Gå til radikal.net sin portal - Alle sider til radikal.net er forbudt å videreformidle offentlig jfr. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Dette for å sikre kontroll med kvaliteten på produktet og at leser får siste versjon

Heksejakten på sex og pornografi Aksistensialismen © 1999 Radikal.net - Versjon: 4.9
Artikkelen bygger på Psykopati og altruisme og
Den feministiske massepsykose

Heksejakten på sex og pornografi


For å få makt over sine egen biologiske barn (også når de er voksne) er det bare to måter å gjøre det på. En må enten forby seksualitet utenfor et ekteskap slik det gjøres i islam eller en må spesifikt forby seksualitet som omhandler sex med barn (inkludert bilder). Alle kollektivistiske land der maktmisbruk er grunnlaget for ideologien har derfor hysterisk strenge straffer som har med dette å gjør. Disse lovene er kun laget for å beskytte psykopatens ære (sosiale status) og kalles derfor ærelover. De mest ekstreme tilfeller finner en i Islam der det er 100 piskeslag eller dødstraff for sex utenfor ekteskap. Selv i vestlige land vil de som laster ned pornografiske bilder av noen under en tilfeldig satt alder fra internet risikere opptil livsvarig fengsel selv om bildene er gamle, fra en annen verdensdel og kan ikke identifisere den som avbildet og det beviselig ikke er noen som helst påvirkning på den som er avbildet. En kan selv i land der ytringsfrihet er nedlagt i grunnloven (f.eks. USA) få like mye eller mer straff av å bare titte på et bilde av en handling (som ofte ikke engang er til skade for den som er på bildet) enn å fysisk slå et barn, voldta eller endog drepe det. Dette beviser at straffen primært ikke er for å krenke andre med å legge ut bilder av dem uten lov men for å fantasere eller ytre seg på en måte som psykopatene mener er en trussel mot deres egen makt ovenfor egne biologiske barn (uavhengig av alder på disse). Av denne årsak er det også nesten alltid strengt forbudt å legge ut tegninger av det samme. Dersom en ble straffet kun for å legge ut seksuelle bilder av andre uten lov ville straffen vært mye strengere for å legge ut slikt av voksne personer. Disse kan få seriøse problemer i arbeide eller med bekjente/venner om de blir gjenkjent. Barn derimot er vanskeligere å identifisere og ikke vil få noen som helst reaksjoner om de andre barna i barnehagen tilfeldigvis kommer over et slikt bilde. Det er dessuten astronomisk liten sjanse for at noen skal bli identifisert av 6 milliarder mennesker og millioner slike bilder. Sjansen for å skade et barn er hundrevis ganger større med å kjøre på rødt lys enn å dele ut hundrevis av slike bilder på internet så fremt bildene en legger ut er tilfeldige og til tilfeldige personer. Strafferammen for slik fildeling ville derfor om det kun var hensyn til barnet som var relevant være mindre enn strafferammen for å kjøre på rødt lys. I praksis ville dette si en ganske liten bot selv i de aller mest ekstreme tilfeller der noen over flere år har delt ut utallige slike bilder på nettet. Tilhengeren av disse ærebaserte psykopatlovene vil da i sjeldne tilfeller enten innrømme at det primært handler om ytringen i seg selv eller denne vil legge til enda et løgnargument som at "noen ganger vil det skje at barn blir identifisert og dette kan få alvorlige konsekvenser for dem. Altså må en ha mange års fengsel for å legge ut slike bilder". Når en påpeker at det også kan skje at en dreper et barn med å kjøre på rødt lys og sjansen for dette er mye større og en ifølge et slikt argument også bør sende alle som kjører på rødt lys en eneste gang flere år i fengsel vil en som regel ikke få noe svar. I beste fall (sjelden) vil vedkommende innrømme at det primært er straff for å spre "uønskede ideer" og ikke av hensyn til noe offer. Mennesker generelt ønsker ikke muligheten av at deres egne barn blir prostituerte eller at deres ektefelle lett skal få muligheten til sex utenfor ekteskap (pga utroskap). For enkelte innebærer dette også tap av makt over andre mennesker. Derfor vil mennesker som ikke bryr seg om retten til å bestemme over egen kropp forby prostitusjon. Prostitusjon kan i sjeldne tilfeller spre sykdommer og tilhenger av ærelovene vil da hevde at det er grunn nok til å forby dette. Når en påpeker at å gjøre bordeller ulovlige gjør ukentlige helsekontroller av slike umulige og enda mer sykdom vil derfor spres, at sikker sex med prostituert faktisk ikke spre sykdommer, samt at en ifølge slik argumentasjon skulle rundbrenneri straffes like mye vil en ikke få noe svar eller vedkommende i sjeldne tilfeller svarer at det allikevel ikke har noe med sykdom å gjøre men av hensyn til de prostituerte. Når praktisk alle prostituerte som fortsatt er i jobben og ikke har sluttet selv sier at disse lovene er til skade for dem vil ikke tilhengere av ærelovene høre på dem. Det er ikke av hensyn til de prostituerte allikevel men noe helt annet som ligger bak. I individualisme eksisterer det ikke en eneste lov mot noen former for prostitusjonsvirksomhet, og staten har ingenting med hvorfor mennesker velger å ha sex, enten det er mot betaling eller fordi de begjærer den fysiske kroppen til et annet menneske.

Ærebaserte lover identifiseres lett ved at de ikke bygger på risiko for fysisk skade men irrasjonelt hat. I flere land er det f.eks. 16 års aldersgrense for alle typer sex, og det er det samme som å si at alle typer sex er likeverdige og at vi ikke trenger ulike aldersgrenser for ulike former for sex. Virkeligheten er slik at det er dramatisk forskjell mellom roting (berøring) og beskyttet samleie og dramatisk forskjell mellom beskyttet og ubeskyttet samleie da sistnevnte lett kan føre til alvorlige kjønnsykdommer eller graviditet. Veier derfra til vold er en helt annen verden og på tross av det likestilles frivillig sex ofte med voldtekt av f.eks. feminister fordi alle disse uten et eneste unntak benekter av kvinnen har fri vilje.

En rasjonell holdning til seksualitet vil medføre at det ikke finnes lover mot seksualitet i seg selv, men derimot lover mot risiko for fysisk skade. Her kan en ha et sertifiseringssystem der alle uansett alder kan bevise at de kjenner til risiko ved f.eks. seksualitet. Mennesker har ulik kunnskap og intelligens og det blir helt feil å hevde at alle 12 åringer forstår like lite. Uansett må det settes en grense der det forventes at mennesker som ikke er psykisk utviklinghemmed bør forstå risiko. Det er åpenbart at en 12 åring er i stand til å forstå hva kjønnsykdommer og graviditet er, men det kan være vanskelig for dem å forstå langsiktige konsekvenser av dette. En logisk lov vil derfor hevde at handlinger som med betydelig fare kan medføre smitte eller graviditet ikke må finne sted dersom noen ikke er sertifisert for det. Lavrisikosex i form av samleie med bruk av beskyttelse mot kjønnsykdommer og graviditet medfører så liten risiko for fysisk skade av en 12 åring at dette bør tillates under forutsetning av at skolesystemet har opplæring i relevante skader for seksualitet i denne aldersgruppe samt at partene er i et kjæresteforhold. Dette for å sikre at den yngste får tid til å lære partneren å kjenne og få god tid til å tenke gjennom situasjonen slik at det kommer helt klart fram hva som er den yngstes vilje. Tilfeldige forhold innebærer alltid mye høyere grad av risiko for fysisk skade.

I alder av 15 år er mennesker gamle nok til å forstå langsiktige konsekvenser av kjønnsykdommer og derfor bør all form for seksualitet godtas med unntak av handlinger som medfører at den yngste blir gravid. Graviditet impliserer andre mennesker og får store konsekvenser for omgivelsene. Det vil derfor være fornuftig å forby handlinger som medfører betydlig risiko for graviditet før noen er gamle nok til å skaffe sin egen bolig og dette er normalt 18 år. Ærebaserte lover tar ikke hensyn til dette og har derfor alt for strenge lover mot sikker sex som med svært liten risiko kan skade fysisk, mens alt for lite strenge lover mot sex som faktisk kan skade fysisk og/eller økonomisk.

Rasjonelle lover må kombineres med god utdannelse i skoleverket om farene ved kjønnsykdommer, graviditet og forståelse av hva voldtekt medfører for offeret. Dette igjen må kombineres for mye strengere straffer for vold slik at det blir en avgrunnsforskjell på frivillig sex og voldtekt. Tankegangen med ærebaserte lover der denne forskjell viskes ut kan i sin ytterste konsekvens bli at "jeg har hatt sex med en 12 åring. Da kan jeg like gjerne drepe vedkommende også fordi ingen ting kan jo være verre enn å ha sex". Det er faktisk slik at barnemordere kan benekte at de har hatt sex med barn men innrømmer de har drept dem, akkurat som om drap var noe bedre. Dette reflekterer en stigmatiserende holdning til seksualitet som når sitt klimax i Islam der fedre kan drep døtrene sine om de har hatt sex med feil person. For strenge lover for bagateller virker stikk i strid med sin hensikt. I Nederland er aldersgrensen for samleie 12 år (under visse vilkår), i 11 land er den 14 og dette har aldri ført til noen betydelige problemer i forhold til land med høyere aldersgrense. Det største problemet er mangelen på respekt for lovverket slik at f.eks. en jente på 12 utsettes for graviditet.

Sex i seg selv er ikke skadelig psykisk og dette underbygges av all forskning som finnes på dette området. I dag lages lovene i Norge ut fra religiøs seksualmoral og æreprinsipp uten at noen spør barna om hva de opplever som skadelig. Dette fører til at den som er over 16 år og har frivillig samleie med sin kjæreste på 12 år uten at dette fører til sykdommer eller uønsket graviditet blir straffet hardere enn den som slår til et barn med knyttneve så det brekker alle tennene for deretter å true offeret på livet i flere år etterpå. Dagens lover er altså ærebaserte etter psykopatens prinsipper og ikke skadebaserte. Hensynet til barnet eller ungdommen er ikke tatt med i beregningen i lovene og ingen bryr seg om hva det påståtte "offeret" mener. Historie og løgn
Onani er en af sundhedens aller farligste fiender, og desto farligere, fordi denne last læres og øves i en alder, hvor man endnu ikke har forstand nok til at indse det fordærvelige [...] Kunne man kaste et blik ind i sindssygsanstalters befolkning og gennemskue årsagerne til de ulykkeliges sørgelige tilværelse, da ville man forbavses over, hvor stor en rolle selvbesmittelse spiller som kilden til mange sindssygdomme [...] Der kan udvikles brystsyge, hjertesygdomme, rygmarvstæring med alle dens følger, forstyrret fordøjelse, hæmorrhoider [...] Først tabes hukommelsen [...] og derefter sløves de andre intellektuelle evner [...] Den form for sindssygdom, der hyppigst kan udledes af onani, er fjollethed
- Thornams Sundhedslexikon  (1895)

100 år senere
Straffeloven § 211. Med bøter eller med fengsel inntil 2 år eller med begge deler straffes:

Med utuktige eller pornografiske skildringer menes i denne paragraf kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, vold, tvang og sadisme. Medvirkning straffes på samme måte.

Der er ulovlig å holde foredrag offentlig om ”kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende”. Det gjør ikke saken bedre at ekstrem rå vold er ok å sende i TV, men at to voksne mennesker har sex frivillig sammen er totalforbudt. Alt som er ufarlig kan virke støtende på sterkt psykotiske mennesker når noe strider mot deres massepsykose. Det samme kan en si om religioner og politiske meninger. Veien fra å forby pornografisk innhold til politisk innhold er uhyre kort. Loven når det gjelder de under 18 eller 16 år viser i klartekst at det spesielt er ungdom som en mener må beskyttes mot alt som har med sex å gjøre, slik at når de er voksne er de like hjernevasket som de som har fått disse lovene vedtatt; Å gi pornografiske skrifter til noen under 18 er forbudt, men å ha samleie med en på 16 eller 17 er lovlig. Det gjør ikke saken bedre at det er ulovlig å fremstille noe som å være under 16 år. F.eks. om en jente på 18 kler seg ut som en jente på 14 i pornofilm er dette forbudt. Tegninger vil også inkluderes av denne loven, og dermed skulle det være klart for alle at lovene mot sex ikke er laget for å beskytte mennesker, men en ekstrem massepsykose.

Sannheten er at psykopater bryr seg ikke om noe er frivillig eller ikke, og det klare beviset for dette angående seksualitet er at de ikke bare vil kriminalisere barns seksualitet men også voksnes mellom voksne selv om det beviselig er frivillig og uskadelig. Ca. 10 stater i USA har strafferamme fra 5 år til livstids fengsel for anal eller oral sex mellom "voksne", selv om loven vanligvis tilsidesettes av dommere. Det er forbud mot det i 18 stater. Å kjøpe seg hore er forbudt også, selv om hora er 30 år gammel. Nylig har det også blitt forbudt å kjøpe seg hore i Sverige. Men det er allikevel lov å være hore, men altså ikke kjøpe en. En vare som er lov å selge er ulovlig å kjøpe. I den amerikanske delstaten Alabama er straffen for å selge vibratorer 77.000 kroner og straffearbeid i ett år ifølge Sherri Williams som driver en sex-butikk i Alabama (VG 17.02.99)

Det er en rekke punkter som viser hvor absurd heksejakten er:

Hva er forskjellen på pedofili og sex med barn?

Pedofili er en seksuell legning med en spesifikk seksuell preferanse, dvs. det en seksuelt tiltrekkes av over en viss tid. Det er feil at en legning er noe som ikke kan endres for de som tror det. En legning er ikke definert ut fra noe som ikke kan endres. Det er homofilie som har blitt hetero, og motsatt.

Artikkelen i Bokmålsordboka om ordet 'legning'
legning m1 (sv läggning , av legge ) anlegg, innstilling, åndelig
særpreg ha l- for noe / homofil l- / være av en annen l-

Artikkelen i Bokmålsordboka om ordet '-fili'
-fili' -en (fra gr, se *fil- ) suff: tendens, tilbøyelighet til,
abnorm interesse for det som førsteleddet nevner, i ord som
bibliofili, homofili, nekrofili

Ifølge både fornuft og ordboka er pedofili en legning, og handler ikke om å ha sex med noen i praksis.

Pedofili er er en seksuell legning der en tiltrekkes (seksuelt og/eller blir forelsket) egenskapen det fysisk umodne (prepubertet). En pedofil foretrekker noen som er seksuelt umoden (barn) foran noen som er seksuelt moden pga. de kroppslige forskjeller.

Å tiltrekkes noen som tilfeldigvis har fysisk umoden kropp, men ikke fordi de har fysisk umoden kropp, har ingenting med pedofili å gjøre. Det er årsaken til hva  en tiltrekkes av som holdning som teller, ikke bare hva en tiltrekkes av. En kan f.eks. tenke seg at hvis en sitter på en øde øy i 10 år og ikke har tilgang til andre å ha sex med enn en som er fysisk umoden, så velger mange naturligvis å ha sex med denne forutsatt at en ikke skader noen. Det er vel ingen tvil om at det er bedre enn en oppblåsbar Barbara?! Men er en pedofil pga. dette? Nei, det er en ikke. Om en kanskje ikke burde hatt sex i det hele tatt med noen er ikke relevant for definisjonen av pedofili. Skulle en inkludert det å tiltrekkes prepubertet seksuelt i hvilken som helst sammenheng er nær samtlige mennesker potensielt pedofile, så en slik definisjon er ubrukelig da den ikke er avgrensende og ikke identifiserer det essensielle.

I ordbøker og leksika finner en også løgnpropaganda sammen med tilhørende nominalistiske definisjoner av pedofili, slik at hva som er pedofili er helt avhengig av lovene i landet fordi det skrives tiltrekning til barn uten at dette defineres som prepubertet, samt en skiller ikke mellom det å tiltrekkes barn og foretrekke å tiltrekkes disse framfor de som er eldre. På den måten kan en la definisjonen flyte fritt etter eget psykopate forgodtbefinnende (alle kan bli heks!) og kalle hvem en måtte ønske for pedofile. I praksis finnes det langt færre pedofile blant de som ikke er barn enn samfunnet vil ha det til.

Det er forsøkt med andre definisjoner som bare avgrenser de som selv har en fysisk moden kropp, men dette har vist seg å ikke fungere særlig bra med tanke på hvor grensen går her mellom moden og ikke moden. Grad av pedofili vil da avhenge av kroppen til den pedofile og det blir absurd fordi da vil jo noen over natta kunne forandre seg fra ikke pedofil til pedofil, uten at de faktisk har endret seksuell legning i det hele tatt.

Denne definisjoner viser at endel 13-14-15 åringer er pedofile. Og nesten alle under 12 er pedofile. Når en person fortsetter å ha denne legningen resten av livet kan det tyde på seksuell utviklingshemning. Årsaken til dette kan ikke enkelt forklares med en enkelt årsak. For noen kan det skyldes hormonell ubalanse eller sykdom, for andre miljøpåvirkninger. Sjansen for det er en viss prosent, akkurat som homofili. Det er klart at det er uheldig å ha en seksuell legning etter prepubertet som tiltrekker negasjonen til det som kjennetegner kvinner og menn og deres former.

En historie fra virkeligheten

Heksejakten på pedofile viste sitt sanne ansikt og avslørte psykopatenes hensikter i klartekst i en av de største heksejakter Norge har sett i dette århundre. Denne gangen skulle bålene virkelig reises og lukten av brent kjøtt skulle fylle den lille bygda Bjugn, mens ondskapen fundamentaliser – psykopatene, skulle godte seg over hvordan de pinte uskyldige. Sosialistene som helt siden Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot osv.. har dyrket de som leder dem til massemord, hisset seg opp til hysteriske tilstander og så muligheten av å sverte sine politiske motstandere med løgnaktige anklager. Derfor ble saken og bygdas innbyggere delt i to motpoler: Anklagere og forsvarere for saken. Politi og rettsapparat ble dessverre i utgangspunktet et lydig, dumt og ukritisk redskap for venstrevridde pådrivere og aksjonister ifølge boken om "Annerledesbygda Bjugn”, av den frikjente hovedpersonen i Bjugn-saken, Ulf Hammern. Den 9. januar 1993 ble det en massearrestasjon av Hammern som arbeidet som ufaglært assistent i barnehagen, og fem andre bjugninger med lensmann Arne With i spissen. Mediene bet på kroken med en eneste gang, og TV2 kom med helikopter utenfor Botngård barnehave og kategorisk slo fast at "Det var i denne barnehaven overgrepene fant sted".

Det tok ikke langen tiden for fjæren ble til både ti høns og det som verre var. Ungene pekte på et hus hvor de sa at ”overgrepene” hadde skjedd i kjelleren. Haken med den påstanden var at det huset ikke hadde noen kjeller...  En annen løgn ungene presterte (eller ble presset til å fortelle), var noe med et badekar i en annen kjeller. Haken med det var at selv om det huset hadde en kjeller var det ikke noe badekar der, og det ville aldri vært plass til det heller. Ungenes omtale av møbler, tapet og annen innretning stemte ikke i det hele tatt, noe som beviste fri fantasi. Men ti høns hold ikke! Her måtte det sterkere virkemidler til. Noen måtte brennes!. Dermed ble ti høns til ti drager som spydde ild og svovel utover bygda. Nå ble det snakket om en større pedofil ring som hadde nærmest sataniske orgier der barna ble lagt nakne i krybber, og mennene med ansiktsmasker sprutet sin sæd over dem. I mørke kjellere skulle de ha blitt voldtatt også. Og dette måtte jo være sant, fordi det var jo unger som sa det... En av ungene fortale også om en stor levende løve som hadde vært tilstede, men dette punktet var det eneste mora måtte innrømme ikke kunne være sant. Men ellers mente hun at ungen sin snakket ærlig og oppriktig. På tross av disse vanvittige historiene var det kanskje etterforskernes håndtering av saken som tok kaka. Disse delte ut kopier av bilder avis-journalister hadde tatt av 17.mai-toget siste året, slike at barna kunne peke på ”overgripere”. Nå var det slik at det var foreldrene som fikk oppgaven å la barna peke det ut og så formidle videre hvem barna hadde pekt ut. Det betyr at det ikke var noen garantier for at barna hadde pekt ut noen i det hele tatt, og om de hadde gjort det kunne det være resultat av press eller fri fantasi. F.eks. ble lensmann Arne With anklaget på en slikt grunnlag som dette. Et annet grotesk eksempel på psykopatens hemningsløse ondskap kom klart fram i denne forbindelsen, da en unge hadde svart benektende på videoopptak over 20 ganger på at han hadde sett tissen til Ulf Hammern. Anklagerne klarte til slutt å tvinge fram en ”tilståelse” av gutten at ”joda, han hadde sett tissen til Ulf allikevel”. Her minnes en inkvisisjonen på 13-1400 tallet der mennesker ble pint halvt ihjel for å ”innrømme sannheten”, noe som i praksis naturligvis betød at de ble presset til å fortelle en løgn for å slippe unna flere avhør.

Barneombud Trond-Viggo Torgersen bidro til å ødelegge politietterforskningen. Torgersens uttalelser om at "barn snakker sant" uansett, gjorde at foreldrene ikke ga seg før de fikk ungene til å innrømme at de var blitt misbrukt seksuelt. Etterforskningslederen, politiadjutant Bente Staven samt førstebetjent Ola Heggem og førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle fulgte ikke straffeprosesslovens paragraf 226, tredje ledd som sier at ”Er en person mistenkt, skal etterforskningen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham". F.eks. fagfolk hadde gjort det klart at undersøkelser av en jente viste skader som var påført max 2 uker før hun ble undersøkt. Men da hadde alle de anklagete sittet ukevis i fengsel, lenge utover denne perioden. Slike indisier på en annen mulig overgriper ble ignorert. Omtrent 30 unger ble medisinsk undersøkt, og det var noe i overkant av 10 tilfeller som ble tatt med i tiltalen mot Hammern. En rekke av de som ikke ble tatt med i tiltalen hadde ifølge medisinerne tydelige indisier på misbruk, samtidig som endel av de ”uvalgte” ikke hadde slike. Det ble ikke gitt noen som helst forklaring på hvorfor en plukket ut akkurat disse ungene i forhold til de andre, selv om massemediene etterlyste dette. Her kan en jo virkelig lure på om en valgte ut unger som var villig til å tale imot Hammeren, og eksluderte de som kunne lede mistanken bort.

Saken endte med frifinnelse og Hammern krevet én million kroner i erstatning og oppreisning. Frostating lagmannsrett tilkjente ham usle 170 000, som var alt for lite i forhold til de skader som ble påført da han aldri vil blir fullstendig renvasket for ryktene. Justismordet på Liland ble kort tid etter avslørt og han ble tildelt 13,8 millioner i erstatning, noe som er rett og rimelig for 14 års helvete. Det tilsvarer altså en million kroner per år. Hadde han vært siktet langt mer alvorlige forbrytelser mot massepsykosene enn dobbeltdrap, f.eks. å hatt samleie med en jente på 14 år som endog var med på det frivillig – hadde han nok måtte nøye seg med en tidel så mye i erstatning i forhold til antall år i fengsel. De andre fem siktede i Bjugn-saken ble fullstendig renvasket av Fosen forhørsrett, mens barneombudet og hjelpeapparatet ble nærmest slaktet av kritikk. De fem, tre kvinner og to menn, fikk hver 200 000 kroner i oppreisning. Erstatningsbeløpene, som kom i tillegg, variererte fra 21 000 til 330 000 kroner. Samlet måtte staten betale dem vel 1,7 millioner kroner. Da siktelsen på de uskyldige ble frafalt, måtte inkvisisjonen av sosialister gi opp slaget, og mange flagget på halv stang. For dem var det grusomt at de uskyldige ble frikjent, og bålene ble aldri tent allikevel. Ikke for denne gangen ihvertfall.

Hva sier så Politiet og Redd Barna sine representanter om barneporno?

Aftenposten Interaktiv 25. juni 1998
Stadig flere hackere bruker sine spesielle kunnskaper til å spore opp pedofile på Internett. Politiet overser regelverket og tar gladelig i mot tips.

Aftenposten Interaktiv 19. juli 1997
- Dette handler ikke om ytringsfrihet, men om kriminelle handlinger. Jeg forstår ikke at mange av barna som er avbildet overlever, og om de gjør det er barndommen deres ødelagt, sier Trond Waage.

Den nye "Nettvakten" skal lages oppdateres hver gang du går inn på nettet og vil fungere som kontinuerlig overvåking. Alle de tekniske detaljene er ikke klare, men det er meningen at stikkord som barneporno skal bli lagt inn i filteret, slik at det blir umulig å laste ned de pornografiske bildene.

Aftenposten Interaktiv 5. august 1997
I forrige måned bragte VG et intervju med en anonym leder av en barnevernsinstitusjon i Trondheim. Ifølge avisen skulle hun ha ført lister over mulige pedofile overgripere siden 1992. Listen skulle ha blitt overtatt av andre da kvinnen sluttet i barnevernet i 1995. Datatilsynet reagerte med å sende Trondheim kommune et brev der de ber om en redegjørelse for registeret, som helt klart vil være ulovlig. - Hensikten bak et slikt register er sikkert god, men det blir likevel veldig galt. I Norge er man ikke skyldig før man er dømt, og da blir det svært sensitivt med en liste over personer man tror er pedofile overgripere, sier informasjonssjef Hege Njaa i Datatilsynet.

Dagbladet Onsdag 5. august 1998
Redd Barna er ikke fornøyd med politiets avgjørelse:
- All beskrivelse av sex mellom barn og voksne burde være ulovlig og dette gjelder også tegneserier, sier rådgiver Jeanette Åsli til Nettavisen.

Savanger Aftenblad.20. februar 1998
TRONDHEIM: I Nord-Østerdal forhørsrett 22. januar ble  -mannen dømt for besittelse av fire filmer med barneporno og for å ha lastet ned omkring 100 barnepornobilder fra internett. Bildene lagret mannen på datamaskinen sin. Som følge av dette ble både filmene og mannens harddisk inndratt, skriver Adresseavisen.

Ifølge rådgiver Jeanette Åsli i Redd Barna er denne dommen den første i sitt slag i Norge. Hun mener den vil skape presedens i kampen mot barneporno og annen ulovlig porno. Hun er også fornøyd med at mannen ble dømt til fengsel for besittelse av barneporno.

Aftenposten Interaktiv 5. september 1997
- Selvfølgelig holder vi oss innenfor gjeldende lover og regler, men - i motsetning til politiet - har vi anledning til å bruke såkalte utradisjonelle metoder, sier Jeanette Åsli i Redd Barna. - Vi kan til en viss grad benytte oss av både provokasjon og infiltrasjon, noe som er helt nødvendig i dette arbeidet. Dette skulle jo egentlig ikke være en hovedoppgave for Redd Barna, men slik vi ser det, må vi bare fortsette dette arbeidet inntil politiet er i stand til å ta over, sier hun.

Aftenposten Interaktiv 30. september 1997
Redd Barnas har lenge infiltrert de pedofile Internett-miljøene, der det også skjer direkteoverførte overgrep, men i miljøet blir man stadig mer forsiktig for å unngå at utenforstående "jegere" slipper igjennom. Kontrollen skjer på flere nivåer.

Aftenposten Interaktiv 13. mai 1997
Pressetalsmann Lars Grønseth i det norske Redd Barna sier dette er et av mange hundre tips de har fått via Internett om sex-misbrukernes aktivitet, etter FNs konferanse om kommersiell sexmisbruk av barn i Stockholm i fjor høst. Flere av tipsene har ført til politiaksjoner rundt om i verden. [...] Privatpersoner infiltrerer og tipser politiet, men norsk politi har ikke denne muligheten til å infiltrere og åpne e-mail-bokser.  - Den muligheten må norsk politi få, sier Lars Grønseth.

Kommentar:
Seksuelle overgrep (evt. misbruk) er tvang, og da først og fremst voldtekt, og ikke slik ordet misbrukes etter eget forgodtbefinnende av psykopatene for å stemple handlinger de ikke liker. I dag sier mange at det er overgrep f.eks. om en har sex med noen under lovlig lavalder som varierer fra 12 til 21 år i verden. Det som er overgrep i et land er i så fall ikke overgrep rett over grensen til det andre landet, noe som er absurd. Det hjelper ikke på saken at når en skriker ulv for mange ganger uten at det er noen ulver så blir en ikke trodd når det først skjer en voldtekt (ref: Bjugn saken).

Med slike mennesker som rådgiver i Redd Barna Jeanette Åsli og presstalsmann Lars Grønseth er det god grunn til at en bør angripe den uetiske metode Redd Barna bruker i sin virksomhet. De vil at politiet skal ha rett til å lese mailen til andre samt å forhindre ytringsfriheten og lage hysteriske tilstander som medfører at en ikke gjør forskjell på tvang og ikke tvang og dermed visker ut forskjellen mellom rett og urett i folk sin bevissthet. Redd Barna er altså med på å bryte ned moralen i samfunnet som igjen fører til mer vold mot barn på lang sikt. En annen virkning av denne heksejakten er at politiet får påskudd for å overvåke og trakassere uskyldige mennesker slik som gjøres på grenseoverganger der minst 97% som må kle av seg nakne (evnt. blir voldtatt med gummihansker) ikke har narkotika på seg (ref: Narkotikamassepsykosen) Sist men ikke minst har en effekten av at samfunnet hjernevasker unger til å tro det har skjedd noe fælt, selv om det ikke har skjedd.

Barnepornografi

Calvin Klein-kampanje trekkes tilbake (VG Nett 18.02.99)
Calvin Kleins sin siste annonse for barneundertøy ble beskyldt for å være pornografisk, selv om barna hadde underbukse på seg og er intet annet enn et sort-hvitt fotografi av barn som hopper opp og ned på en sofa. Resultatet var at de måtte trekke tilbake en hel kampanje for barneundertøy som rystet store deler av det amerikanske folk. Ifølge nyhetsbyrået AP nølte ikke Calvin Klein med å stanse kampanjen da de negative reaksjonene strømmet på blant annet fra menneskers i ondskapens tjeneste som f.eks. Donald Wildmon, president i foreningen «American Family Association». Han uttalelse var at ”Enten vi liker det eller ikke, så har vi pedofile i dette samfunnet. Alt vi gjør for å bidra til at de blir opphisset, er uansvarlig og ødeleggende. Bildet er ikke mindre enn pornografisk”

Bernard Yenelouis i «the International Center for Photography» på Manhattan mener at kampanjen var ufarlig, og at bildet lignet et vanlig familiefoto. Denne saken viser at det skal ingenting til før noe kalles pornografisk selv om det faktisk ikke er det. Psykopatene lager storm i vannglass.
 

Fakta om bilder på internet
Redd Barna 28.04.99
Imagine you lost your own child (Her skal en klikke på teksten for å gå videre til neste linje)
And then found her (Nå er flertallet manipulert litt, og de gis litt tid til å få en emosjonell reaksjon. Klikk for å gå videre)
on Internet (Bildet av ungen med armene til hver side som symboliserer korsfestelse har tatt flertallets følelser med storm nå)
Right now there are thousands of pedophiles surfing in children's misery on the Internet. [...]

Merk spesielt hvordan denne antipornosiden til Redd Barna driver manipulering for å hjernevaske leseren. En henvender seg for det første bare til de som selv har barn eller kommer til å få det, og så skal disse forestille seg at de ”mister ungen sin”, noe som skaper redsel i dem. Deretter presenterer de et bilde som vitner om tvang som er forbundet med dette. Den løgnaktige teksten under forbinder så ”pedofil” virksomhet med drap, voldtekt og tvang, og en manipulerer folk til å blande sammen disse begrepene. Det er opplagt av tvang er avskyelig, og en av hovedgrunnene til at endel pornografi er forbundet med slikt har samme årsak som narkotika og mafiavirksomhet: Det er ulovlig, og dermed flytter en virksomheten over til kriminelle miljøer. Redd Barna bidrar altså til å skape enda mer vold mot barn på samme måte som narkotikahysteriet har ført til at 10% av verdenshandelen består i illegal omsetning av narkotika.

Sannheten om bilder på nettet strider direkte mot løgnpropagandaen i massemediene og fra Redd Barna. Sistnevnte har ingen oversikt over hva som skjer på preteenkanalene. De har ikke engang lov til å finne det ut, fordi å laste ned bilder er forbudt i Norge. Kort sagt det er forbud mot å avsløre sannheten som viser at i det som kalles pedofile bildemiljøer på internet i nesten alle tilfeller egentlig bare er ”frimerkesamlere” som har alle typer bilder. Bare 1/3 av et tilfeldig utvalg her var av prepubertet, og bare halvparten av disse igjen handlet om sex og var ulovlige. De som samler på frimerker synes jo det er greit å ha sjeldne frimerker selv interessen for det som er på bildene er svært liten. Et sjeldent bilde som er ulovlig gir også mange flere lovlige bilder tilbake fordi det har større verdi. Hvis er derfor f.eks. bare er ute etter nakenbilder som bærer preg av kunst og ikke sex, så må en ta med sexbilder på kjøpet for lett å få byttet til seg disse. En kan også sammenlikne dette med miljøer der noen har tusenvis av ulovlig kopierte spill, men ikke engang aner om de virker – det gir bare en status å ha flest mulig. Kanskje de eneste spill en bruker av dem er noen som tilfeldigvis er lovlige å kopiere.

I forbindelse med sensur må en også nevne disse programmene som skal ”værne” unger mot å se pornografi på nettet. Disse søker på ”slemme ord”, og derfor også sperrer ute artikler som inneholder slike ord men ikke har noe pornografisk innhold. En datamaskin er for dum til å forstså hva bildene virkelig viser. Og hva oppnår en? I dag er det ok å vise den verste tenkelige vold og tortur på TV, der noe av det ”snille” er at kvinner blir voldtatt på løpende bånd. Ingen unger blir skadet av å se noe slikt, men hvis det er snakk om sex der en ser hva som skjer – ja, da er det plutselig grusomt! Sannheten er at det eneste stedet det er grusomt er i sjela til psykopatene som får folk til å tro at det skjer noe grusomt der det ikke skjer noe grusomt, og at det ikke skjer noe grusomt der det faktisk skjer noe grusomt.

Analyse av barnsexbilder tatt ned fra nettet i August 1998 som er hentet fra preteensexpics kanal etter å ha spurt etter preteens: Utvalg av ca. 200 tilfeldige bilder sortert i antall bilder i hver gruppe i motsatt rekkefølge:

(Sex er definert her som kjønnslig omgang av enhver form)

Over pubertet: 130 bilder av ulike typer fra ca. 12 til 18 år

Under pubertet: ca 70 bilder, hvorav ca. halvparten sex, og halvparten erotisk posering:
Erotikk som ikke fremhever kjønnsorganer (ikke sex): 28 bilder, hvorav ca. 10 er under 10 år
Myk sex (oral, finger osv.): 23 bilder, hvorav bare 3 viser ansikt klart, og ca.17 er under 10 år
Hard sex (analt eller vaginalt samleie): 12 bilder, hvorav bare 4 viser ansikt klart og ca.11 er under 10 år
Erotikk som fremhever kjønnsorganer (ikke sex): 6 bilder, hvorav 2 under 10 år
Bilder som gir inntrykk av tvang: ingen

Hentet fra preteenrapepics:
Bilder som gir inntrykk av tvang (voldtekt) og spesielt søkt etter: 3 bilder av samme unge (under 10 år gammel), der ungen er bundet og vender ansiktet bort fra kamera. Kan ikke identifiseres på noen som helst måte. Vrient å oppdrive slike bilder uten å vite hvor en skal lete etter dem og ha de rette kontakter.

Undersøkelse i praksis om kvinnens seksualitet den vestlige kultur
Den norske kvinneundersøkelsen ble annonsert første gangen i 1980 da den Hite rapporten utkom i norsk utgave. Hite rapporten var først utformet i USA etter en modell av Shere Hite, og var bygget opp som en kombinasjon av åpne spørsmål og spørsmål med faste svaralternativer. 2520 kvinner i Norge bad om spørreskjema og fikk det tilstendt. 327 eller 13% av dem sendte inn besvarelse i alderen 17-77 år med overvekt av yngre kvinner under 40 år. De fleste svar kom fra østlandsområdet, og mindre enn 5% kom fra lesbiske eller bifile. Til sammenlikning fikk Shere Hite svar fra 3% av kvinnene hun sendte skjema til. Siden så få svarte blir ikke resultatet staitistisk holdbart for å fortelle om det store flertallets holdninger til seksualitet, men kan fortelle endel om ulike meninger og holdninger til seksualitet vi finner blant kvinner.

Tidlig seksualitet
Endel av kvinnene som deltok i den norske kvinneundersøkelsen skrev endel kommentarer om døtrene sine som f.eks: ”Jeg blir sjenert når minstebarnet på tre og et halvt år ber meg om at jeg skal kose tissen hennes. Likevel føler jeg at eg må ihvertfall antyde en kos med tissen hennes. Samtidig forteller jeg henne at hun har verdens deiligste tiss og deiligste rompe.” En annen svarte : ”Min datter viser ofte reaksjoner på kjærtegn. Hun ber meg direkte om å bli kysset ’på tissen’ og ofte strekker hun tissen frem for å bli kost med. Det er som oftest faren hun henvender seg til i slike i slike tilfeller. Jeg var på reise for et par uker siden, og da hadde hun klatrer opp på ham og sagt: ’pappa, sett tissen din i min’". Kvinneundersøkelsen viser en rekke flere eksempler på at småpiker faktisk har seksualitet, noe som igjen kan bekreftes hvor som helst i barnehager der småbarna kan sitte og sekesuelt tilfredstille hverandre i lange perioder.

Mer enn 90% av kvinnene i materialet forteller at de husker seksuelle følelser fra barndom og ungdomstid, men mange peker på at de først senere i livet gjenkjente dette som seksuelle følelser. Konkrete seksuelle erfaringer er det enda færre som minnes. Bare 27% av kvinnene husket at de hadde vært med på seksuelle leker med søsken og kamerater i barneårene. Noen av kvinnene har tanker om hvorfor slikt er vanskelig å huske i voksen alder: ”Husker lite, siden slike ting var effektivt avstengt for min del og belastet med synd, avsky osv..”.  For små barn kan det være vanskelig å sette ord på hva de føler: ”Jeg kunne føle meg veldig opphisset. Pirret langt ned i lårene, men jeg tenkte aldri på at det var en følelse som trengte tilfredstillelse”.

Ofte preges ungpikers seksualitet av de voksnes roller. En kvinne forteller: ”Hadde ’tisseklubber’ hvor 4-5 jenter satt på rad og rekke – uten bukser og med skrevende ben. Doktoren, en rolle som gikk på omgang – stelte og vasket oss. Lå oppå hverandre med utbrettede tisser og forsøkte å ’lage barn’. Da en av medlemmene røpet vår lille hemmelighet, fikk vi andre en skikkelig smekk – som holdt meg unna ’forbudt område’ i svært mange år. Tror den overhøvlingen er årsak til at jeg nå føler samleie må gjøres i mørke”.

Mishandling
Fra den samme undersøkelsen var det også beskrevet åpenbar mishandling av unge kvinner, og som antyder hva slags mennesker det er som driver og leter etter seksuell misbruk i hytt og pine - nemlig de som selv bedriver slik ondskap:

En kvinne forteller – ”Min møydom ble tatt av en kåt lege da jeg var 15 år gammel. Jeg gikk til legen. p.g.a blodmangel og nevnte i farten at jeg hadde endel utflod, men at det var normalt, kanskje? Han spurte meg om jeg hadde hatt samleie med noen før, og jeg svarte som sant var at det hadde jeg ikke. Han spurte så om noen hadde ’tuklet’ med meg nedentil, og jeg svarte nei, også til det, selv om det ikke var helt sant. Så bad han meg ta av nedentil og stige opp på benken. Jeg ble livredd og ville helst løpe min vei, på gråten var jeg også etter måten han hadde forhørt meg på. Så lå jeg der, iskald og redd og så at han kom med et metallrør som skulle inni meg. Det var kjempedigert og han presset det inn. Selvom jeg protesterte og sa det var veldig vondt. Så det var møydommen min – etterpå satt jeg i å tute og han bare ga meg en resept på noen stikkpiller mot utfloden og viste ikke særlig medfølelse for meg.”

Barn og seksualitet
Jon Nikolaisen jobber ved Institutt for Klinisk sexologi og terapi. I denne artikkelen reflekterer han over spørsmål rundt barn og seksualitet.

La meg begynne med noen personlige spørsmål:

Hvorfor starter jeg med disse spørsmålene? Ofte nærmer vi oss spørsmål om seksualitet på en teoretisk måte uten å inkludere våre egen erfaring. Dermed kan våre løsninger som fagmennesker i møte med spørsmål som angår seksualitet, bli urealistiske. Når en skal møte spørsmål om barneseksualitet er det viktig at en prøver å tenke på egen erfaring.

Seksualiteten og da særlig barns forhold til seksualitet og egne kjønnsorganer, er et brennhet tema for tiden. Vi er nok mer eksponerende med seksualiteten i dag enn noen gang, men er vi mer komfortable med den? Har vi mer orden på vår seksualetikk og forhold til vår egen seksualitet fordi seksualiteten har fått hybel på forsiden av Dagbladet og VG? Til tross for denne enorme fokuseringen på seksualitet, finnes det lite forskning om barns forhold til seksualitet. Men vi "vet mye" om seksuelle overgrep mot barn. Det er et åpenbart paradoks, at vi vet så mye om overgrep og konsekvenser av dette, når vi har så lite kunnskap om barns normale forhold til kjønnsorganer og seksualitet. Når vi vet at diskursen om seksualiteten er såpass belemret med ideologiske føringer (se blant annet Focault1976) og emosjonelle reaksjoner, så er det opplagt at vi er inne på et tema hvor vi som fagpersoner kan tråkke feil, både som teoretikere og praktikere. Min analyse av diskusjonen er at vi, når det gjelder diskursen om seksualitet, lett blir for teoretiske og er lite flinke til å koble vår forståelse og etikk til vår egen seksuelle praksis. Seksualitet er et område hvor mange mener mye uten å se det i lys av hva seksualitet faktisk er - i virkeligheten. Dette blir også et problem i møte med barns seksualitet. Vi glemmer vår egen fortid, våre egne barndomsforelskelser, vår egen lek og kos med oss selv og tror at vi kan behandle barn som kjønnsløse individer. Seksualitet handler om bilogi og vår forståelse, integrering og forordninger rundt denne biologien. Forståelsen og forordningene rundt seksualiteten er kulturbestemt. Jeg vil starte med biologien.

Når er vi biologisk kjønnsmodne? Dette skjer selvsagt ved kjønnsmoden alder. Men når begynner vi å utøve seksuelle handlinger? Seksualitet er et begrep som kan defineres på mange måter. Det er vanskelig å definere når våre handlinger er seksuelle, fordi seksualiteten er en del av vår kropp, som vi bærer med oss hele tiden. Det går an å begrense vår definisjon av seksuelle handlinger til bare å omfatte handlinger der befruktning kan skje. Denne definisjonen vil ekskludere alle som ikke er kjønnsmodne. I en vid definisjon av seksualitet, som feks Freud gav, kan en si at nesten all vår atferd er seksuelt motivert. De fleste definisjonene mellom disse to ytterkantene vil som regel inkludere iallefall noe av barns atferd. Dette gjelder lek og utforsking av kjønnsorganer, som inkluderer bare en selv eller en jevnaldrende. Noen former for lek slik som "Kyss, Klapp og Klem" og "mor, far og barn" og "flasketuten peker på" kan være seksuelle. Denne utforskningen og leken bidrar til å øke den sosiale kompetansen i forhold til samspill på det intime området. Det introduserer oss til det komplekse sosiale samspillet som er knyttet opp til seksualitet. Den gir oss en ide om møte med andre menneskers grenser og ønsker. Mange av oss tar for gitt den sosialiseringen som vi får gjennom ulik seksuelt betont lek med jevnaldrende. Tydelig ser vi dette hos barn som faller utenfor, eks psykisk utviklingshemmede. Blant disse finner man en overhyppighet av "rare" og problematiske uttrykksmåter.

For å fungere som voksent seksuelt vesen i møte med et menneske en er glad i, er det en rekke ting som skal stemme, og det gjør det som regel. Vi bør være i stand til å kommunisere, knytte oss til et annet menneske. Tåle nærhet uten å bli sårbare. Vi bør like kroppen vår og ikke være så sjenert at vi ikke klarer å være nakne. Vi bør være trygge på at partneren ikke vil oss vondt når vi er nakne og sårbare. Men også mer spesifikke seksuelle ting bør være i orden. Liker vi for eksempel kjønnsorganene våre? I familier hvor kjønnsorganer blir satt i et veldig negativt lys, kan barn få andre erfaringer gjennom gjensidig lek med andre barn. Seksualiteten kan også bli et problem om vi skammer oss over seksualiteten. Vi bør også ha et minimum av kunnskap om hvordan seksualiteten virker. Mitt poeng er at den personlige livshistorien vi har, tar vi blant annet med oss i ektesengen. Kanskje er særlig den tidlige delen av livshistorien vår viktig for hvilken kompetanse vi kan ta med oss i ektesenga.

Fra Harry Harlows studier om tilknytnig og aper vet vi at aper som ikke har fått tilknyttet seg som liten, ofte fungerer svært dårlig som seksualpartner som voksne. Fra psykoterapi ser en at mennesker som har fått for lite nærhet eller har blitt invadert med nærhet ofte får problemer med nærhet i forhold til partner.

Men hva med det erotiske? Vi vet i dag at barn allerede fra fødselen av har noenlunde samme fysiologien i underlivet som voksne har. De fysiologiske unntakene er muligheten til å få barn og hormonproduksjonen. Gutter får stiv penis og jenter får stiv klitoris og blir våt i skjeden allerede fra fødselen av. Spedbarn vil som oftest få ereksjon ved amming. Spedbarn får også ereksjon ved REM-søvn, berøring og spontan egenberøring. Også muligheten for å få orgasme er fra fødselen av. Selvsagt er det ikke foreldrenes oppgave å introdusere barn til seksualiteten eller ha seksuelle relasjoner til det. Likevel har de voksne en viktig rolle i hvordan de møter disse kapasitetene hos barnet. Fra klinisk praksis kjenner jeg til eksempler på mødre som på grunn av egen bakgrunnshistorie, har hatt et svært vanskelig forhold til eregerte peniser. Slike mødre kan reagere svært negativt på den lille guttens eregerte penis. Som voksen ser en at disse guttene kan få store seksuelle problemer ved at de i liten grad aksepterer sin egen ereksjon. De er ofte lite i stand til å fungere i seksuelle relasjoner. Dette eksempelet illustrerer hvordan barnet blir gjort i stand til å forholde seg til sin egen biologi, i dette tilfellet seksualiteten, utfra hvordan det blir møtt. I vesten har vi ofte en romantisk forestilling om at kjærlighet kan rette opp slike problemer ( foreksempel Hollywood-filmen, Hvit orkidë). Men den måten vi forholder oss til oss selv og vår seksualitet på, drar vi gjerne inn i voskne parforhold, ofte i møte med en noenlunde likesinnet. Har begge dårlige forutsetninger, ser en ofte parforhold med onde sirkler. I slike parforhold ser en alt fra seksualitet uten glede, seksualitet som er problematisk, langvarig lyst- og ereksjonsproblemer og andre såkalte funksjonsforstyrrelser, og i verste fall tvang og voldtekt.

Et eksempel på personer som ikke har et greit forhold til sin seksualitet er menn som har begått seksuelle overgrep. Gjennom erfaring fra terapi og fra forskning ser en at menn som har begått seksuelle overgrep har et negativt syn på sin seksualitet. De har også mye skam knyttet til seksualitet. Går en til oppveksten til disse mennene, så finner en at seksualitet nesten alltid har vært et problemområde. Noen opplever at seksualitet er tabu, andre at seksualiteten blir direkte omtalt som negativ. En ser også at foreldrene ofte har stoppet eller invadert seksuell utforsking. Hos de som begår seksuelle overgrep er skammen i forhold til seksualitet, paradoksalt nok, stor.

Hva kan pedagogen bidra med for at barn skal vokse opp og få et sunt forhold til sin seksualitet? Et område er hvordan en bør møte barns seksuelle atferd på ulike institusjoner. I dag oppdras barn oftere innenfor institusjoner enn før. En kan diskutere om dette er bra eller ikke på et genrelt nivå. Et opplagt problem ved institusjoner oppstår imidlertid i forhold til seksualitet. Etter at vi industrialiserte den Vestlige verden, delte vi samfunnet inn i den private og den offentlige sfære (Hearn og Parkin 1987). Før dette arbeidet folk ofte i forbindelse med husholdet. Få gjør dette idag. Det eksisterer en spesiell logikk mellom seksualitet og den offentlige sfære. Private handlinger og affærer skal ikke foregå på jobb. Dette inkluderer seksualitet. Problemet i denne sammenheng er at vår seksualitet og kropp er noe vi hele tiden bærer med oss og ikke kan legge igjen hjemme. Det er beskrevet en rekk problemer i forhold til dette for voksne (se Hearn og Parkin 1987). Et paradoks er at vi ofte mener at seksuelt relatert atferd ikke skal utøves på arbeidsplassen, og samtidig er dette det vanligste stedet å finne en partner. Voksne klarer imidlertid å opptre diskre (ikke på danskebåten, red mrk). Barn som ønsker å utforske seg selv eller andre, er under kontroll på barnehager, på skolen, skolefritidsordningen, barnehjem. En kontroll som vi voksne ikke ville funnet oss i. Den forskningen vi har på barn og seksuell lek tyder på at det er normalt at barn leker seksuelt betonte leker (Strong, De Vault og Sayad 1996). Det blir også antatt at denne erfaringen er viktig for å sosialisere seksualiteten. Fra egen erfaring ser jeg at personer med problemer med seksualitet, eller som har begått seksuelle overgrep, sjelden har erfaring med seksuell lek. Et eksempel er en person som hadde begått overgrep. Han forteller at han en gang som 10-åring var med en gutt og en jente opp i skogen. Jenta ville se hvordan guttene så ut. Han skulle til å kle av seg, men da roper mor. Hun hadde fått mistanke. Han fikk beskjed om å ikke leke mer med den jenta. Selv tror han at mye kunne vært unngått om han hadde fått korrigert noen av de vrangforestillingene han hadde om kropp og seksualitet i møte med jevnaldrende.

Pedagoger kan som fagmennesker bidra til å skape de rommene barn trenger for en positiv utforskning av seksualiteten. Sørge for at det gis rom til at barn kan utforske sin egen kropp eventuelt andres. Slikt må aldri organiseres! Da blir det på de voksnes premisser. Barn skal heller ikke læres opp til dette. Derimot bør det skapes rom slik at barn spontant kan gjøre dette selv, uten at det er voksne som kontrollerer eller invaderer. Men hva da med barn som ha vært utsatt for overgrep? Ofte hører en argumentasjon for at disse må beskyttes mot nye overgrep. I mange tilfeller blir en slik beskyttelse til en overbeskyttelse og et hinder i normal utforsking av jevnaldrende. En får dermed ikke muligheten til å få andre seksuelle erfaringer enn overgrepserfaringer. For barns som har vært utsatt for overgrep, er det å ha andre erfaringer positivt, hvis barnet er frivillig med på det med jevnaldrende.

Pedagoger kan også bidra med å lage god seksualundervisning. Det de fleste i dag kan fortelle om seksualundervisning er om en sjenert lærer som teknisk leser opp hvordan et samleie foregår. SIECUS som er en organisasjon som driver seksualopplysning i USA har gått gjennom forskning som ser på sammenhengen mellom alder for første samleie og seksualundervisning. Forskning tyder på at barn og ungdom som får en god seksualundervisning som fokuserer på det positive ved seksualiteten, debuterer senere seksuelt. Undervisning som fokuserer på avholdenhet når ikke fram til ungdom og har i følge SIECUS ingen effekt på alder for første samleie. En vanlig forklaring på dette er at seksualundervisninge som fokuserer på det positive ved seksualiteten på en realistisk måte, gjør ungdom i stand til å vite hva de skal og ikke skal bruke seksualiteten sin til. Da er det lettere å sette egne grenser.

Hvem skal utføre seksualundervisning? Det er ikke heldig at den utføres av lærere som ikke er komfortable med temaet. I stedet bør nok spesielt trente lærere eller pedgoger ta seg av dette. Hva med foreldrene, kan ikke de utføre seksualundervisning? Mange unge vil kanskje oppleve det som vanskelig å motta en slik type informasjon fra egne foreldre. Mange barn og unge vil oppleve det som lettere å få dette fra andre voksne. Foreldre kan nok likevel vise mye med sin holdning og ved å la seriøs seksualopplysningslitteratur være tilgjengelig i huset for diskre gjennomsyn. Foreldre kan også vise en diskre holdning til barns private leker med seg selv eller med andre. Så lenge foreldrene ikke har spesielle anelser av at noen lider last, så skal man som voksen late som en ikke vet noe. Mange barn vil føle seg invadert av foreldre som skal være overdrevent åpne og snakke med barna om seksuelle leker.

Til slutt et svært viktig spørsmål knyttet til å komme ut i verden som pedagog eller psykolog, og skulle forholde seg til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, seksualundervisning, barn som onanerer i barnehager eller andre seksuelle problemstillinger. Har vår utdannelse gjort oss i stand til å møte og mestre slike problemstillinger? Har vi fått den nødvendige trening og kunnskap?

Referanser brukt i denne artikkelen:

Focault, Michel 1976, The History of Sexuality. An introduction. Vol. 1, Vintage Books, 1990

Hearn, Jeff og Wendy Parkin 1987, "Sex" at "Work". The Power and Paradox of Organization Sexuality. Whestscheaf Books, 1987

Strong, B. , C DeVault og B.W Sayad 1996, Core Concepts in Human Sexuality. Mayfield Publishing Company, 1996

Vitenskapens statistiske undersøkelser

En rapport laget for det tyske etterforskningpolitiet av Michael C. Baurmann (fra referansen på slutten: Sexuality, Violence, and Psychological After-Effects), viser at det utelukkende er tvang (voldtekt) og samfunnets heksejakt som skader. Denne undersøkelsen var basert på 8000 saker som var meldt til politiet, og inkluderte 800 gutter opp til alder av 14 år. Vold og tvang var relevant for halvparten av tilfellene angående jenter, og dette viste seg også å føre til skadelige konsekvenser i de fleste tilfeller. Ingen av guttene opplevde tvang og ingen av disse var heller skadet. Det var utelukkende jenter som var skadet (side 430). De skadete ofrene var eldre enn de ikke skadete. Fordi de som var skadet var eldre hadde de typisk mer kunnskap (side 454), og mer seksuell erfaring før hendelsen (side 448). De skadete ofrene hadde ikke hatt noen stevnemøte tidligere enn de ikke-skadete (side 448). Skadete ofre hadde ofte hatt strenge restriksjon angående å gå ut om kvelden (side 448). Dette beviser bare at de som vil overbeskytte ungene mot ting som ikke er farlig nettopp utsetter dem for fare, fordi når de første slippes ut har de ikke lært å takle verden. Videre: Skade var forbundet med voldelig eller truende oppførsel (side 442), og en oppførsel eller holdning av å forsvare seg fra ofrene (side 420). Mesteparten av den seksuelle kontakt som resulterte i skade, var av en intenst natur som f.eks. samleie (side 436). De fleste skadete ofrene gikk rett til politiet for å rapportere hendelsen. De rapportere ofte selv og hadde flere samtaler om overfallet enn ikke-skadete personer (side 446). Bare halvparten av de såkalte ofrene (51.85) led av skade eller traumer i ettertid. 48.2% hadde ingen problemer med hendelsen i det hele tatt. I de fleste av disse tilfeller var hendelsen relativ harmløs eller det såkalte ”offeret” var med på det som skjedde av fri vilje (side 459). Mange eksperter innenfor forebyggende arbeide har hevdet at det er sjelden med seksuelle ofre uten at det har skjedd en primær seksuell skade. Ifølge rapporten kommer det klart fram at denne holdningen er direkte feilaktig. Voksne som har den oppfatning at seksuelle handlinger er traumatiske for barn og unge mennesker vil bli stilt overfor det faktum at i mange tilfeller blir den unge personen offer bare fordi de voksne forventer at denne skal bli det. På dette grunnlaget handler de på en slik måte at barnet virkelig blir skadet (selvoppfyllende profeti). Denne oppførsel har en effekt som stempler barn med merkelapper (side 501). Av de rapporterte hendelsen var det hele 10% av ofrene som hevdet at det var oppførselen til foreldre og venner som var hovedårsaken til skaden (side 461).

Hvem skyldes skaden?

Tredjepart (noen som offeret ikke har sex med)
Skade kan skyldes en tredjepart som ikke deltar i  handlingen, og ingen er ansvarlig for hva en slik gjør mot noen. Hvis en mener det så bygger en på viljedeterminismen som sier at andre ikke har ansvar for sine egne handlinger, og en determinert som en robot. Viljedeterminering betyr at viljen er forutbestemt og styrt av ytre påvirkninger. Om en psykopat sier; "Jeg dreper et barn hver gang noen sier meg imot" - skal da den samme psykopaten få lov til å fengsle de som sier han/henne imot pga. sine egen psykopate reaksjoner med begrunnelsen; "Du sa meg imot, og dette barnet døde som resultat av dette. Derfor skal du i fengsel"?. Bare mennesker i psykopatiens tjeneste kan gå med på en slik form for diktatur der  de kan fraskrive seg selv ansvaret og endog overføre det på uskyldige. Viljedeterminismen er psykopatenes viktigste hersketeknikk. Samme prinsipp gjelder også for å spre bilder eller tegninger av sex. Det  er ingen tredjepart som blir determinert til å gjøre det som bildene viser, dvs. begå handlingen på bildene, og derfor faller ansvaret på den som gjør handlingen og ikke den som sprer bildene. Psykopatene har derimot klart å hjernevaske folk til å ikke forstå at bildet er bare noe som dokumenterer en handling, og ikke medfører en handling. Hva om krigsfotografer og aviser som trykker deres bilder skulle få skylden for alt de tok bilde av? Den som ville foreslått noe slikt ville blitt henvist til nærmeste galehus. I dag er det slik at den som foreslår at det ikke er slik når en nå snakker om barneporno, blir i dag nettopp henvist til galehus eller fengsel. Hva har vi da å gjøre med? Jo, en livsfarlige massepsykose som truer hele samfunnet. Det er begynnelsen på en ny inkvisisjon der en nok en gang skal reise bålene og psykopatene kan leve ut sin ondskap.

Selvskade
Psykisk skade kan i ettertid (typisk her som voksen) skyldes barnet (evt. som voksen) selv, fordi denne forkaster fakta med vilje og absorberer løgnpropaganda til samfunnet. Da faller 100% ansvar på barnet (eller senere som voksen). Hvis en mener at noen på senere tidspunkt blir skadet pga. samfunnets meninger (som naturligvis kan ignoreres for den som tenker selv), så mener en at en har blitt determinert til å bry seg om hva andre mener. Da fratar en både ansvar fra samfunnet og ansvar selv for å være kritisk til hva en hører. Dette er viljedeterminisme nok en gang og kan derfor forkastes som logikk-stridig. Psykopater som vil kriminalisere at personer interesserer seg for en eller annen fullstendig uskadelig sak (f.eks. en type  kortspill), kan rope høyt om hvor ødelagte disse personer blir av dette spillet, og nedsette det på alle  mulige måter. Dermed får mange psykisk svake mennesker skyldfølelse, dårlig samvittighet og endog psykiske problemer. De som vil forby spillet kan da legge skylden på spillet i seg selv og ikke de giftige feilaktige holdningene menneskene har fått til det. Å endre sin mening senere om hva en burde ha gjort, forandrer ikke det faktum at en har gjort noe frivillig før i tiden. En har ansvar for sine egne handlinger. De som mener at en ikke skal gjøre noe som andre kan angre på av en eller annen grunn i fremtiden må ikke bare forby alt som heter pengespill, men også alt som heter avtaler og forpliktelser. Det ville føre til en katastrofe og ethvert rettssystem ville bryte sammen.

Andre part (den som offeret har sex med) og ansvar
Om en person er i en omsorgssituasjon der en har ansvar for å beskytte noen, må denne beskytte personen både mot å skade seg selv og evt. skade fra tredjepart. Dette betyr at hvis denne har sex med en person som medfører disse typer skade er en skyldig i å ikke beskytte personen mot slike farer - og derfor delaktig i skaden. Ansvar gjelder ikke bare sex, men også f.eks. å beskytte et barn fra å gå utfor bryggekanten,  Redd Barna sin massive hjernevasking, barnevernet og andre organisasjoner som bidrar til å ødelegge barns liv (at disse også gjør gode ting er ikke relevant fordi dette unnskylder ikke ondskapen).

Andre part og tvang
Skade kan direkte skyldes andrepart med alt fra direkte tvang til indirekte fysisk tvang (trusler) og virussmitte. Personvern (integritet) er her også viktig, og rammer først og fremst de som ikke er barn i en grad som kan skade vesentlig. En skal aldri ta bilder av noen mot deres vilje i utgangspunktet om dette kan få plagsomme konsekvenser for dem i den forstand at de kan bli gjenkjent på bildene (identifisert). Dette gjelder ikke bare bilder, men også skrevne private ting, lydbåndopptak av samtaler, viderespredning av privat post/email osv. Men det er bare de som skaper eller distribuerer bilder tatt av noen mot deres vilje på en slik måte at det kan føre til identifikasjon av den på bildet som er medskyldig i å skade offeret. Om noen har et sex-bilde av en 5 åring hvor ansiktet ikke vises, eller bildet er så gammelt av personen ikke vil kunne identifiseres, vil bildet ikke true personvernet og dermed heller ikke skade barnet.

Hva forstår barn?
Å dømme hva andre forstår ut fra alder, er som å dømme hva andre forstår ut fra hudfarge. Det er totalt forkastelig. Alle mennesker kan testes for hva de forstå og ikke forstår, og dette må være skolens oppgave. Å ha offentlige prøver for ens kunnskap om hva en forstår er en god ide for å sette grenser for hva en kan gjøre mot andre eller ikke opp til en viss alder der de burde ha lært dette avhengig av skolesystemet og intelligensen til hver enkelt. På samme måte som førerprøve for bil som krever visse forkunnskaper, burde det være minimum med kunnskaper om farer angående andre ting i samfunnet også. Det er tvang å plassere en unge bak i bilen uten at denne forstår faren med å kjøre bil i likhet med at det også er tvang å ha samleie med noen som ikke aner noe som helst om faren med å bli gravid eller kjønnssykdommer og andre fysiske skader. Barn som enda ikke har forstått at de har rett til å bestemme over sin egen kropp, er ute av stand til å forstå hva det er de gjør i slike situasjoner. Hvis noen har blitt påført en skade uten å kjenne til konsekvensene kan en gå til sak mot dem. Slike saker må føres for retten, og retten må bevise at en har skadet andre mot deres vilje. Hvis retten dømmer folk uten slike beviser (f.eks. bare på et enkelt tall om alder) så er det ikke noe rettsvesen, men rettsuvesen.

Hva vil unge mennesker?
Det siste argumentet psykopatene vil bruke når de ikke klarer å vise at frivillighet er noe galt er å vedta hva andre mener og føler med å konstruere en ikke eksisterende virkelighet der de bare sier at ingen personer under en gitt alder (som de setter eter eget forgodtbefinnende) vil ha sex med voksne mennesker. Noen benekter endog at de vil ha sex med andre på sin egen alder. Mennesker har alle vilje og ingen kan derfor si hva andre ønsker eller ikke ønsker uten å spørre dem. Om noe åpenbart er smertefullt så kan en regne med at andre ikke ønsker det, men sex er ikke åpenbart smertefullt i samtlige av de utallige formene det kan praktiseres. At barn har sex med barn (tar på hverandre f.eks.), og liker å utforske både sin egen og andres kropp er ingen nyhet. Dette har skjedd i alle tider, og alle kulturer. Det er massepsykosene som setter aldersgrenser, og ikke unger. Og det er her en endelig kommer fram til det siste argumentet som avslører hinsides envher tvil at det er rendyrket psykopati en har med å gjøre: Den som forkaster disse argumenter vil også benekte at barn under en gitt alder har noe vilje, og derfor støtte viljedeterminismen. Å betrakte noen som maskiner fører bare til en eneste ting: Mishandling.

Konklusjon
Spørsmålet om barnesex er galt eller ikke handler om hvilken etikk som er rett. Ut fra den eneste rasjonelle etikk som sier at en kan gjøre hva en vil så lenge en ikke skader andre mot deres vilje, så er det ikke etisk galt å ha sex med andre pga. deres unge alder. Hva folk liker får de bestemme selv. Siden det er lett å misforstå hva barn vil om de ikke sier noe eller utrykker seg uklart bør (men ikke alltid må) sex være på barna sine premisser og initiativ, og en må ikke ha en form for sex som kan være fysisk skadelig (først og fremst smittefare og graviditet. Vaginalt eller analt samleie med noen som er fysisk umodne (prepubertet) bør være ulovlig om en ikke først kan fremlegge sikre beviser på at den yngste vet hva denne gjør, og det er vel neppe mange slike som i det hele tatt ønsker å gjøre slikt med vilje. Kroppen er ikke klar for slike ting og svært lett kan skades. Skade medfører her smerter, og ingen unger vil gjøre noe som er vondt for dem. Det er den voksne sitt ansvar å ikke gå rundt som smittebærere, og heller ikke gjøre 12 årige jenter gravide som ikke skjønner problematikken rundt dette. Så lenge en er forsiktig og tar hensyn så blir faktisk ingen skadet.

Når dette er skrevet er ikke samleie noe å anbefale for andre enn kjærester som er godt kjent med hverandre over lengre tid, eller en har god erfaring med andre typer sex. Samfunnet bør skape en holdning om at sikre former for sex er ok og ikke moralsk forkastelig slik at en utsetter samleie mest mulig.

Referanser til bøker og linker

Rickhard Posner: A Guide to Sex Laws in the United States.

Jenkins P: Intimate Enemies. Moral Panics in Contemporary Great Britain. New York: Aldine de Gruyter 1992 -Sosiologisk analyse av massehysteri og heksejakt på sex med barn.

Kutchinsky B: The Child Sexual Abuse Panic. Nordisk Sexologi vol. 10, no. 1, 1992, p. 30 - Viser at mange påstander om sexmisbruk er hysterisk overdrevne.

Michael C. Baurmann: Sexuality, Violence, and Psychological After-Effects: A Longitudinal Study of Cases of Sexual Assault Which Were Reported To The Police Bundeskriminalamt (similar to the FBI in the US), Germany, Wiesbaden, 1983. Massive Longitudinal study of all reported victims of sexual offenses against minors in the German State of Lower Saxony from 1972, with six to ten year follow-up, under the direction of the German Ministry of Justice. Total sample is over 8,000, including over 800 boys up to age 14. Violence and/or coercion were present in roughly half of the offenses against girls, and were correlated with negative outcomes. None of the boys experienced force or coercion, and no negative outcomes were observed for any of the boys. This is by far the most in depth study in the field. The injured victims were all female (page 430). The injured victims were significantly older than the non-injured. Because the injured victims on the average were older they tended to have had more sexual information (page 454) and more sexual experience before the offense (page 448). The injured victims had not started dating at an earlier age than the non-injured (page 448). Injured victims often had been brought up with relatively strict regulations concerning going out in the evening (page 448). Injury was associated with violent or threatening behavior of the assailants (page 422) and defensive behavior or attitude of the victims (page 420). Most of the sexual contacts which resulted in injury to the victims were of an intensive nature, such as sexual intercourse (page 436). Most of the injured victims went directly to the police to declare their victimization. They often reported the themselves and had more conversations about the attack than non-injured persons (page 446). To recapitulate, only half of the declared victims (51.8%) of indecent assault suffered from injuries or even severe trauma. The other 48.2% had no problems in connection with the experience. In most of these cases the sexual offense was relatively superficial and harmless and/or the "victim" consented to the offense (page 459). Many experts in the field of prevention have assumed that sexual victims without primary injuries are rare. It certainly appears that this opinion must be re-evaluated. Adults who have the opinion that any sexual behavior is traumatic for children and young people have to face the fact that in many cases the young person becomes a victim only because grown-ups expect him or her to become a victim. On the basis of this expectation they act in such a way that the child really is victimized. This behavior then has a labeling function. It leads to the labeling of a victim (page 501). Of the reported sexual contacts, one-tenth of the sexual victims claimed that the behavior of relatives/friends was the main cause of their injury (page 461).

Okami, P.: (1992). Child perpetrators of sexual abuse: The emergence of a problematic deviant category. Journal of Sex Research, 29(1). Okami believes there is a "covert moral crusade" against the "sex positive" changes occurring in this era. In addition, he adds the component of historical social political feminism to the explanation for this phenomenon

Money, J.: (1991a, June). Epidemic antisexuality: From onanism to satanism. Paper presented at the 10th World Congress of Sexology, Amsterdam. Money sees the antisexuality of the child sexual abuse system as a reaction to the sexual revolution of the 60s and a response to the fear generated by AIDS

Money, J.: (1991b, February/March). Sexology and/or Sexosophy, the split between sexual researchers and reformers in history and practice. SIECUS Report, 1-4.

Mosher, D. L. (1991). Ideological presuppositions: Rhetoric in sexual science, sexual politics, and sexual morality. Journal of Psychology & Human Sexuality, 4(4), 7-29. Mosher describes the concept of the moralistic intolerance of the left and the analysis of "claims makers" who create new problems and then make their career out of manufacturing the answers. He traces the development of the view of children presented in the history of American child-saving: "The rebellious child became the deprived child who became the sick child who has now become the victimized child"

Om fotografi og moral av Ketil Albertsen (1995)

Artikkel i Samtiden, nr. 4, 1998 av Marit Synnevåg