører til mer bruk av harde stoffer. Her svarer nederlenderne et definitivt nei. Bare en liten prosentandel av de som bruker svake stoffer går over til harde stoffer. Undersøkelser viser at forsøkene på atskille markedene for harde og svake stoffer har ført til at brukerne av svake stoffer holder seg borte fra de sterke stoffer. Det viser seg for det første at det ikke er flere cannabis-brukere i Nederland enn i land med langt mer lovgivning, om f.eks. Frankrike og USA. I Nederland regner en at det av en befolkning på 15.1 millioner er ca. 675 000 (4.5%) som bruker svake stoffer og 25 000 (0.17%) som bruker harde stoffer. Antall brukere av kokain har økt svakt de senere år, men er fortsatt lite. Bruk av ecstasy blant skoleelever har økt betraktelig i de senere år. I 1992 hadde 3.3 % av elevene mellom 12 og 18 år benyttet ecstasy en eller annen gang. I de aller fleste tilfeller var bruken tilfeldig eller i forbindelse med selskapelighet.

Kilde for tabell under om bruk av Cannabis: Verdens Helseorganisasjon sin rapport – WHO/MSA/PSA/97.4
(M) = Menn, (K) = Kvinner
 

Land	År	Alder	% har  brukt	Brukt siste  12 mnd i %	Antall  spurte
USA	1975  1980  1985 1990  1992  1992  1992  1992  1993  1994  1995  1996	Alle  Alle  Alle  Alle  Alle  12-17  26-34  >35  Alle  Alle  Alle  Alle	47  60  54  41  33  11  59  25  35  38  42  45	40  49  41  27  22  -  -  -  26  31  35  36	9000  9000  9000  9000  30000  30000  30000  30000  30000  30000  30000  30000
Canada	1994	>15  15-17  45-54  55-64	28.2  26.1  1.4  0.7	7.4  -  -  -	12155
New  Zealand	1990  1990  1991  1993	>12  15-45  13-14  >18	43  -  10  34	-  12  -  -	-  -  949  -
Danmark	1994	16-44  16-19  20-24	37  -  -	-  10-14  12-20
Sveits	1991  1994	17-45  20	17  50
Vest Tyskland  Øst Tyskland	1994	18-59	13.6  2.8
Storbritannia	1991  1991  1991  1991  1992	16-19  16-19  16-19  16-19  12-59	23 (M)  13 (K)  18 (M)  11 (K)  14
Nederland	1992	10-18	33 (M)  25 (K)		10000
Afrika:  Zimbabwe	1990	12-14  12-14  17-18  17-18	5.5 (M)  1 (K)  12.7 (M)  3.2 (K)
Syd Afrika	1990  1991  1993	>14  Skole  10-21	9-13  7.5  -	-  -  5.5	3000  7340  -
Brazil	1993	Alle	5
Colombia	1987  1987  1992  1992  1992  1992	12-64  12-64  >18  >18  18-24  12-17	-  -  10.4 (M)  1.7 (K)  -  -	2 (M)  0.3 (K)  -  -  1.5  0.5	2500  2500  -  -  -  -
Mexico	1988	12-65	3  7.6 (M)  2.2 (K)
Nord India	1989/91	Alle	3

Sammenlikning av skade for bruk av noen vanlige rusmidler
Ph.D Jack E. Henningfield (Ref: National institute on drug abuse, Associate Professor of Behavioral Biology, Department of Psychiatry and Behavioral Sciences, Research on Nicotine and Tobacco Before the Committee on Labor and Human Resources United States Senate February 24, 1998) og Dr. Neal L Benowitz (University of California), rangerte 6 rusmidler etter følgende kategorier:

• Abstinens: Hvor kraftige fysiske og psykiske abstinenser man kan oppleve når en brått slutter med rusmiddelet.
• Gjentakelse: Hvor stor sannsynlighet det er for at personen skal bruke rusmiddelet igjen.
• Toleranse: Hvor mye dosen må økes fra gang til gang for å oppnå samme effekt.
• Avhengighet: Hvor vanskelig det er for brukeren å slutte. Og hvor mange prosent av de som har blitt ‘avhengige’, eller brukt rusmiddelet over en lengere tid, som har klart å slutte.
• Skader: Hvor store fysiske, psykiske og sosial skade rusmiddelet kan føre til

ALK = Alkohol, HER = Heroin, KOF = Koffein, KOK = Kokain, MAR = Marihuana, NIK = Nikotin
 

Alvorlighet	1	2	3	4	5	6
Abstinens	ALK	HER	NIK|KOK&NIK	KOK|KOF	KOF|MAR	MAR|-
Gjentakelse	KOK	HER	ALK	NIK	MAR|KOF	KOF|MAR
Toleranse	HER|KOK	NIK|HER	ALK|KOF	KOK|NIK&ALK	KOF|MAR	MAR|-
Avhengighet	NIK	HER	KOK	ALK	KOF	MAR
Skader	ALK	HER	KOK	MAR	NIK|KOF	KOF|NIK

Konsekvenser av krigen mot narkotika

• Det eneste relevante argumentet mot å frigjøre narkotika ville vært at det koster samfunnet mer penger i form av sykepenger og trygder til de som misbruker stoffet i en slik grad at de ikke klarer seg selv. Det finnes ikke noen beviser på at det vil koste samfunnet noe mer i hjelp til slike, men derimot kan en vise til at isteden for å hjelpe disse bruker en enorme beløp av skattebetalernes penger til ingen verdens rasjonell hensikt; I USA koster narkokrigen på føderalt nivå minst $13 milliarder + minst $16 milliarder på stats og lokalt nivå + $1 milliard dollar til kystvakten (US Coast Guard) + flere milliarder dollar for antinarkotika prosjekter til militære osv... Jakten på brukere og fengsling av dem koster minst 50 milliarder dollar hvert år. De som driver med narkotika betaler ikke skatt for sine inntekter, og dette er snakk om betydelige beløp da hele 10% av verdenshandelen er narkorelatert. Med en skatt på 30% tilsvarer dette i USA minst 150 milliarder dollar, og en ender derfor opp på mer enn 200 milliarder dollar årlig. Summen tilsvarer $10.000 til hver enkelt av hele 20 millioner fattige mennesker hvert eneste år. Isteden for narkokrigen kunne en eliminere all fattigdom i USA. Krig er dyrt og den skademaksimering som inkvisisjonen mot narkotika bedriver en hinsides enhver fornuft.

• Forbudet mot narkotika ødelegger moralen i samfunnet fordi en kriminaliserer noe som ikke skader andre. Dette fører også til at vold og tyveri blir nedprioritert i forhold til det som ikke skader av politiet. Folk lærer at frivillighet er det samme som tvang, noe som igjen fører til enda mer vold og tyveri. Det er dypt urettferdig å hive noen i fengsel uten at de har skadet andre, eller satt andre i stor risiko for dette. I 1980 var 50000 mennesker i fengsel i USA for å bryte narkotikalover, og tallet steg til hele 400.000 i 1997. I 1996 var 641642 arrestert for marihuana, deriblant 85% for bruk av stoffet og ikke salg. I Norge og USA er halvparten som sitter i fengsel dømt for narkotika, noe som ikke bare er dypt urettferdig men også ekstremt kostbart. I USA tar jakten på narkotika opp tiden til 400.000 politimenn med mer enn 18000 som bare driver med antinarkotika saker.

• Narkotika er ubetydelig i forhold til andre helseproblemer som f.eks. tobakk og alkohol  I Sverige koster tobakk halvparten av i Norge, men allikevel røyker nordmenn enda mer. Dette kan tyde på at kultur har enda mer å si for folks bruks av stoff, enn pris og tilgang. Sammenlikner en alkoholkonsumet mellom flere land, finner en ut at Norge ligger ganske langt nede i forhold til f.eks. land i sør-Europa hvor det drikkes mye mer. I f.eks. Spania drikker fastboende mye mer alkohol enn i Norge, men hvem lager all fyllekvalmen der? Nordmenn, og dette fordi vi ikke eier en skikkelig drikkekultur. Vi som har verden høyeste priser på alkohol har lavest moral hva det å drikke fornuftig. Forbud skaper ingen moral - det bryter ned folks ansvar for egne handlinger og overfører dem på staten som skal "passe på oss" som formyndere.

Bruk av tobakk fører til kanskje så mye som en av 7 tilfeller av kreft i verden (Ref: Verdens helseorganisasjon - WHO). 9 av 10 lungekrefttilfeller skyldes røyking, og 15-20 prosent av all kreft kunne vært forebygget ved å kutte røyken. Det er anslått at passiv røyking her i landet hvert år forårsaker anslagsvis 50 dødsfall av lungekreft og 300-500 dødsfall av hjertesykdommer. Om lag en fjerdedel av tenåringer som begynner og fortsetter å røyke, vil dø av tobakksykdommer før de fyller 70 år - og de vil i gjennomsnitt miste 20-25 år av sitt liv (kilde: Helseminister Gudmund Hernes' redegjørelse om folkehelsen i Stortinget 30. april 1996)

Alkoholmisbruk har trolig skylden for opp mot 19 prosent av alt fravær i egenmeldingsperioden fra en til tre dager (kilde: Næringslivets Ukeavis). Over 50 prosent av befolkningen opplyser at de i løpet av 12 måneder har hatt kvalme, hodepine eller angst etter alkoholinntak. 8 prosent sier at de ikke orket å gå på jobb på grunn av fyllesyke, viser en forskningsrapport utarbeidet på oppdrag av Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN).  Endags- og korttidsfravær er hyppigst hos yngre kvinner. Når undersøkelsen viser at det er flest menn som er borte på grunn av fyllesyke, betyr det at en stor del av menns korttidsfravær skyldes alkoholinntak dagen før.

I 1960- og 70-årene steg forbruket av narkotika i Vest-Europa og USA sterkt, og mange fryktet at narkotika skulle bli et stort helseproblem. Siden den gang har forbruket utviklet seg nokså forskjellig fra land til land. I noen land har forbruket økt, mens det har stabilisert seg andre steder, som f.eks. i Nederland, der det har holdt seg på 1980-nivået. Bruken av tobakk og alkohol er uten sammenligning et langt større helseproblem. En oversikt utarbeidet av det nederlandske helsedepartement anslår at 2200 nederlandske borgere døde av alkoholskader og 30 000 av tobakkskader i 1995. I Nederland var det ingen dokumenterte dødsfall p.g.a. cannabis-stoffer. For å få like stor rus som f.eks. for tobakk trenger en mye mindre mengder stoff, og dette kan forklare at en ikke registerer dødsfall pga. bruk av cannabis. Hadde en brukt like mye cannabis som tobakk ville en fått liknende fysiske skader rett og slett grunnet gassene som oppstår som f.eks. kullos (CO2). Dette er jo også et problem som kan skyldes utslipp fra biler og fabrikker. Antallet nederlandske borgere som døde av ulovlig narkotika i 1995 er bare 42, selv om landet har 15.1 millioner innbyggere. Forholdet her mellom tobakk+alkohol og narkotika er altså 30000:42. Antall skadete pga. alkohol og tobakk ligger omtrent på samme nivå som Norge i prosent av befolkning da det i perioden 1986 - 1994 var registrert 4292 dødsfall pga. alkohol (dvs. over 500 per år), og 7500 hvert år pga. tobakk (Ref: Tobakksbruk og holdninger i Norge - utviklingen 1973-95, Statens tobakksskaderåd). I Norge døde 123 av narkotika i 1995. Bare i Oslo var det 76 dødsfall i 1995 og 102 i 1996. Forholdet her på 11792:123. Tall fra USA bekrefter liknende forhold mellom tobakk, alkohol og narkotika selv om alkohol synes å være mye større problem der: U.S Goverment Bureau of Mortality Statistics og National Institute on Drug Abuse viser i 1988 statistikk 340000-425000 dødsfall pga. tobakk, ca. 150000 pga. alkohol (at 50% av alle dødsfall pga. fyllekjøring og 65% av alle mord er relatert til alkoholbruk kommer i tillegg) sammenliknet med 3800-5200 døde pga. illegale stoffer. Cannabis (Marihuana og Hasj) kommer som ventet ut på ikke et eneste dødsfall registrert. Forholdet her mellom tobakk+alkohol og narkotika er her langt over 500000:5000, noe som tilsvarer hundredobling. I tillegg til dette kan en nevne at koffein antas å drepe tusenvis, samt lovlige stoffer skrevet ut på resept 14000-27000 (mange av disse skyldes blanding med alkohol).

Antall dødsfall i Nederland er i motsetning til i mange andre land ikke stigende. En annen bemerkelsesverdig ting er at relativt få narkomane i Nederland er hiv-positive. Dette skyldes blant annet utdeling av sprøyter og metadonbehandling, og at en har bedre kontrakt med misbrukerne fordi de ikke anses som kriminelle. Det er snakk om ca. 8 ganger flere i forhold til antall innbyggere som dør i Norge og USA pga. narkotika enn i Nederland der cannabis selges nesten fritt. Forbudet mot narkotika skaper derfor de fleste dødsfall i Norge og USA. Med å frigjøre salg av cannabis kunne en senket antall dødsofre til noe i overkant av 10 mennesker hver år pga. narkotika i Norge. Når en sammenlikner 42 mot 32000 i Nederland som betyr 800 ganger flere som dør pga. tobakk og alkohol, sier det seg selv at samfunnet er inne i en dyp massepsykose og heksejakt på narkotika.

Sammenlikner en bruk av narkotika med andre typer risikoadferd, oppdager en også i klartekst heksejaktens iboende dobbeltmoralisme og løgnaktighet; Dødsrisikoen for å bestige Mount Everest er minst 20 ganger større enn ved jevnlig bruk av harde narkotiske stoffer. Erling Kagge, Børge Ousland og andre som drar ut på livsfarlige ekspedisjoner som f.eks. polferder, anses som store helter pga. sine totalt meningsløse ego-tripper, mens de som driver med narkotika kastes i fengsel og er utsatt for en forakt mot rettferdigheten som normalt bare er de verste psykopater verdige.

• Forbud gir økt kriminalitet fordi narkomane trenger penger til stoff som er dyrt fordi det er ulovlig. På denne måten brytes også moralen ned blant narkomane når de må bli kriminelle for å dekke behovet sitt. Dette problemet kan dog elimineres en god del med gratis å dele ut narkotika til de kriminelle miljøene som bruker dette. 30 år med forbudspolitikk har ikke gitt ønskede resultater, det ligger en stor samfunnsgevinst i å fjerne det illegale markedet, utdeling av heroin gir nye muligheter for terapeutisk behandling og sist at de sprøytenarkomane får et mer verdig liv. I Sveits har ordningen blant annet ført til at de narkomane ikke lenger behøver å begå vinningsforbrytelser for å få råd til heroin, og at markedet for narkotika langerne har blitt drastisk redusert. Med denne modellen har også antallet overdosedødsfall gått ned. Flere av de narkomane klarer seg selv og har egen jobb. Norske politikere har en altfor dogmatisk holdning til narkotikaproblematikken. Myndighetene må slutte å behandle de narkomane som kriminelle, og heller sette mer inn på å tilby hjelp og behandling. Det er nødvendig med en avkriminalisering  av narkotikamisbrukerne. Det er brukerne som er de store taperne i narkotikakrigen.

Da marihuana ble forbudt i USA ble argumentet at stoffet førte til kriminell adferd brukt. Det er dog åpenbart at forbud nettopp fører til kriminalitet fordi prisen blir så ekstrem høy. I dag bruker en det motsatte argumentet mot marihuana: At det gjør folk sløve og passive. Motstanderne av narkotika sitter altså og konstruerer en løgnaktig psykotisk virkelighet akkurat som det passer dem, og motsier seg selv.

• Internasjonal mafia og forbryterbander kan tjene store penger på forbud, på samme måte som alkoholforbudet på 30-tallet hjalp den amerikanske mafiaen. Dette har ført til at ca. 10% av verdensøkonomien (ca. 4000 milliarder kr.) i dag er ulovlig omsetning av narkotika. Pga. denne enorme inntekten kan de kjøpe opp alt fra polititikere og politi til militære, og utøve vold og trusler mot de som ikke lar seg bestikke. I årene 1985 til 1991 drepte de i Columbia, en av verdens fremste narkotikaprodusenter, 220 dommere, 50 journalister, flere avisredaktører, flere statsadvokater og fire presidentkandidater. i 1986 la regjeringen i Columbia i samarbeid med den amerikanske regjering fra en plan for å bekjempe narkotikamafiaen, og dette førte til at justisministeren, Monica de Greiff, ble utsatt for drapstrusler og måtte søke tilflukt i USA. 12000 mennesker ble arrestert i forbindelse med denne aksjonen, og narkotikaligaen svarte med at de skulle drepe 10 dommere for hvert ligamedlem som ble dømt til fengselsstraff eller utlevert til USA. 500 dommere trakk seg fra sine stillinger, og 48 av 54 høyesterettsdommere søkte avskjed fra sine stillinger (kilde: Hvem Hva Hvor 1990, s. 98). I tillegg til disse problemer kommer drap mellom bander som følge av de store pengebeløpene det er snakk om, fører til tusenvis av døde hvert år bare i USA.

• Brukerne av narkotika blir avhengige av å kjøpe narkotika fra kriminelle som ikke kan garantere renhet i stoffene eller korrekt informasjon om disse. Dette får store skadelige konsekvenser. Spesielt ungdom må ha god opplysning om bruk av stoffene, og en bør kreve minimumskunnskaper før de får lov å kjøpe det. En mister kontrollen over markedet om det er ulovlig, for alle brukere må gjemme seg bort fra forfølgelsen. Dette gjelder særlig de som er for unge og umodne til å ha lært om risikoen, og derfor ikke burde ha tilgang til stoff. Da det er urettferdig å generalisere etter alder, bør hver enkelt som ønsker stoff testes individuelt for kunnskaper om dette med et sertifiseringssystem: Det er svært viktig at alle mennesker har like rettigheter, og en ikke tar vekk rettigheter fra noen pga. rase, kjønn eller alder. Retten til å bestemme over egen eiendom er absolutt. Problemet her i praksis er at det finnes ting (f.eks. våpen eller narkotika) eller handlinger (f.eks. kjøre bil eller ha sex), som lett kan føre til vesentlig tvang mot andre eller en selv, om en enten ikke vet hva en gjør eller er et ondt menneske. Derfor kan en i praksis innføre et sertifiseringssystem, der alle uten unntak på individuell basis kan avlegge en prøve for å sjekke om de vet hva de gjør, og om de kan være til skade for andre. Et sertifiseringssystem må være obligatorisk forutsetning for å være i besittelse av våpen eller annet som kan skade andre enn seg selv, og kan fungere slik at en kan få rettigheter i ulike grader i forhold til hvilket sertifikat en har. En har allerede slikt system for bilkjøring og våpenbruk, selv om aldersgrensen her bør fjernes fullstendig, og erstattes med personlighetstester. En bør først og fremst teste en persons kunnskaper om risiko for å skade seg selv og andre, slik at en sikrer at alle har minimumskunnskap om hva de driver med. Deretter bør en ta hensyn til evnen til å tenke logisk som er helt avgjørende for hva en person kan forstå hva han/hun gjør. Nedover kan en sette en grense i alder hvor en trenger å ta noen test i det hele tatt (f.eks. under 18 år for bruk av narkotika, kjøring med motorsykkel osv.). Meningen med å sette en alder i dette systemet er ikke å generalisere, men å få med seg nesten alle som er i risikogruppen slik at en i praksis lettere med testing kan gjøre forskjell på mennesker basert på deres evner. Dette strider selvfølgelig imot kollektivismen der alle betraktes som like på et gitt alderstrinn (eller i verste fall rase), og alder er absolutt avgjørende.

• Forbudet mot narkotika truer personvernet, fordi det ikke finnes noe offer som anmelder de som selger narkotika. Kombinert med det paranoide synet på narkotika som mange har, brukes dette til å legitimere en rekke skadelige ting som telefonavlytting og tilfeldige ransakinger. Tollvesenet har selv oppgitt at mer enn 97% av alle som tvinges til å kle seg nakne og bli kroppsvisitert (inkludert f.eks. statlig godkjent voldtekt med gummihansker) foran disse sadistene i tollvesenet ikke har noe som helst narko på seg. Og her leter dem etter noen få gram med stoff, som ikke har noe som helst å si for smugling og salg i den skala det omsettes i dag. Mennesker  er til de grader så hjernevasket av narkotikamassepsykosen at de ikke engang reagerer  på at slik mishandling legitimeres av sosialistene (for det er ingen andre enn sosialister som støtter dette her). Det holder faktisk å ringe tollvesenet å fortelle løgner om en uvenn at denne har narko på seg for at denne skal bli voldtatt av tollvesenet. Hvem er så bedritne at de tipser tollvesenet om slike ting når det endog er en løgn? Jo, bare tollvesenet sine likesinnede: Psykopatene. Som hånd i hanske passer alle psykopater perfekt sammen, og i den psykotiske heksjakt bryr ikke folk seg lenger om fornuft, for psykose betyr å forkaste fakta med vilje og det bygger på det totale fravær av evne til å tenke logisk (ref: hva psykopati er).

 
• Det er lett å plante narkotika på andre mennesker som ikke vet om dette for å få disse til å smugle stoffet for seg uvitende, eller rett og slett fordi en vil rydde en fiende av veien. Psykopater (også i politiet) kan da plante stoffet på mennesker som de mener er en trussel mot dem. Fanatiske holdninger til narkotika blant politiet tyder på at det er nettopp slike ting som dette de har i tankene.

• Narkotika har mange gode sider selv om det er ulovlig. I lovlig form som medisiner har en f.eks. Morfin, Rohypnol (sovepiller), Valium, Vival, Stesolid (som knapt en eneste lege pga. sin totale inkompetanse her vet er de rette stoffene mot smerter pga. nerveskader) osv. Slike stoffer er noe som mennesker som ikke er friske i mange tilfeller må ha for å fungere i det hele tatt. Alle mennesker er ulike - ikke bare i ånd, men også i kropp. Et spesifikt stoff kan gi sterke bivirkninger for en person men ikke for en annen, og motsatt. Noen trenger 20 ganger høyere dose enn andre for samme virkning, noe som også totalignoreres av de fleste leger selv om det henger plakater i venteværelsene på noen legekontor hvor dette er skrevet i klartekst. En må prøve ut en rekke ulike stoffer for å finne ut hva en spesifikk person tåler og ikke tåler. Det finnes ingen som kan fortelle akkurat de bivirkninger denne får eller ikke får uten å ha prøvd produktet. Pga. de sterke massepsykosene som råder angående narkotika er det mange leger som særlig ovenfor yngre menn ikke vil utskrive stoffer som de faktisk har lov til å skrive ut i forhold til de problemer de har. I slike tilfeller bør en henvise til at 4-5% av alle i Norge hver dag bruker BZD (benzodiazepiner – f.eks. sovepiller og valium), og at en bør nekte å betale for legetimen om en blir forskjellsbehandlet, for deretter å gå til en ny lege. Det er viktig å forklare legen at denne risikerer søksmål for diskriminering av mennesker pga. deres kjønn, alder eller sykdom om han truer med rettslig inkasso for å få betaling for en tjeneste han ikke har levert tilfredsstillende. Narkohysteriet har ført til at mennesker med store smerter ikke får utskrevet det de trenger av legene fordi legene er underlagt staten som kan ta fra dem lisensen om de mener en lege er for liberal. Dette fører til at mange leger aldri skriver ut store nok doser av stoff i forhold til en lidelse. I filmen 60 minutes fra USA var det mange intervjuer i en slik sak der folk tok livet av seg av smerter fordi de ikke fikk smertestillende. Konklusjonen er at mennesker selv må velge om de har behov for narkotika som medisiner eller ikke, og en skal ha seg frabedt en stat som er formynder og forståsegpåer.
  
  
§21 (Suspensjon av forskrivningsrett): Dersom departementet finner at det er skjellig grunn til å anta at retten til å forskrive narkotika bør tas fra en lege, kan det suspendere hans rett til å forskrive slike midler helt eller delvis inntil saken er avgjort, men ikke ut over 6 måneder. Hvis legen forhaler saken, kan suspensjonen forlenges inntil 6 måneder.

Sosial- og helsedepartementet, Om narkotikapolitikken - vedlegg, St meld nr 16 (1996-97):

I 1994 ble det omsatt 72 millioner døgndoser med BZD, noe som tilsvarer daglig bruk blant ca 200.000 nordmenn. Bruken av disse midlene er redusert med 40 % siden 1988. Forbruket er vesentlig høyere blant eldre mennesker og blant kvinner enn ellers i befolkningen. Det er ikke mulig å si om forbruket av BZD i Norge er høyere eller lavere enn det bør være. Det er betydelige forskjeller i forskrivningsvolum mellom leger. 80 % av forskrivningen av BZD skjer i allmennpraksis. Registrering av legers forskrivning synes å redusere variasjonen.

Ved analyse av salg av B-preparater ved 12 apotek i Rogaland og Vest-Agder i løpet av 11 måneder, har man fått et bilde av hvordan slike legemidler fordeler seg blant kunder. Mer enn halvparten av kundene hadde bare en ordinasjon i perioden. I gjennomsnitt kjøpte kundene 164 døgndoser i perioden. 13 personer mottok mer enn 2000 døgndoser. Personer over 70 år sto for 40 prosent av den totale mengden B-preparater som ble solgt i perioden. Mye tyder på at det skjer et mer eller mindre organisert salg av B-preparater fra eldre som får resepter på uforholdsvis store kvanta til yngre misbrukere. Studien fra Rogalandsforskning viser også at det er stor forskjell mellom de enkelte legers forskrivning av B-preparater.

Vi har nok legale rusmidler i Norge. Å liberalisere narkotikapolitikken vil skape langt flere problemer enn det løser. Spørsmålet om liberalisering - og avkriminalisering av bruk av lettere stoffer - står ikke på Regjeringens politiske dagsorden.

Jeg spør: Hva skulle tilsi at ungdom tar klarere avstand fra narkotika om vi som ansvarlige politikere samtidig sier at vi ønsker å liberaliseres stoffene? Dette er et håpløst dobbeltsignal. Heldigvis er det bred politisk enighet i Norge om vår restriktive linje. I de land hvor man har prøvd liberalisering har da også dette vist seg å være mislykket.

Kommentar: Hvorfor skal vi ta noe klar avstand fra stoff i det hele tatt? Alt kan misbrukes, det være seg tobakk, alkohol, mat og endog vann. Videre er det ikke noe signal i det hele tatt. Vi mennesker er ikke maskiner som styres av signaler, selv om du åpenbart mener viljen er determinert. Angående Nederland så har disse har 1/8 så mange dødsofre i prosent av befolkningen, og langt mer liberal holdning enn Norge.

Anslag viser at narkotika nå er verdens største handelsvare - regnet i penger. Større enn våpen - større enn olje! Det kan føres ulike resonnementer rundt hvorledes legalisering av narkotika vil påvirke markedet og prisene. Prisene vil nok synke. Det tapet narkotikakartellene og profitørene derved vil bli påført vil bli forsøkt kompensert ved å øke omsetningen.

Kommentar: At det er verdens største handelsvare skyldes heksejakten. Avkriminaliser det, og det er ingenting å tjene på det mer. Det kan føre til ulike usanne resonnementer ja. Argumentet om at en vil prøve å øke omsetningen om inntektene går ned er tøv. I dag prøver denne mafiaen å selge mest mulig unna. Om narko var lovlig ville de ikke tjent en krone på det. Hvem ville kjøpe av kriminelle når de kunne få samme vare på apoteket til noen få kroner? Svar: Ingen.

Vi vet at de tunge narkotikamisbrukerne finansierer kjøp ved blant annet vinningsforbrytelser. Dersom prisen på stoff går ned kan man ut fra et rent økonomisk og teoretisk resonnement hevde at behovet for å begå slik kriminalitet derved reduseres. Et slikt resonnement har imidlertid klare svakheter. Noen av de kontrollspørsmål man må stille seg er:
- Hva er det som tilsier at den enkelte misbrukers narkotikabruk er konstant?
- Hvordan vil omfanget av det totale narkotikamisbruket i samfunnet påvirkes?
- Er det noen som helst grunn til å tro at misbrukerne opptrer rasjonelt og vel overveid når det gjelder hvor mye de må stjele for å finansiere misbruket?
Grunnlaget for et illegalt marked blir neppe borte. (Konf. dagens ulovlige omsetning av sprit.) Lett tilgjengelighet, risikofrie kjøp og billige priser betyr samtidig at forbruket øker. Liberalisering gir større risiko for at flere blir misbrukere. Det er med narkotika som med alkohol - økt tilgjengelighet øker forbruket.

Kommentar: Å hevde at kriminaliteten vil synke betraktelig forutsetter ikke at narkotikamisbruk er konstant. Hvis stoffet er lovlig kan de kjøpe 100 ganger mer for en tidel av den inntekten de nå baserer seg på som er flere tusen kroner hver dag. At de må stjele for å finansiere misbrukes skyldes jo nettopp at en har kriminalisert forbruket. Sannsynligheten for at  det vil bli noe flere misbrukere er ikke relevant i det hele tatt. Om tallet på dødsfall fordobles fra 10 til 20 i året spiller ingen rolle. De som misbruker stoff velger dette selv. La dem ta livet av kroppen sin i fred, for de velger dette selv. At det er illegalt marked for sprit skyldes bare en ting det: At staten blander seg inn i det og tar store avgifter. Fjern avgiftene og det problemet er løst.

Vi vet hvordan narkotikamisbruk ødelegger mennesker, familier, hjem. Den prisen er ikke jeg villig til å betale. Vi kan ikke slå inn på en linje der vi reduserer kriminaliteten ved å gjøre uønskede og forbudte ting lovlige! Snarere må det settes inn sterkere ressurser for å bekjempe narkotikaen. Det aller viktigste er selvfølgelig folks holdninger. Heldigvis sier de fleste nei. Tallet på de som har prøvd narkotika i Norge er lavt, og bruken av stoff har heldigvis liten sosial aksept.

Kommentar: Men de som ikke støtter deg skal tvinges til å betale for heksejakten? Det koster samfunnet svært lite at noen få kriminelle lager problemer for familien pga. misbruk i forhold til det helvetet de lager når de ikke har nok penger til stoff og truer familien på livet for å dekke prisene pga. at det er ulovlig. Uheldigvis sier de fleste nei, fordi de slikker psykopatene i rumpen og har alltid gjort det. Tallet på de som har prøvd narkotika i Norge er aldeles ikke lavt når 25% av ungdom har prøvd det.

For meg er det ikke noe mål i seg selv å straffe misbrukerne. De fleste av dem trenger hjelp og behandling. Foruten å hjelpe de unge som likevel rauk utpå, tilbake til en rusfri tilværelse må dette også være en hjelp som skal gjøre vedkommende i stand til å si nei i fortsettingen! Terskelen for å få hjelp til et rusproblem skal være lav. Her har Kriminalomsorgen et stor ansvar - og gjør mye bra. "Stifinnerprosjektet" har f.eks. vist bemerkelsesverdige resultater - og dette vil vi nå utvide.

Kommentar: Og rusfrihet betyr himmelen for disse? Har du aldri tenkt over hvorfor noen ruser seg i det hele tatt? For moro skyld eller fordi de har alvorlige andre problemer i livet? Det siste er naturligvis sannheten. Tar du vekk rusen så kommer bare de underliggende problemer klarere fram. Det løser ingenting.

Vi må hindre at narkotikaen kommer inn i landet. Politi og tollvesen har en vanskelig oppgave. Etterretning blir stadig viktigere i kampen mot bakmenn og profitører, både innenlands og utenlands. I de siste måneder har politi og tollvesen gjort store beslag i forbindelse med smuglingsforsøk. Beslagene viser at innsatsen mot narkotika nytter. Jo mer ressurser som settes målrettet inn på å avdekke narkotikakriminalitet, dess flere beslag gjøres. Derfor er det på mange måter positivt at beslagene og anmeldelsene øker. Likevel bekymrer det meg at prisen på stoff på "gata" er relativt lav. Det tyder på at det er mye stoff i omløp, og/eller at forskjellige grupper slåss om å komme inn på markedet - og dumper prisene.

Kommentar: Lav i forhold til hva? Bør prisen bli høyere slik at flere må prostituere seg, flere må slå ned mennesker på gata og flere må stjele for å få penger til stoff?

Men dette betyr da ikke at vi skal gi opp! Mitt mål for 1996 er derfor å øke antall og mengde narkotikabeslag. Det gir ikke pene tall på statistikken, men det vil vitne om en økt og effektiv kontrollvirksomhet. Ved at vi har et ressurssterkt og effektivt politi kan vi unngå at Norge blir et attraktivt land for narkotikasmuglere.

Kommentar: Slutt å leke Gud og tro en kan kontrollere en mafia.

Er norsk narkotikapolitikk mislykket?
Selvfølgelig ikke. Statistikker fra EU og WHO viser - uansett hvordan man snur og vender på tallene - at Norge har et svært lite narkotikaproblem sammenliknet med resten av Vest-Europa.

Kommentar: Ja, det dør bare 8 ganger flere av narko i Norge enn i Nederland (i forhold til antall innbyggere) hvor alle kan kjøpe lette stoffer i butikken.

Jeg vil derfor utfordre de som mener at norsk narkotikapolitikk har slått feil - til å peke på hva som har gått så galt? Tror de som kjemper for en liberalisering at noe slikt vil føre til færre misbrukere? Og kan de i så fall hoste opp ett eneste dokument som bevis på at det de hevder er korrekt?

Kommentar: Det du skriver her er ikke relevant i det hele tatt, da de som misbruker stoff har valgt dette selv. Forøvrig viste undersøkelsene fra Nederland at liberalisering nettopp fører til mindre misbruk. Er det ikke påfallende at mennesker i politiske maktposisjoner har en slik trang til å verne ignorante idioter og psykopater mot seg selv på bekostning av det store flertall som ikke misbruker stoff? (Hele 40% av rusmisbrukere er psykopater - Ref: Psykopati og altruisme)

Det er også et tankekors for meg at det stort sett er meget ressurssterke personer som offentlig hevder at narkotika bør være lettere tilgjengelig. Mennesker med så store ressurser at de sannsynligvis vil kunne takle og kontrollere bruk av et nesten hvilket som helst rusmiddel. Disse personene skal være klar over at de i sin "visdom" påtar seg et enormt ansvar overfor personer som ikke har like sterk ryggrad som dem selv.

Kommentar: Disse personer har kanskje vett nok til å forstå at de ikke har ansvar for andres frie valg, fordi disse ikke determinerer andres vilje.

Men da er det godt å vite at ungdommen i alle fall er på vår side. Statens institutt for Alkohol- og narkotikaforsknings årlige ungdomsundersøkelse viser at det aldri har vært mer enn rundt fem prosent av de spurte som mener det bør være tillatt å kjøpe marihuana og hasj. Sånn sett er ungdommen - som vet hva de selv utsettes for av press - langt klokere enn narkoliberalistene. Det gir godt håp for fremtiden!

Kommentar: Alle mot en prinsippet? At du har flertallet med deg nå betyr ikke at du har rett. Flertallet tar alltid feil, fordi de bare følger en leder og som oftest går det rett utfor stupet med sauene.

Spørsmålet om å liberalisere narkotika har en etisk og en moralsk side. Når jeg i denne debatten er blitt kalt for moralist bekymrer det derfor overhodet ikke. La oss si nei til tankene om liberalisering av narkotika. Rett og slett fordi vi bryr oss.

Kommentar: Den etiske siden har du ikke skrevet et ord om, for den handler om menneskets rett til å bestemme over seg selv, og ta ansvar for egne handlinger. Den moral du sikter til støtter i opp om heksejakt, og er det motsatte av den moral mennesket burde ha. Rett og slett fordi de du sikter til ikke bryr seg om å ikke skade andre. Det de derimot bryr seg som er å støtte opp om psykopatenes diktatur.

Thomas Szaasz: Our Right to Drugs: The Case for a Free Marked. Flere og flere blir nå tilhengere av Avkriminalisering av salg og bruk av narkotika. Men årsaken er utilitaristisk: dette vil føre til minst problemer på lang sikt. Men Szasz forsvarer i denne boken enhvers rett til å bruke de medisiner og de stoffer vedkommende måtte ønske.

Richard Stevenson m.fl.: Winning the War On Drugs: To Legalize or Not. Forskjellige artikler om dekriminalisering av narkotika.

http://www.cannabis.com/
http://marijuanamagazine.com/ Medical Marijuana Magazine (Steven C. Markoff)