Utenfor Kroppen Opplevelser

Utenfor kroppen opplevelser - UKO  (engelsk: OBE for Outside Body Experiences) handler om de åndelige plan og hvordan få kontakt med disse. Det er blant annet øvelser for å oppnå dette som skal omtales i denne artikkel samt nær døden opplevelser (NDO), som er en annen form for UKO. Beskrivelsen av teknikkene for dette er copyrightet og utviklet av Robert Bruce (se ref. på slutten) og gjengitt her med dennes skriftlige tillatelse. Ingen annen del av Aksistensialismen bygger på denne artikkel, og den egner seg godt for helt andre filosofiske systemer.

Teorien om UKO forutsetter at mennesket har en sjel som ikke er del av den fysiske kroppen, og at det oppstår situasjoner der en helt eller delvis kobles fra den fysiske kroppen uten at drømmer tar over styringen. I overgangen mellom søvn og våken tilstand er det mange som opplever det noen vil kalle "søvnparalyse" som er en form for trance der en ikke drømmer men ikke klarer å bevege den fysiske kroppen. Det kan virke som at deler av en annen form for kropp delvis (først og fremst med armene) eller helt kan beveges isteden, og endog forlate den fysiske kroppen. En slik kropp kalles astralkropp, og det er reiser med denne til andre verdener en snakker om med såkalte astral projeksjoner. Denne kroppen er elastisk og oppleves som delvis gjennomsiktig og likner på den fysiske kroppen, samt ofte sender ut et svakt blåaktig lys rundt seg.

Underbevisstheten
Alle mennesker har tilgang til en form for datamaskin som lynraskt beregner f.eks. hva en skal føle på grunnlag av tidligere valg. Denne datamaskinen kalles ofte for underbevisstheten, fordi den opererer utenfor vår bevissthet selv om den programmeres på grunnlag av tidligere tanker og opplevelser. F.eks. hvis en har vurdert noe som farlig blir en automatisk redd for dette om en er i situasjon der en kan bli utsatt for dette. Hvis en har trenet seg opp til å snakke et språk så gjør en det automatisk uten å måtte tenke over riktig grammatikk. I UKO er det viktig å vite hvordan en programmerer underbevisstheten sin for å få kontroll over disse, for det er også underbevisstheten som skaper drømmene. Dette er noe av det beste eksempel på hvordan alle direkte kan observere hva denne ”datamaskinen” er i stand til å utføre. Hvor underbevisstheten finnes og hva den er laget av er metafysisk anliggende og behandles ikke under teoriene om UKO, hvor ens oppgave først og fremst er å observere og øve seg opp til teknikker for å få åndelige opplevelser. Forklaringer kan være mange avhengig av hvilken filosofi en bygger på, men hva mennesker faktisk opplever er det liten seriøs uenighet om.

Dimensjoner
En dimensjon i teoriene om UKO er en egen verden der alt er ordnet etter et system som i vår fysiske verden. Alle disse har egne "naturlover". Med matematikk kan en beskrive størrelser i dimensjoner med såkalte matriser som er oppstilling av tall radvis og kolonnevis. I matematikken har en også koordinatsystemer hvor en kan skrive inn tall på en posisjon langs X aksen (dette beskriver en dimensjon). Legger en til to akser til får en beskrivelse av 3 dimensjoner som er egnet for å beskrive posisjoner i rommet og hvor ting befinner seg der. En kan også legge til en 4’de dimensjon for hukommelse over alt som har hendt før i tiden – en tidsdimensjon. Så kan en legge til en rekke dimensjoner, ja så mange en har bruk for alt ettersom en mener eksisterer eller ønsker å skape.

Ikkefysiske dimensjoner er ikke lette å forstå, og aller minst hvordan en skal komme i kontakt med dem. Det er svært lett å misforstå hva en opplever i disse, og også hva andre forteller om dem. En kan si at dette er ulike former for parallelle verdener til vår verden. De er ikke i vårt univers, og har ingen plassering i forhold til vårt heller, fordi plassering har bare relevans innenfor samme dimensjon.

Den astrale dimensjon (verden)
Astraldimensjonen er den som er nærmest vår egen fysiske dimensjon (det vi beskriver som vårt univers). Noen mener den bare finnes som funksjon av den fysiske hjernen, andre mener den ikke finnes i universet vårt i det hele tatt men en annen virkelig dimensjon. I likhet med drømmer inneholder ikke disse dimensjoner fysiske objekter, men ting hentet fra menneskers bevissthet som deres tanker, hukommelse, fantasier, drømmer osv. Ifølge teoriene om UKO inneholder ikke disse dimensjoner data fra bare et menneske, men alle menneskers. Denne siste teorien forutsetter at mennesket har en ikkefysisk sjel. Her skal en ta utgangspunkt i at sjelen ikke er del av kroppen  Siden den astrale dimensjon er resultat av bevissthetsinnholdet til mennesker er de svært sensitive for tanker og kan styres med tankekontroll i motsetning til den fysiske verden (den fysiske dimensjon). Selv om ikke alle har opplevd det kan denne astrale dimensjonen oppleves like eller enda mer virkelig og mye mer perfekt enn den fysiske dimensjonen (universet vårt). Det er dette som har fått mange på tanken om at underbevisstheten ikke er del av den fysiske hjernen, men noe langt mer kraftfullt som vi ikke vet hva er for noe, og ikke vet hvor befinner seg.

Den beste måten å beskrive astrale dimensjonene på er å trekke en sammenlikning mellom astralstoff og ueksponert høyhastighets fotografisk film. Når film er eksponert av lys som er fokusert av kameralinsen gir det et nær perfekt bilde av virkeligheten og setter tilsvarende spor på filmrullen pga. av kjemiske reaksjoner. Når astralstoffet på samme måte eksponeres for tanker via menneskers form for bevissthet, vil et perfekt bilde av virkeligheten lage tilsvarende spor i den astrale dimensjonen. Hvor kompleks og sammensatt den astrale dimensjonen blir er helt avhengig av innholdet og styrken til de tanker som setter disse identiske sporene som gjenspeiler virkelighet og fantasi.

Drømmer
Drømmer skapes av underbevisstheten med å koble sjelen til den astrale dimensjonen. Siden disse inneholder alt alle menneskers har opplevd, kan underbevisstheten skape nesten hva som helst av drømmelandskaper. Det er forklaringen på hvorfor en kan drømme om steder en aldri har vært, og så senere møte på disse og få en ”deja vu” opplevelse. Det en har drømt er egentlig speilbilder av hva andre mennesker har opplevd eller en fremtidsvisjon ifølge denne teorien. I drømme fungerer underbevisstheten som en filmprojektor som viser fram en film på en skjerm fra en annen dimensjon – den astrale dimensjon. Det typiske for drømmer er at «filmen» er i mono (fra en synsvinkel), samt at den er flytende, uklar og endrer seg tilfeldig hele tiden. Dette kan forklares med at drømmer bare er automatiske forestillinger (indre bevissthet). De astrale dimensjoner har derimot ekstremt mer avanserte egenskaper som en fysisk hjerne teoretisk umulig kunne skape da de oppfattes i stereo som ytre bevissthet - dvs. som noe en sanser. Dermed får en i motsetning til drømmer oppfattelsen av dybde, noe som krever enorme matematisk presise utregninger av scenen fra to ulike vinkler. I astral planene virker ofte ting rundt en som tykk gelé eller luft, og en kan gå gjennom både vegger og tak i motsetning til drømmer hvor en opplever å være laget av samme materiale som omgivelsene.

Astraldimensjonens implementeringmetoder
Et nytt objekt i den virkelige verden vil etterhvert havne som kopi i den astrale dimensjonen etter et system som minner mye om hvordan minnet i datamaskiner fungerer. De data som brukes mest vil bli lagret i høye deler av hukommelsen. De som blir brukt litt mindre blir lagret under de andre igjen osv. På den måten får en rekke nivåer over og under hverandre som kalles buffernivåer. I en datamaskin bruker en dette for fort å finne igjen viktig informasjon. Astralplanene har en liknende mekanisme hvor målet også er å finne igjen viktig informasjon hurtig, men denne gangen av et bevisst vesen. Det alle mennesker tenker på kommer først inn i de laveste deler av astraldimensjonene, og etterhvert stiger opp til høyere nivåer etterhvert som flere tenker på det samme. De laveste nivåene av astraldimensjonen ligger nærmest vår fysiske verden og her er de minst viktige data som fort går ut igjen og veldig lett forsvinne. Det samme skjer i de laveste nivåer av bufferen til en datamaskin.

Det er viktig å ha et system inndelt i nivåer for hvor mye tankene har betydning summert for alle mennesker slik at det er mulig å få lettere tilgang til denne informasjon. På de høyeste astrale plan tar det veldig lang tid før ting synker inn, og der vil det som angår mennesker til alle tider komme klart fram.

En kan forestille seg at en beveger seg rundt i et mørk rom i et fremmed hus uten lys. Da dytter en borti alt mulig fordi en ikke har noe mentalt bilde av hvordan ting er. Etterhvert blir en kjent med tingene i huset og ens mentale bilde blir klarere og klarere. Dette er samme måten som astralplanene får implementert sitt innhold som gradvis gror fra ingenting til den minste detalj.

Her er det viktig å merke seg at ting i astralplanene blir ikke borte bare fordi et fysisk objekt en har tenkt mye på blir borte. Anta mange har tenkt veldig mye på en fin statue midt i byen. Så en dag blir den revet. I astralplanene vil den fortsatt være like klar som før den ble revet, og forbli der i lange tider helt til ingen tenker på den mer. Da vil den gravis synke nedover i nivåene og til slutt bli borte fra astralplanene selv om den før var høyere opp. Når en drømmer opplever en ofte å sanse ting som er forsvunnet eller fantes mange år tilbake i tiden fordi alt er lagret for lang tid fremover og vil være der så lenge noen tenker på dem. Om en kobles til høye nivåer av astralplanene vil en finne ting som har eksistert i lange tider, og dess mindre forandring vil også skje i disse. F.eks. naturen slik den har blitt sanset i lange tider stort sett uforandret vil ende opp i de høyeste nivåene etter veldig lang tid, og forbli der selv klart og tydelig lenge etter at naturen er borte vekk. Et berømt maleri som er sett og elsket av millioner av mennesker vil ha mye klarere former enn et ubetydelig maleri som bare henger på en tilfeldig vegg og nesten ingen har sett. Siden de laveste nivåene av astralplanene inneholder det færrest tenker på vil de fort tømmes for innhold, og ha lite eller ingen klare former for objekter, men bare løse fragmenter.

Hvis en er veldig nær den fysiske dimensjon i en såkalt sanntids ut av kroppen opplevelse, vil en finne svært få tanker som har dannet noen former. Her er en ikke helt inne i den astrale dimensjonen men i en form for buffersone mellom den astrale og den fysiske dimensjon der diffuse tanker er på vei enten ut eller inn av astralplanene.

Astral syn
I den fysiske kroppen har vi bare 220 grader synsfelt, dvs. vi kan bare se foran oss men ikke foran, bak, over og under samtidig. I astralplanene har en astralkropp som har 360 graders syn og kan se alle sider samtidig. Når en projiserer (beveger seg over til en annen dimensjon) ut av kroppen har en ofte en uvane å fokusere bare en vei fordi en er vant til at bare dette er mulig i den fysiske kroppen. Dette kan være mildt sagt frustrerende i begynnelsen å kunne fokusere i hvilken som helst retning en måtte ønske uten å snu seg.

Astral kroppen har ingen fysiske organer av noe slag og derfor ingen fysiske hindringer heller. Gravitasjonskraften eller noen andre fysiske krefter virker ikke på denne kroppen. Det er ikke noe som heter opp og ned, bak eller front mer. Dette er ting som en har lært å tolke og tenke ut fra pga. den fysiske kroppens begrensninger.

Det er viktig å forstå dette 360 graders kulesynet hvis en skal utvikle kompetanse for å mestre de astrale plan. Kulesyn vil ofte få en til å tro at en er i en speilvendt verden. I en utenfor kroppen opplevelse nær den fysiske dimensjon kan dette føre til store problemer med å tolke hva en oppfatter. F.eks. kan en risikere å oppfatte huset en bor i speilvendt om en fokuserer bakover. Dette fordi en mister sin vanlige måte å oppfatte ting på mens en projiseres.

Hvis en da ikke er klar over at en har gjort dette (fungerer som å se ting i et speil bak seg), så vil en tolke ting feilaktig. Poenget er at hvis en ønsker å se bak seg i den astrale dimensjon så trenger en ikke snu seg rundt. En bare tenker på å fokusere akkurat den vei en måtte ønske, og da er det viktig at en har klarhet i hvor en egentlig ser. Årsaken til at det en ser bak seg blir speilvendt er at det foregår ingen rotasjon når en fokuserer bakover. Fokusering en annen vei er ikke det samme som å snu seg rundt nemlig. For å snu seg rundt må en vende astralkroppen rundt akkurat som den fysiske kroppen.

Om en ikke klarer å tolke speilvendingen, kan underbevisstheten prøve å korrigere med å vende det en sanser eller deler av det (ikke i fysisk forstand av å sanse) på en måte som gjør at en klarer å tolke det. Dette blir lettere å forstå enn å prøve å tolke speilvending. Det en ikke mestrer å forstå blir altså prøvd oversatt til en form som er lettere å tolke for den utrente. Men da har en mildt sagt problem med å vende det tilbake igjen om en skulle få behov for det siden denne delen er automatisert og en enda ikke kjenner metoden for å speilvende med vilje. En kan anta at dette gjøres ut fra de evner og forståelse en har. De som ikke klarer å tolke speilvending får den automatisk korrigert til å tilpasses deres evner. De som klarer å tolke dette kan fortsette på den måten. Det hele er et spørsmål om trening.

Hvis en forstår kulesyn og fokuserer bakover og dermed lar synsfeltet blir reversert, er det ikke lenger noe problem. En vil da ikke gå rundt og tro en er i en rar speildimensjon, men tolke ting korrekt og ignorere at ting er akkurat slik de oppfattes, men må tolkes hele tiden på en annen måte.

Alt en ser i den astrale dimensjon er direkte oppfattet av sjelen. Det er enkel sak for underbevisstheten å vri, vende og reversere alt eller deler av innholdet i bevisstheten i en slik situasjon.

Kreativ visualiseringskraft
Underbevisstheten har ekstremt større kraft til visualisering enn ting som er styrt av tankene. Det blir som å sammenlikne en superdatamaskin med en enkel kalkulator på en klokke. I den astrale dimensjonen i en bevisst projeksjon eller klar drøm (lucid dream), kan forskjellen på det som er styrt av tankene og det som er styrt av underbevisstheten være vanskelig å forstå. I den fysiske kroppen er underbevisstheten satt i stor grad ut av spill og erstattet med den fysiske kroppens kjemiske reaksjoner. Derfor er menneskets evner i den fysiske tilstanden elendige og nesten ikke-eksisterende. Men all den kreative kraften til underbevisstheten blir utløst i en projisert tilstand utenfor kroppen. Kombinasjonen av denne enorme kraften og ens vane av frontsyn (ikke kulesyn), skaper en såkalt ”Alice i eventyrland” effekt.

Hvis en legger sammen underbevissthetens enorme kreative krefter (som også lager alle drømmene en har) + den svake kreative kraften til ens egne forestiller + tilgangen til astral planenes innhold + kulesyn + høyre og venstre speilvending så har en den totale frustrasjon i utgangspunktet der alt virker fryktelig rart og ikke slik det skal være.

Alice i eventyrland effekten
Anta en projiserer ens astrale kropp og ser rundt i rommet. Alt ser normalt ut, men plutselig ser det ut som om døren er på feil vegg! Mens en har sett seg rundt, så har en sett denne døren med å fokusere bakover, og blandet sammen med det naturlige venstre-høyre perspektiv i en fysisk kropp slik at en tror døren er foran seg. Alt ser normalt ut i rommet, men bakover er ting speilvendt. Hvis en samtidig ikke tolker dette riktig kan dette påvirke underbevisstheten til å skape en dør der en trodde det var en dør, men tolket feil. pga. kulesynet. Problemet er at når døren først er laget forsvinner den ikke igjen fordi en er vant til å tenke slik at dører ikke vanligvis forsvinner av seg selv. En må hele tiden huske på at underbevisstheten prøver å konstruere ting ut fra slik en er vant og trent seg opp til å tenke.

Når en så snur seg til der døren virkelig skal være, så vil den naturligvis være der. Men nå har en plutselig fått to dører isteden for bare en. Hvis en går gjennom den virkelige døren vil en finne huset slik det skal være. Men hvis en går gjennom den gale døren, vil en finne noe helt annet. Vanligvis er det en korridor eller passasje som leder til en annen del av huset en heller ikke har. Hvis en går gjennom denne døren er en i ”eventyrland ” der alt er mulig. Hva en egentlig da har gjort er å gå inn i den astrale dimensjonen via et ukontrollert objekt – via denne døren en ikke har, men nå har allikevel. Med en gang underbevisstheten begynner å skape det som er på den andre siden av denne døren, vil den fortsetter å gjøre det etter beste kreative kraft basert på hva som ligger på ukjente steder i astralplanene. Alt som har med virkeligheten å gjøre er da helt borte vekk.

Det er mange måter denne ”Alice” effekten kan skje i løpet av en projeksjon. Det har blitt observert av mange som projiserer, at noen ganger mens en gjør det så mister en kontrollen fullstendig. Objekter dukker opp, blir borte og alt begynner å se litt rart ut. Dette skyldes først og fremst at underbevissthetens kreative krefter blir utløst for fulle og gjøre det vanskelig for den som projiserer å orientere seg om hva som skjer og hvor denne befinner seg.

For å unngå disse problemene kan en konsentrere seg om hva en gjør mens en projiserer, og ikke la tankene vandre for mye vekk fra hvordan ting virkelig er. Speilvendingsproblemet kan minimaliseres hvis en konsentrerer seg om å fokusere fremover mens en projiserer, dvs. en bør prøve å fokusere i en retning hele tiden. Når en snur seg bør en følge hele rommet rundt, så en slipper å endre fokuseringsretning isteden. Dette er det første en må lære hva navigering gjelder i astralplanene. Astralplanene er krevende, og det er ikke et sted en bare kan la tankene flyte uten å tenke over hva en gjør.

Den enorme kreative kraften til underbevisstheten kan på den andre siden bli brukt på en fornuftig måte, og kan få enorm verdi hvis en vet hvordan bruke den. Dette emnet blir behandlet i kapittelet om Virtuelle Virkelighets projeksjoner.

Smeltende hender
Når en projiserer den astrale kroppen nær den fysiske verden har en egentlig ingen kropp. En er dog vant til den tanken at en skal ha en kropp, så underbevisstheten skaper en kropp til en på grunnlag av ens forestillinger om en kropp. Hvis en derimot ser på denne kroppen som f.eks. hendene, vil en se at de begynner å smelte ganske fort. I løpet av et par sekunder vil fingrene smelte vekk som is i sterk varme. Deretter smelter hele hånden på samme måte. Denne smeltingen ser bare ut til å skje om en prøver å observere en del av kroppen eller bevisst prøver å skape den. Med å observere astralkroppen på denne måten bruker en tankene som har elendige evner til å skape ting, og kan ikke holde på kompliserte former særlig lenge. Det er dette som fører til smelteeffekten. Hvis en derimot bare observerer ens kropp fort uten å tenke over det så vil denne effekten ikke bli sett. Årsaken til at underbevisstheten fungerer slik er at den er programmert slik at tankene skal ha kontrollen over kroppen slik at en kan skape seg den kroppen en måtte ønske, men i utgangspunktet vet en ikke hvordan en skal gjøre dette, så kroppen vil da bli deformert om en fokuserer på den. Når en ikke fokuserer på den gir en fra seg kontrollen til underbevisstheten som bygger den opp igjen automatisk.

Objekter skapt av tankene
Mens en projiserer kan en direkte med viljen skape hvilke som helst objekter i den astrale dimensjonen. Varigheten av disse avhenger av evnen til kreativ visualisering, og også hvor mye tid og arbeide en legger i en sådan. Den samme smelteeffekten i den astrale dimensjonen skjer med hvilket som helst objekt skapt på denne måten. Hvis en f.eks. skaper et sverd vil det dukke opp i ens hender akkurat som en forestiller seg det, men smelte vekk på samme måte som hånden. Hvis en konsentrerer seg om objektet kan en holde på formen til det, men med en gang en slutter å gjøre det smelter objektet bort. Det samme fenomenet skjer også når en forestillinger seg noe i den fysiske virkelige verden. Ting som en forestiller seg vil der også forsvinne ut av bevisstheten når en slutter å konsentrere seg om dem. Dette viser helt klart forskjellen mellom den kraft underbevisstheten har i forhold til forestillinger.

For å lage en bevisst forestilling i den astrale dimensjonen som er varig må en programmere underbevisstheten til å lage en. Dette emnet blir behandlet senere i denne artikkel.

Chakraer - astrale ikke fysiske organer
Kundalini energi er ren tankeenergi som har forbindelse med hele universet. Dette energi feltet kan bli tappet av fokusert vilje. Det kan bli trukket inn i den fysiske kroppen og omformet av chakra systemet til mer brukbare former for energi. Chakraer er ikkefysiske organer som omformer ubearbeidet kundalini energi til brukbare former av en annen type for den fysiske kroppen. Chakraene i seg selv inneholder ikke energi. Ubearbeidet energi trekkes lettest opp fra planeten av de mindre chakraene i beina og føttene (det også mulig via mange andre, men ikke så lett), og foret til hoved chakra systemene.

Hoved chakraene er lokalisert på følgende steder:

1. Hoved fundament chakra (fundament av ryggsøylen, mellom beina)
2. Milt chakra (en smule nedenfor navlen)
3. Solar Plexus chakra (håndlengde over navlen)
4. Hoved bryst chakra (senter av brystet)
5. Hals chakra (nederst i halsen, over der den forbinder med brystet)
6. Panne chakra (nøyaktig senter av forhodet)
7. Krone chakra (hele toppen av hoden ovenfor hårfeste)

Mange mennesker vil benekte dette og hevde at de har aldri gjort noen chakra energi øvelser, men allikevel har spesielle "overnaturlige" evner. Det er mange måter å utvikle en selv på, men alle er direkte eller indirekte å utvikle chakra systemet. Endel mennesker har naturlige aktive chakras og derfor naturlige spesielle evner.

Heving av energi
For å tiltrekke seg energien kan en sitte ned eller ligge og klargjøre bevisstheten med konsentrasjon om pusting. Fokuser bevisstheten på føttene. Bruk forestilling om energi i føttene (evt. kombinert med forestilling av hender inne i dem), og trekk energi opp gjennom beina til hoved fundament chakra (1). Denne prosessen skal en så gjenta for minst noen få minutter. Under slike øvelser trenger en ikke føle noe energi, men en kan også (spesielt etter en tids øvelse) kjenne det som elektriske ladning som trekkes gjennom kroppen. Selv om en ikke kjenner noe vil en trekke noe energi opp på denne måten. Mengden av energi trukket opp vil utvikle chakra  systemet med tiden. Fra føtter og opp beina til hoved fundament chakra (1) er den naturlige veien for energi å strømme gjennom kroppen. Denne energien stimulerer chakraene og de vil omforme denne ubearbeidete kundalini energien til andre former for energi. Denne energien vil så strømme til ikkefysiske kropper som er del av den astrale og lade dem. For å trekke energi til de andre chakraene trekker en først energi opp via de som er nedenfor i rekkefølgen 1-7. Siden dette er åndelige øvelser skal en prøve å ikke stramme noen muskler, men slappe av mest mulig.

Hoved fundament chakraen er den viktigste å aktivere, da den er døråpningen for den ubearbeidete energien. Uten at denne er åpnet tilstrekkelig kan ikke energien flyte til de andre chakraene. Derfor bør en konsentrere seg hovedsakelig om denne chakra til en behersker kunsten å aktive den. Merk at noen mennesker har mye lettere for å gjøre dette enn andre (medfødte evner), men det forhindrer på ingen måte mennesker som ikke har dette å utvikle dem.

Chakra fornemmelser
Fornemmelsene en vil kjenne i chakraene kan variere alt ettersom graden av aktivitet opptrer i dem, som er avhengig av naturlige evner, konsentrasjon, evnen til å slappe av i musklene osv. Den kan variere fra lett varme, et lokalisert trykk, bobling (som en mage vind), lokal svimmelhet, lokal kribling, en svak pulsering, til tyngre tromming eller en kombinasjon at noen eller alle disse. Dess hardere "tromming" dess mer aktive er chakraen, noe en kan kjenne med å plassere en hånd på en chakra mens den er aktiv og kjenne lokal pulsering. Noen av chakraene kan når de er aktive forårsake andre underlig fornemmelser:

Hoved fundament chakra: En kan i begynnelsen føle en svak (nesten ubetydelig) brenning, krampe eller kribling, som om en har syklet for lenge. Når denne fungerer ordentlig vil en oppleve en svak pulsering eller bankende følelse mellom beina på størrelsen med chakraen.

Solar Plexus chakra: Dette kan noen ganger forårsake avkortning av puste følelsen, som kan medføre hyperventilering. Dette vil gå over etter tid og bruk når chakraene stabiliseres.

Hoved bryst chakra: Når denne er sterkt aktivert kan det føles som om hjertet slår ekstremt hurtig, noe som er en sterk fornemmelse. Dette må en prøve å ignorere dette da det ikke kan skade noen. Det er faktisk ikke hjertet som slår men chakraen som jobber. Denne fornemmelsen er mer tydelig i tidlige stadier av utvikling, og kan skyldes fravær av energi som flyter fra de nedre sentrene. På denne måten er det som en pumpe som ikke har nok væske å pumpe. Når bryst chakraen fungerer som den skal føles det som om en banker så fort og hardt en klarer med fingertuppene på brystet.

Hals chakra: Bankingen i denne kan forårsake en mild kvelende følelse pga. det sensitive området den er i. Dette føles noen ganger som å ha en emosjonell klump nederst i halsen.

Krone chakra: Når denne er fullt aktivert føles det som tusen varme forsiktige fingre masserer innsiden av toppen av hodet, over hårlinjen og utvider ned til senter av forhodet for å inkludere panne chakraen som er del av den. Denne fornemmelsen er årsaken til det Buddhister kaller "Den Tusende Blomsterblads/Kronblads Lotus".

Merk at en kan føle en sterkere fornemmelse i noen chakraen og mindre eller ingenting i andre. En bør konsentrere på de laveste med minst fornemmelse. Dette vil hjelpe til å balansere energi strømmen i chakra systemet. Hvis en er ubalansert i en projeksjon, kan de inaktive chakraene forårsake typiske feil som at en finner en del av kroppen løs, men andre deler henger fast i de inaktive chakraene. Hvis dette skjer, må en konsentrere på å stimulere de inaktive chakraene før en prøver på å oppnå en UKO.

Full utvikling at chakraene og å lære hvordan kontrollere dem kan ta mange år avhengig av naturlige evner. Dette vil ikke stoppe en i å bruke dem til å utvide ens evne til UKO's og klare drømmer.  Heving av energi og stimulering av chakraene er ekstremt lett å gjøre. Den hevete energien vil automatisk flyte til astral kroppen, forut for og under en projeksjon. Med å lære å heve energi og kontrollere flyten av kraft gjennom chakraene vil naturen til ens drømmer, klare drømmer og UKO's endre seg. De vil bli mer livlige og uforglemmelige opplevelser. Dette vil på en måte gi en et andre liv - fullt av rike erfaringer en kan glede seg over, lære og vokse fra.

Hvordan skjer en projeksjon ut av kroppen?
Mens en sover blir ens Chakra system ladet. Disse energifelter utvides og åpner for å oppta energi, og kan vanligvis bare gjøres mens kroppen sover. Dette er noe av årsaken til at det er viktig å sove. Det lader opp energifeltene rundt kroppen, og ikke bare får den fysiske kroppen til å hvile ut. Det er også årsaken til at det er lettest å oppnå en utenfor kroppen opplevelse når en har sovet, uthvilt og samlet nok energi. Når en er syk blir denne energien brukt til å heale kroppen og det blir vanskelig å bruke den til andre ting som f.eks. bevisst fremkalle utenfor kroppen opplevelser. Dette understreker viktigheten av fysisk helse. Å unngå stress med meditasjon er derfor et viktig middel for å separere kropp og sjel. Gamle kjente teknikker fra Østen vitner om en kombinasjon av meditasjon og renselse i form av f.eks. faste, riktig kosthold, unngå mat en er allergisk mot (f.eks. gluten) og tarmrensing (i alternativ nyere medisin: colon hydreterapi) for å bli kvitt giftige avfallsstoffer som tapper en for energi og kan føre til en rekke sykdommer som oppblåst mage, depresjoner, søvnproblemer, redsel over bagateller, irritabilitet, aggresjon, konsentrasjonsvansker osv. Kroppen fysiske energiinntak har derfor stor sammenheng med energifeltene (den astrale kroppen) som omgir kroppen, da disse påvirker hverandre gjensidig.

Mens den astrale kroppen lades, separeres den fra kroppen og kobles til den astrale dimensjonen hvor en kan skape og oppleve drømmer. Hvis denne separasjonen gjøres bevisst (noe som forutsetter at det er nok energi der), kan en ta kontroll over separeringen, og den kan da bli en UKO (utenfor kroppen opplevelse), astral projeksjon eller en drøm der en er bevisst at en drømmer – klar drøm (lucid dream).

UAKO - Ut Av Kroppen Opplevelser
UAKO (engelsk: OOBE for Out Of Body Experiences) er en sanntids projeksjon nær den fysiske verden der en beveger seg ut av den fysiske kroppen, og ikke bare plutselig er i en annen verden og tid. Med sanntid betyr at tiden er synkronisert med den fysiske verden. Dette skjer ofte i startfasen av en NDO (nær døden opplevelse), der en sjel blir frakoblet kroppen som resultat av en alvorlig ulykke eller annen ekstrem påkjenning på kroppen. UAKO’ere (de som har UAKO) er bevisst ting som skjer i den virkelige verden i sanntid, som f.eks. hva folk snakker om og hva som skjer i rommet de er i. I mange tilfeller er disse opplevelser presist rapportert av personen etter at denne har returnert til kroppen etter at en tilsynelatende var bevisstløs (men i virkeligheten var utenfor kroppen).

Det er viktig å merke seg at UAKO er litt forskjellig fra astral projeksjoner og klare drømmer, pga. dens synkronisering med fysisk virkelig tid. Dette skyldes at i en UAKO inneholder den astrale kroppen mye energi, som gjør at den holdes nære den fysiske verden og ikke sendes til den astrale for ladning. Det er to hovedårsaker til en UAKO. Den ene er at kroppen er nær døden, eller tilsynelatende er det ifølge underbevissthetens beregninger. På den måten blir store mengder energi tilført den astrale kroppen for å klargjøre dødsprosessen. Den andre årsaken er at personen har utviklet åndelige/sjelelige evner til å kanalisere energi og fylle opp kroppen med den på den måten som er vanlig for healere (den energi disse kan utstråle kan også fotograferes med Kirlian kamera utstyr eller kjennes som svak varme). En kan altså projisere med vilje og ha en sanntids UAKO hvis nok energi er generert for denne formålet og en har utviklet evnen til å styre denne energien. En kan her observere den virkelige verden utenfor kroppen.

For å være helt teknisk presis, så projiserer en med UAKO i en buffersone så nære den fysiske verden (mellom den fysiske og de astrale), at det er praktisk talt umulig å observere forskjellen. Det er teknisk sett altså ikke den fysiske verden er i, men i den nærmeste buffersonen der data fra den fysiske verden direkte logges inn i på veien til fordeling i de astrale plan lenger ut. Tiden en kan projisere i denne buffersonen nær den fysiske verden avhenger av hvor mye energi en kan kanalisere til den og ens evner til å ha kontroll over situasjonen.

Astral projeksjon
Dette er når astral kroppen er projisert inn i den astrale dimensjonen hvor ting er ganske forskjellig fra den virkelige verden i større eller mindre grad. Tiden er usammenhengende og utvidet. F.eks. en time i den astrale dimensjonen kan være få minutter i den fysiske, avhengig av hvilken del av det astrale en er i. I disse plan er alt mer eller mindre flytende og foranderlig hele tiden.

Klare drømmer
En klar drøm (engelsk: lucid dream) betyr at en vet at en drømmer mens en gjør det. For å vite dette trenger en å programmere sin underbevissthet med en utløser for å forstå at en drømmer mens en gjør det. Foruten spesialisert utstyr for å blinke med (rødt) lys når en er i REM søvn og dermed minne en på at en sover, er den beste metoden å gjøre dette på virkelighets-sjekking flere ganger per dag. En virkelighets-sjekk er når en stopper med det en gjør og sjekker om det er virkelighet eller drøm. En kan spørre seg selv noe så enkelt som "Er dette en drøm eller virkelighet?". Stiller en seg det spørsmålet ofte i våken tilstand vil en begynne å gjøre det samme i drømmer. En kan også sjekk hendene sine - om de er som de skal være og at objekter rundt en ikke forandrer seg tilfeldig.

En god ide for å huske å sjekke om en sover i våken tilstand er å gjøre dette hver gang en ser på klokken, eller la klokken pipe hver time og så gjøre det hver gang klokken piper.

Teknikken for å gå over til en projeksjon i en klardrøm er å prøve å bli bevisst ens fysiske kropp og dermed gå tilbake til denne, og derfra prøve teknikker for å gå ut av kroppen. Dette er dog vrient da en vanligvis bare vil ende opp med å våkne opp på vanlig måte.

Innsovning
Etter at den fysiske kroppen har sovnet projiserer den astrale kroppen alltid inn i den fysiske verden. Med en gang denne har utvidet seg, flyter den fritt rett over den fysiske kroppen, men innenfor et gitt energiområde rundt denne, kjent som kabelaktivitets-område. I en bevisst astral projeksjon, kan det virke som en projiserer rett inn i et astralplan. Men det er alltid en midlertidig fase imellom i begynnelsen, hvor den astrale kropp eksisterer som astral form nær den fysiske verden. Denne sanntidsdelen av en projeksjon kan en gå glipp av hvis en mister kontrollen over bevisstheten (bevisstheten blir tilsynelatende helt borte). Astralkroppen blir holdt i sanntid nær den fysiske verden i området rundt den fysiske kroppen som blir fylt med energi.

Eterisk materie
Eterisk materie er en form for materie alle levende ting har. Det skaper energiflyt mellom det fysiske og det astrale, og er derfor delvis fysisk og delvis astralt. Dette stoffet har faktisk vekt, og kan veies også. Det har blitt gjort vitenskapelige studier på dette fenomenet. Døende mennesker på sykehus har fått deres senger plassert på nøyaktige måleinstrumenter kort før døden og koblet opp til EEG (electroencefalografi) og ECG monitorer. I alle tilfeller, på nøyaktig det tidspunkt kroppen dør går vekten ned nøyaktig 7 gram. Dette skyldes at en stor andel av dette stoffet blir overført til astralkroppen når den fysiske kroppen dør. På samme måte vil stoffet blir overført til den astrale kroppen mens en har en NDO (nær døden opplevelse). Denne massive energioverføringen er starten på dødsprosessen, og starten på den astrale eksistens.

Alle ikkefysiske substanser, inkludert den astrale kroppen må inneholde eterisk materie for å fungere nær den fysiske verden. Uten slik materie blir ikkefysiske enheter sendt tilbake til andre dimensjoner der de opprinnelig kom fra for evt. oppladning.

Sølvkabelen
Mellom den fysiske og den ikkefysiske kroppen kan endel personer som projiserer oppdage en tynn ”sølvkabel” på noen millimeter eller en 7-10 bred svart flat kabel mellom den fysiske og den ikkefysiske kroppen. Denne kabelen er en visualisering av forbindelsen mellom fysisk og ikke fysisk kropp og ikke noe som faktisk brukes i virkeligheten. Hvor den er koblet til kroppen avhenger av hvor en ønsker at den skal være koblet og spiller ingen rolle for forbindelsen. Noen ganger ser det ut som den går ut fra beltestedet foran på den fysiske kroppen, andre ganger ut fra pannen. Den fungerer også som visualisering av informasjonskanal og energikanal.

Med en gang den astrale kroppen går inn i den astrale dimensjon, må den ha en mengde astral energi fra en gitt dimensjon for fungere bra sammen med denne. Klar astral hukommelse avhenger svært mye av graden av energi som er tilgjengelig. Siden den astrale dimensjonen er det naturlige stedet for den astrale kroppen, vil den ikke forsvinne ut av den pga. mangel på energi. På samme måte, vil ikke en fysisk kropp forsvinne ut i en annen dimensjon av mangel på mat. Den blir bare svak og fungerer dårlig. Den astrale bevissthet må ha nok energi for å gi den klar hukommelse. Disse astrale minner må være sterke nok til at en kan gjenkalle dem når en er tilbake i den fysiske kroppen. Det samme prinsipp gjelder også for den fysiske verden. Om en ser en film når en er veldig trøtt (lite energi), så fester hukommelsen seg dårlig og en glemmer ting lett. Astralplan har derfor egenskaper som likner på den fysiske verden med hensyn til energi og hukommelse. I et astralplan der ens astrale kropp har lite energi vil en ikke ha klar oppfattelse av hva en sanser. Det hele blir vagt og drømmeaktig, og en glemmer lett det en har opplevd. Prinsippet om energi gjelder altså for hele den fysiske verden og astralplanene som er bygget opp rundt den.

Høyere nivåer og deres buffer soner
De vanligste aksepterte navn for de 7 kjente nivåer av eksistens, fra lavest til høyest er: Fysisk, Astral, Mental, Buddisk, Atmisk, Anupadaka og Adi. Disse høyere plan er liknende i struktur til den astrale dimensjonen men på en mye høyere nivå av bevissthet og er fullstendig separert fra dem. Mellom de forskjellige nivåer er det midlertidige områder (buffer soner) som noen ganger kalles sub plan.

En god analogi for de ulike dimensjoner og deres buffer soner er jordens atmosfære: Hvis luften i jordens atmosfære var astral dimensjonen ville stratosfæren være buffer sonen og vakuumet i rommet ville være den Mentale dimensjon. En kan fly i jordens atmosfære i et vanlig fly (parallell til astral kropp). Et veldig kraftig fly trengs for å frakte en til stratosfæren, men en trenger et romskip (parallell til mental kropp) for å reise gjennom rommet. Dette forklarer hvorfor ulike ikkefysiske kropper trengs for å reise til ulike nivåer av eksistens.

Astral kroppen kan gå inn i buffer sonene (sub plan) til dimensjonene over eller under de astrale dimensjonene hvis den inneholder den riktige typen energi. For å eksistere i buffersonen mellom de fysiske og astrale nivåer i fysisk synkronisert tid, må astralkroppen inneholde eterisk energi. For å eksistere i buffersonene mellom de astrale og mentale nivåene må den inneholde mental energi.

Projeksjoner til høyere nivåer
Med nok energikontroll over chackraene, kan energien for disse høyere nivåer bli produsert. Produksjonen av en spesifikk type av energi vill heve bevisstheten til det nivået og aktivere den korresponderende ikkefysiske kropp. Dette er vanligvis gjort med bevisst utvikling av meditasjon og avansert energiarbeide på chakraene. Bevisstheten kan så erfare det nivået av eksistens. Hvis nok energi er tilgjengelig, og forholdene er riktige kan den som mediterer projisere den spesifikke ikkefysiske kropp inn i den ønskete dimensjon.

Avhengig av ferdigheter og naturlige evner til den som projiserer er det slik at hvis høyere nivåer av ikkefysisk kropp er aktivert og projisert så er vanligvis de lavere også dette. Astral kroppen inneholder alle de andre ikkefysiske kropper og kan i en projeksjon projisere den mentale kroppen inn i den Mentale dimensjon osv... Dette vil noen ganger gi multiple mengder av minner fra en projeksjon. Den generelle regelen er at den ikkefysiske kroppen som inneholder størst mengde energi vil ha kobling til de sterkeste minnene. De dominerende minnene vil være de som har flest koblinger til den fysiske hjernen når en returnerer til den fysiske oppvåkning. Kobling til hukommelse går altså via ledningsnett i ulike kroppene som om disse var døråpning til hukommelsen.

Å projisere bevisst inn i nivåer som er høyere enn den astrale dimensjon krever høy grad av ferdighet. En trenger å være dyktig i både bevisst heving og chakra kontroll, men det er mulig å få utrettet både projeksjon i de Astrale, Mentale, Buddiske og Atmiske nivåer av eksistens med øvelse. Det er vanlig å tro at det bare er mulig for et menneske å projisere inn i det Astrale, Mentale og Buddiske nivå men ikke mulig å projisere til høyere som Anupadaka og Adi. Men disse dimensjonene har blitt navngitt og beskrevet, så noen må ha vært der, ellers ville de vært ukjente. Hvis en forstår den sanne natur til bevisstheten og det åndelige vil en forstå at det er ingen grenser.

Den astrale dimensjon
Dette er en alt-snudd-på-hodet verden som Alice i eventyrland. Alt ser ut som å være virkelig, men er foranderlig. Alt mulig rart kan bli funnet her, fra grunnleggende grove nivåer bestående av seksuell energi, til vakre uforstyrrete plasser full av åndelig harmoni. Tiden er forvrengt og utvidet der. En time i det Astrale plan kan virke som bare noen få minutter i det fysiske. Sammenliknet med den fysiske verden har den mye høyere prosessprioritet (dette stemmer perfekt ut fra teorien om at hver bevissthet er en prosess til Aksistens som utfører litt på av gangen. Hvor mye det utføres avhenger av det nivået bevisstheten befinner seg på). En vil naturligvis ikke oppleve at ens bevissthet har høyere prioritet mens en er i projisert tilstand, men når en vender tilbake til den fysiske kroppen kan det virke som at tiden har stått nesten stille. Her er også forklaringen på en rekke UFO opplevelser og tidsforvrengningen som skjer. De som opplever kontakt med vesener fra en UFO gjør det typisk i en utenfor kroppen opplevelse, som også kan opptre helt tilfeldig midt på lyse dagen når en f.eks. sitter på bussen og døser litt av et sekund. Det ene sekundet kan virke som mange minutter og en kan oppleve alt mulig rart. Det betyr ikke at dette rare på noen som helst måte er fysisk. Pga. mangelen på kunnskap om den astrale dimensjonen fatter ikke de som har nærkontakt med UFO hva som har skjedd og tror dette er en fysisk opplevelse og derfor at gravitasjonskrefter forvrenger tiden og mye annet oppdiktet tøv som ikke har noen som helst med virkeligheten å gjøre. At de har problemer med å huske det som har skjedd følger naturlig av at de har opplevd en helt vanlig projeksjon.

Å forflytte seg mot den astrale dimensjon er vanligvis en treff eller bom affære for de fleste som prøver dette. Det krever masse erfaring å planlegge astrale reiser til spesifikke ikkefysiske virkeligheter. Det er utallige virkeligheter, plan og områder inkludert drømmeaktige i disse dimensjonene. Mens en drømmer vil underbevisstheten vanligvis skape en spesiell for akkurat en spesifikk person - ens eget personlige teater. Når en blir klar over at en drømmer mens en gjør det, kan en delvis ta kontroll over drømmen. Denne kontrollen er da tatt over fra den kraftfulle underbevisstheten. Uten dennes kraftige kontrollerende påvirkning vil ens personlige skapte område endre seg. En vil begynne å flyte inn i en annen deltakende del av astralplanet, og innholdet i dimensjonen en er i blir blandet med innholdet i andre dimensjoner og derfor føre til nye aspekter (vise andre sider).

I en bevisst projeksjon inn i den astrale dimensjonen kan en finjustere inn i hvilken som helst del av den, og reise til ulike virkeligheter, andre drømmeområder eller en miks av mange. Det er forskjellige teknikker for dette, men alle sammen involverer desorientering av underbevisstheten med å lure den til å flytte en inn i en annen astral dimensjon. Noen som projiserer ser på deres hender og observerer at de smelter. Andre roterer rundt uten å følge rommet og derfor resulterer i reversering av høyre-venstre. Disse metoder desorienterer bevisstheten og lurer underbevisstheten til å hoppe til en annen del av den astrale dimensjon.

Det er svært vanskelig å beskrive hvordan en flytter mellom de ulike nivåer, og en må stort sett lære det ut fra prøve og feile metoden. En må lære hvordan å bruke og kontrollere underbevisstheten og lure den til å fremkalle ønsket resultat.

Virtuelle virkelighets projeksjoner
En enkel pålitelig metode for å skape et eget personlig område kan være å skaffe en plakat med en scene en liker, f.eks. noe lyst og solfylt. Dess større dess bedre, men standard størrelser er bra nok. Heng den på veggen av rommet en skal projisere i eller et annet rom i nærheten. Finn et lite prosjektørlys (halogenlampe som de typisk bruker i butikker),  og sett den til å lyse slik at plakaten er opplyst selv om hovedlyset er slått av i rommet. Plasser lyset under eller over (fra taket og ned) så lyset sprer seg utover den og gir en litt diffus effekt som lyser den opp som et film lerret.

Når en projiserer skal en da gå mot plakaten uten å tenke på noe spesielt - heller ikke hva en gjør. Når en nærmer seg den på denne måten blir underbevisstheten lurt til å skape et astral område som er akkurat slik som på plakaten. Bare hopp opp til og inn i plakaten. Det er som å gå rett inn i en annen verden. Alt i denne verden ser ut til å være akkurat slik som på plakaten. Det vil se ut som en vanlig tredimensjonal verden, en eksakt kopi som ikke kan skjelnes fra virkeligheten.

For å tilpasse innholdet i denne verden kan en klippe ut og lime på bilder av ting eller mennesker som en ønsker å finne i denne verden når en går inn i den. En skal ikke klistre på et helt bilde på plakaten, men klippe ut et objekt med hele omrisset slik det faktisk er så det ser mest mulig ekte ut. En bør prøve å finne bilder som er akkurat riktig størrelse og passer til motivet i bildet.

Det er en teori angående dette når det gjelder ånden til mennesker som ikke lever mer. Om en klipper ut og limer på bilde av dem på denne måten vil underbevisstheten ikke bare skape et ytre bilde av dem som når en drømmer om andre, men også kunne opprette en forbindelse til sjelen som var koblet til denne kroppen slik at en kan få kontakt med disse. En skal dog ikke regne med at dette er mulig.

Det Akashiske arkiv
Disse er funnet i buffer sonen mellom de astrale og mentale verdener, og er delvis astrale og delvis mentale og er koblet til alle nivåer. Disse er arkiver av alle tanker og hendelser som noensinne har skjedd, som en stor felleshukommelse for absolutt alt mulig. Det Akashiske arkiv inneholder også muligheter i fremtiden beregnet ut fra tidligere hendelser, handlinger eller tanker. Dette blir som å se inn i en sannsynlig fremtid. For å få innblikk i det Akashiske arkiv, er det en stor fordel med ferdigheter i synskhet.

Hvis en får innblikk i disse arkiver et det en normalt vil se de hendelser med mest energi rundt seg, som kriger og katastrofer. Hvis en ser inn i fremtiden vil en risikere å se aktuelle hendelser blandet sammen med symbolikk. Fremtidssymbolikken er forårsaket av trossystemet til de største religionene. Milliarder av mennesker i verden har trodd på en eller annen form for profeti i tusener av år, enten det f.eks. er Bibelens eller Nostradamus sine profetier. Disse eldgamle profetier er alle massivt omspunnet av symbolisme. Symbolismen manifesterer seg i de Akashiske arkiv som symbolske representasjoner på fremtidige hendelser. Symbolismen er til stor hjelp, og gjør bruk av de Akashiske arkiv lettere.

En kan gjøre bruk at Akashisk symbolikk som en indeks for å finne fram til den hendelsen i fortid, nåtid eller fremtid en leter etter. Det som teller er altså å avgrense ting så ikke alt mulig tilfeldig kommer samtidig som det gjør uten avgrensning. Noen mennesker har opplevd disse arkiver som et bibilotek med håndfaste bøker hvor fortid, nåtid og fremtid var skrevet i. Det er også beretninger om mennesker som har gått inn i disse arkiver på bestemte steder og opplevd det som er skrevet om, som om de selv var første hånds overlevering. Det Akashiske arkiv har altså flere ulike typer indekser for å finne fram.

ESP (Extrasensory perception) omfatter all kunnskap og informasjon som ikke kommer via de vanlige fysiske sanseorganer. De har vanligvis tre variasjoner; 1) Telepati som er kunnskap om hva som skjer i andres bevissthet, 2)  Synskhet hvor kunnskapen handler om fysiske objekter eller tilstander, samt 3) Fremtidsvisjoner.

Utdrag fra reportasje på "Wall to Wall Television production for channel four". Skrevet og fortalte av Jim Schnabel som har skrevet bok om dette:

Admiral Stansfield Turner - Director, C.I.A., 1977-1981:
Først var jeg skeptisk til parapsykologiske ideer. Men vi kjenner alle noen som har en slags overnaturlige evner. I går så jeg tilfeldigvis på en film. En av rollefigurene hadde to opplevelser av fysiske vibrasjoner, og en synsk opplevelse av at noe skjedde med barnet hennes. Folk ville ikke si det var sprøtt eller usannsynlig. Alle tror at det fins folk som har slike evner.

Jim Schnabel:
CIA har mer enn løs interesse for det. I 20 år har de brukt folk med parapsykologiske evner. Folk som er "teleseere". Jeg hadde vondt for å tro det da jeg først hørte det. Men jo høyere jeg gikk jo underligere ble det. Politiet bruker synske folk, uformelt. Men det var offisielt å bruke synske spioner. De bruker militære og sivile til å spionere på militære mål. Teleseere tror at de kan sitte ned, stilne sinnet, og se hva som helst hvor som helst. Seeren beskriver syner som flyter inn i tankene hans. Bruken av teleseere går tilbake til Den kalde krigens dager. Da hørte en at Sovjet brukte synske som det ytterste våpen.

Generalmajor Ed Thompson, Assist. Chief of Staff for Intelligence US Army 1977-1981:
Det var et vannskille i sovjetisk forskning. Kontakten mellom sivile sovjetere og Vesten tørket inn og hele programmet ble hemmeligstemplet. Det ble finansiert av KGB, det militære eller et regjeringsorgan. De var særdeles aktive i telepatisk kommunikasjon. Og i telekinese, og muligens i telepatisk hypnose for å forstyrre folk i nøkkelposisjoner.

Oberst John Alexander, U.S Army Intelligence and Security Command 1981-1984:
De testet sivile personer for medfødte evner innen synskhet og healing osv. Det var varierte eksperimenter. Det ble meldt at de prøvde å få folk til å dø eller bli syke og liknende.

Jim Schnabel:
Amerikansk etterretning brukte Stanford Forskningssenter (SRI). SRI ble finansiert av staten med over $70.000.000 per år. Det var bra sted å drive med slik uvanlig forskning. SRI-fysiker Hal Puthoff startet programmet.

Hal Puthoff, Head of Remote Viewing Programme. Stanford Research Institute 1972-1985:
Jeg jobbet med laser, og hadde interesse for dette feltet. Jeg utførte noen innledende eksperimenter for moro skyld. Jeg var interessert i fysikken bak det. Jeg distribuerte resultatene fra de tidligere eksperimentene. Snart ble vi kontaktet av statlige organer som var interesserte. Vi sa ja, men ante ikke at det ville vare de neste femten årene.

Jim Schnabel:
I 1972 ga CIA Puthoff $50.000 for å finne en pålitelig synsk teknikk. Puthoff konsentrerte seg om ESP. Hvis synske evner kunne være nøyaktige og pålitelige ville den som hadde slike evner være den perfekte spion. Ingo Swann var en velkjent "synsk" person.

Hal Puthoff:
Han var en av de første som ble med i prosjektet. Vi begynte med å gjemme ting i esker og konvolutter. Han kjedet seg og sa vi kunne åpne eskene for å se inni. Det var en trivilisering av evnene hans. Han ville heller lukke øynene og "se" hvor som helst på kloden. For å blidgjøre ham gjorde vi noen slike eksperimenter. Vi ga ham kartkoordinater, og så beskrev han hva som var der. Vi fikk gode beskrivelser av fjell og sjøer og trodde han hadde lært kloden utenat. Så vi ga han koordinater av konkrete ting, f.eks. bygninger. Innsjøer i store landområder. Små øyer ute i store hav osv. Det gikk så bra at vi fant ut at det kanskje var noe i det.

Jim Schnabel:
Da han fikk koordinatene, forble Swann i normal sinnstilstand. Han konsentrerte seg om bilder fra underbevisstheten.

Ingo Swann, Remote Viewer SRI, 1972-1989:
Om seeren var på stedet, ville han begynne å føle omgivelsene. Det bare strømmet på. Ofte kunne en forstå hva slags sted det var på grunnlag av "trinn 2-responsene". Når det er gjort, begynner det naturlige systemet i oss å beskrive størrelse og fasong og tyngde og slike ting. Vi kaller dette "dimensjonal kontakt med målstedet". En slutter å skrive ord, og begynner å tegne tegninger.

Dr. Keith Harary, Psychologist and author SRI. Remote Viewer 1980-1982:
Informasjonen kommer i kjappe bilder. I fornemmelser. Som om det er underbevisst. Som om en del av hjernen prøver å kommunisere med en annen del. Det er som om en føler, lukter og kan ta på det rent fysisk.

Ingo Swann:
Så kan en se bygninger utenfra, men hvordan kommer en inn? En begynner på nytt med nye dimensjonale kontakter. En kan bli bedt om å gå 15 meter under jorden og vips!

Jim Schnabel:
I 1973 fortalte Puthoff CIA om den nye teknikken. Som test ga de han koordinatene til et sted ved Washington DC. Stedet stod ikke på noe kart. Det var et feriested i Blue Ridge-fjellene. Men koordinatene var upresise så Awann så noe i nærheten. Noe som var mye mer interessant.

Ingo Swann:
Hal ga meg koordinatene og jeg sa at det bare var trær der. Han ba meg se meg mer om, og jeg gjorde det. Så tegnet jeg et enkelt kart av noen bygninger innenfor et gjerde. Det var en vei som slynget seg på en særpreget måte og en flaggstang med det amerikanske flagget. Jeg sa at jeg trodde det var et hemmelig militært anlegg.

Jim Schnabel:
Puthoff ga de samme koordinatene til Pat Price. Han beskrevet også et militært anlegg. Han ga enda flere detaljer enn Swann hadde kommet med.

Hal Puthoff:
Vi kan beskrive, gå gjennom bygningene, lese navneskilt og beskrive planløsninger osv. Teleseerne mente at det var et slags militært anlegg. Kanskje de så navnene til offiserer og prosjekter osv.

Jim Schnabel:
Stedet de så var hemmelig, så SRI har aldri sagt hva det var. Men jeg fikk tak i koordinatene, og fant langt inne i fjellene tegn til en slags hemmelig militær base. Jeg fant en bakketopp i nærheten, og derfra så jeg basen. Den stemte med beskrivelsene og var en lyttestasjon drevet av USAs sikkerhetstjeneste, så Puthoff sier fremdeles lite om det.

Hal Puthoff:
Resultatene var gode. Vi fikk nye oppdrag, og det kom folk fra ulike statlige organer for å lære telesyn selv.

Jim Schnabel:
Klientene inkluderte CIA, Marinen og Forsvarets etterretning (DIA). Det var et tilbakeslag at Price døde i 1975. Men Swann fortsatte, og det ble rekruttert flere teleseere. I 1978 startet de et forsknings- og utviklingsprosjekt for telesyn. Prosjektet ble kalt "Grill Flame". Hæren spilte en stor rolle i telesyn-prosjektet.

Ed Thompson:
Jeg ble briefet av SRI, og ble imponert over resultatene. Awann imponerte mest. Han var den eneste seeren jeg traff. Det var en saklig framgangsmåte, ikke som noen seanse. Det var bare en ordinær praksis av teleseing.

Jim Schnabel:
Swann sa at de aller fleste kunne telese til en viss grad. General Thompson ville finne ut om dette var sant. En dag ble han tildelt egne koordinater.

Ed Thompson:
Målet var togstasjonen i Alexandria. Men med telesyn fokuserer en på det meste interessante i egnen. Og jeg fokuserte på frimurernes tempel. Da de kjørte meg til stedet og jeg fikk øye på tempelet visste jeg at det var det jeg hadde sett. Det ble også bekreftet da jeg senere fløy derfra og så tempelet fra samme vinkel som jeg hadde telesett det. Jeg ble overbevist om at jeg, mangelfullt, hadde klart å telese. Så jeg bestemte meg for å starte en beskjedent senter for telesyn.

Jim Schnabel:
Senteret holdt til ved Fort Mead under ledelse av Hærens etterretningstjeneste. Prosjektet ble snart flyttet til et mer isolert losji. Der holdt de på uforstyrret. De tok inn militært personell med mulige synske evner.

Ed Thompson:
En gruppe som var flinke i telesyn, var billedtolkerne. De så ofte mer i et bilde enn et utrenet øye. De var flinke til å visualisere og det hjalp dem når de teleså. Andre folk som var flinke til å telese, var kunstnere og risikovillige folk. Og i etterretningen hadde vi risikovillige folk.

Jim Schnabel:
Serjant Mel Riley kom med. Han hadde vært billedtolker, og var god til å analysere luftfotoer. Men hans beste kvalifikasjon var at han hadde tidligere oversanselige opplevelser.

Serjant Mel Riley:
De som var med kom fra mange grener innen etterretning som f.eks. etterretningsagenter og saksbehandlere. Mange hadde interessante bakgrunner. Flere hadde hatt nær døden opplevelser. En opplevde det i Vietnam, hvor han ble skutt. Minst en, kanskje flere har fortalt om opplevelser med noe de mener var ufo'er.

Jim Schnabel:
I 1983 hadde Hæren begynt å utvide rekrutteringen etter at Swann hadde utviklet en spesiell telesynteknikk. Den kunne gjøre alle synske. Offiser Ed Dames var en av de første som ble rekruttert.

Ed Dames:
Swann var en av de tøffeste lærere jeg noen gang har hatt. Han krevde det utrolige av oss. Det var ikke rom for å begå noen feil i treningsprogrammet. Han svingte pisken ustanselig. Det var svært stressende. Mer stressende enn Hærens meget harde treningsprogrammer. Jeg ble Swanns protesjé, teknikkens ivaretaker. Jeg stod for treningen av individene i gruppa.

Jim Schnabel:
USA hadde nå to spionsentre som benyttet telesyn. De ble støttet på høyeste plan. Som en kongressmann sa: "De er et billig radarsystem. Om russerne har dem må vi også ha dem". Etterretning er som å legge puslespill. En får puslebiter fra satellitter, pressen og menneskelige agenter. Telesyn var bare en billig måte å skaffe flere puslebiter på.

Ed Dames:
Enheten ble startet for å skaffe info om vanskelige etterretnings-programmer. F.eks. problemer som Hæren hadde med å beregne hva slags tanks Sovjet ville sette inn. Inkludert atomvåpen, biovåpen og våpen for kjemisk krigføring. Det var et forsøk på å omgå klassisk etterretning. Fordi de teknikkene ikke ga oss svarene. De fleste klientene, dvs FBI, CIA, DIA, Marinen og Flyvåpenet er tilbakevendende klienter. De hadde ikke kommet tilbake med mindre de fikk tak i opplysninger de hadde nytte av. Og de hadde ofte sagt at de hadde nytte av oss.

Jim Schnabel:
I all denne fagsjargongen er det lett å glemme en ting. Teleseere er ikke passive infosamlere som f.eks. en radar. De er mennesker, og jo nærmere de kom målet, jo mer var de der med sanser og følelser badet i en ny og nifs virkelighet.

Ingo Swann:
Ved et tilfelle fikk vi koordinatene og stedet viste seg å være en fangeleir. Bygningene var som amerikanske toetages brakker. Dette var ikke Amerika. Det lå midt i en skog. Det var svært vanskelig å fotografere det fra satellitt. Det var tre piggtrådgjerder, og de ble patruljert av hunder. En jernbane gikk fram til den største bygningen. Det var en vei som var beskyttet på begge sider over en ganske lang strekning. Jeg sa: "Dette er en fangeleir". Hvorfor var de interessert i en fangeleir? Min leder sa: "Se deg om, det må være noe der". Da la jeg merke til to heisdører i en av bygningene. Heisen gikk ikke opp, så den måtte gå ned. Så jeg gikk ned, og der var det en helt annen verden. Det var en grufull verden. Det var et biologisk forskningsanlegg. De utsatte aper og hunder og hester og griser for ekstremt smittsomme sykdommer. Mennesker også. Fangeleiren på overflaten var antakelig et sted hvor politisk uønskede individer ble sendt. De ble brukt som forsøkskaniner. Jeg var fullstendig vrak etter den opplevelsen. Det var det verste jeg noen gang hadde sett. Jeg gråt i minst en time før jeg klarte å samle meg igjen. Jeg burde vel ikke snakke om det stedet. Jeg vet ikke hvilket land det var. Jeg vet at stedet ble identifisert som fangeleir og at det ble jevnet med jorden et par år senere.

Ed Dames:
De aha-opplevelsene en hadde når en skjønte at teleseing fungerte og ga presise informasjoner, den aha-følelsen var en gjennomgripende følelse. Etter treningsperioden ville en aldri bli den samme igjen. Vi kunne ikke forholde oss til verden på samme måte som før. Konsekvensene var dyptgripende. Forholdet til våre offiserkolleger ble annerledes. Når vi gikk i Pentagon, nynnet de melodien fra "Twilight Zone".

Ed Thompson:
Da jeg sluttet i prosjektet gikk det bra. Det gikk framover fordi vi holdt oss til grunnleggende teleseing. Ble det problemer senere skyldtes det at de utvidet til fenomener som var mindre nyttige for Hæren.

Jim Schnabel:
Da Thomson sluttet, ble majorgeneral Stubblebine den viktigste støttespilleren. Stubblebine støttet telesyn, men også andre paranormale evner. Han fikk tilnavnet "skjebøyeren" etter møter der de prøve å bøye bestikk. Alexander var dem offiseren som sto Stubblebine nærmest.

Oberst John Alexander, Intelligence and Security Command US Army 1982-1984:
Vi hadde sett flere tilfeller av "makro-psykokinerse". Da skjedde det store ting rett foran øynene våre. Jeg tok med to gafler, og lot en person holde dem slik; En i hver hånd. Ingen fysisk kraft tilgjengelig. Disse to gaflene pleide å ligge pent inntil hverandre. Vi hadde som oftest en gruppe av oberster og generaler. En utrenet person holdt dem slik. Og når han snudde hodet, falt denne [i venstre hånd] ned i nitti graders vinkel. Og mens alle så på gikk den opp igjen, gikk ned og kom tilbake igjen til den stillingen den har nå. Vi hadde 30 høyt kvalifiserte vitner.

Etter dette ble det mistro til Stubblebine og en mente han var uegnet til jobben og gikk av. Prosjektene ble etterhvert utvidet til ikke-militære formål og etter en serie militære skandaler begynte Pentagon å granske nærmere slike enheter som telesynteamet

Ed Dames:
Forsvarsministeren så etter, på tampen av North-skandalen - organisasjoner som kunne bli politisk pinlige. Han sendte generalinspektøren for å granske vår operasjon. Alt arbeidet som vi hadde brukt år på, ble makulert av sivile folk. De slet ut to makulatorer da de makulerte alle våre data.

Den Buddiske dimensjon
Dette er en varm, abstrakt verden fylt med fullstendig fred og oppleves som "uendelig" kjærlighet. Det er en dimensjon av rent hvitt lys. Det er ingen annen sanseoppfatning her enn det altoppslukende hvite. For alle som har berettet om det oppleves det som en uimotståelig trang til å trekkes inn i en stillhet og som å bli senket ned i eller innhyllet av varm ren hvit "bomull". I slik tilstand opplever en å ikke være en spesifikk personlighet/ånd men det en virkelig er som eksisterende vesen. Det er altså en dimensjon der en sjel veldig fort gir avkall på tanker og opplever seg ett med en grunnleggende kraft (Aksistens). Årsaken til at en ikke har opplevelse av en individuelle personlighet og denne følelsen av å være omgitt av "uendelig" kjærlighet, forståelse og tilgivelse kan bare forklares ut fra at Aksistens er det samme for alle mennesker - ens innerste vesen som en får kontakt med som er uforanderlig og 100% uavhengig av individuelle personligheter. Her er ingen mann eller kvinne og ingen opplevelse av å ha noen kropp. Tiden finnes ikke her da ingenting forandrer seg. De som går inn i denne verden vil aldri og kan aldri forlate den før en kobles tilbake til en annen dimensjon. Aksistens sin funksjon her er vanskelig å forklare ut fra beretninger for alle de titusener som har vendt tilbake til jorden og fortalt om dette (typisk etter en nær døden opplevelse).

Den Atmiske dimensjon
Denne dimensjonen virker som å være den åndelige verden. Her venter åndene på de som en elsket i løpet av livet på jorden. Dette er det lykkelige sted for sammenkomster. Det er plassen hvor  gjenforeningen av sjeler skjer.

Lyset i denne dimensjonen er så rent og sterkt at det er umulig å forestille seg. Det er til de grader strålende og skinnende at det kan virke umulig å se på det, men det er allikevel i høyeste grad et forsiktig og beroligende mykt lys. Mennesker her kommer til syne som de gjorde i den fysiske verden, men på den mest praktfulle måte. De lyser av den klareste kjærlighet, lykke og glede som en kan forestille seg. Atmosfæren er "elektrisk" og vital, men på samme tid dypt åndelig. I denne dimensjonen kan en føle tilstedeværelsen av en grunnleggende håndgripelig og gjennomtrengende kraft som i Aksistensialismen omtales som Aksistens, og av mangel på visdom av religiøse som "Gud". Merk igjen at dette stemmer perfekt med teorien om Aksistens som en kraft som er i alt og alle sjeler som den enhet som tenker i disse og også skaper alt en sanser og føler.

Kommunikasjon i denne dimensjonen er gjort med telepati på høyt nivå, i likhet med synskhet, men bare mye mer livlig og virkelig. Å snakke via en kropp er ikke nødvendig mer, for alt er åndelig. En har liten eller ingen klar oppfatning av at tiden forandrer seg, for det er ingen natt og ingen dag. Virkeligheten er mye mer virkelig og fast enn i den vanlige fysiske virkeligheten som fremstår som en vag trett drøm full av halvt døde mennesker i forhold. Denne dimensjonen viser altså ingen tegn på å være noen drøm, men snarere viser at den fysiske dimensjonen er langt nærmere en drøm hvor flere deltar i. Den kan derfor på ingen måte forklares ut fra en vanlig drøm i den fysiske dimensjonen som er enda mer uklar enn denne igjen.

For å nå denne dimensjonen med meditasjon må en åpne alle chakra systemer og fylle dem med energi totalt. Opplevelsen at å nærme seg denne dimensjonen kan være en lang ren musikal tone som sakte øker i tonehøyde som på en måte kaller en og trekker en til seg. Ved å bare fokusere på denne tonen og komme i harmoni med den med sin bevissthet kan en projisere mot den, fjerne seg fra den fysiske kroppen totalt og havne direkte i denne dimensjonen. En er allikevel bevisst sin fysiske kropp under hele denne erfaringen.. Det hele kan oppleves som å skli gjennom et tungt teppe, tunnel eller dal til en annen plass og en annen verden som kan oppleves ulikt for hver person som kommer dit. Det kan virke som hvor en havner og omgivelsene avhenger av ens livsfilosofi. F.eks. en som er kristen vil oppleve et sted med kristne symboler som engler og alt som hører til. En som ikke er kristen vil oppleve noe helt annet.

Ut av kroppen
De fleste mennesker identifiserer seg selv som sitt fysiske legeme, og tar dette også som en selvfølge. Derfor har de også forestillingen av at å ta livet av kroppen er å ta livet av seg selv. Det er praktisk talt ingen som i det hele tatt reflekterer over at ordet "selvmord" forutsetter den forestillingen om at sjelen er del av kroppen og en selv er ikke noe annet enn dette. Å ta livet av kroppen er nemlig ikke det samme som selvmord om en ikke er tilhenger av troen på sjelens død. Bevisstheten er for de fleste ikke noe annet enn en form for elektrisk aktivitet i hjernen som på en hittil uforklarlig måte skaper fenomenet bevissthet. Et fåtall avviser at bevissthet finnes i det hele tatt, og nekter å snakke om det da det strider mot deres "hellige" tro at mennesket kan være noe annet enn bare den fysiske kroppen. Mange mennesker kan ikke engang forestille seg hvordan det måtte være å eksistere på noen annen måte enn det fysiske legemet de er vant til. Forut for nær døden opplevelsene hadde gjennomsnittet som hadde hatt disse opplevelse også den holdningen om at de selv var kroppen og ikke noe mer. Det er derfor med stor forundring at disse har opplevd å se sitt eget fysiske legeme fra en plass utenfor den, som om de var en tilskuer til en form for film eller scene:

• Jeg var 17 år og min bror og jeg arbeidet i et tivoli. En ettermiddag bestemte vi oss for å dra og bade, og det var flere andre ungdommer som ble med. Noen sa: "La oss svømme over sjøen." Jeg hadde gjort det flere ganger, men av en eller annen grunn gikk jeg under midt på sjøen den dagen... Jeg duppet opp og ned, og plutselig var det som om jeg var borte fra kroppen, borte fra alle, i rommet helt for meg selv. Selv om jeg forholdt meg rolig, på samme plan, så jeg kroppen min i vannet en 3-4 fot unna, der den duppet opp og ned. Jeg så kroppen min bakfra, og litt på siden. Jeg følte det fremdeles som om jeg hadde kroppsform, enda jeg var utenfor kroppen. Det var en luftig følelse som ikke kan beskrives. Jeg følte meg som en fjær.

• Dette hendte da jeg var liten gutt - ni år gammel. Det er 27 år siden nå, men det gjorde et slikt inntrykk at jeg aldri har glemt det. En ettermiddag ble jeg alvorlig syk, og jeg ble i all hast kjørt til nærmeste sykehus. Da jeg kom fram  bestemte de seg for å bedøve meg, jeg visste ikke hvorfor, for jeg var for liten. På den tiden brukte de eter. De ga meg det ved å legge en klut over nesen på meg, og jeg fikk etterpå høre at idet de gjorde det sluttet hjertet mitt å slå. Jeg visste ikke da at det var akkurat det som skjedde, men det jeg opplevde, det var - og nå skal jeg beskrive det akkurat som jeg selv opplevde det - det var en ringende lyd, brrrrrnnnnng- brrrrrnnnnng- brrrrrnnnnng, helt rytmisk. Så beveget jeg meg gjennom - du synes nok dette er merkelig - gjennom et langt mørkt rom. Det virket som et kloakkrør eller noe sånt. Det er helt umulig å beskrive. Jeg beveget meg, og hele tiden med denne lyden, den ringende lyden.

• Jeg hadde en voldsom allergisk reaksjon på en lokalbedøvelse og sluttet helt å puste - svikt i åndedrettet. Det første som skjedde - og det gikk fort - var at jeg for gjennom dette mørke, sorte tomrommet. Det kan vel nærmest sammenliknes med en tunnel. Jeg følte det som om jeg kjørte med en rutsjebane i et tivoli og suste gjennom denne tunnelen i veldig fart.

• Jeg hørte legene si jeg var død, og det var da jeg fikk en fornemmelse av å tumle fritt, nærmest som om jeg svevet, gjennom noe sort, en slags innhegning. Det finnes egentlig ikke ord til å beskrive det. Alt var så sort, bortsett fra at jeg et stykke unna kunne se et lys. Det var et veldig sterkt lys, men ikke så stort til å begynne med. Det ble større og større etterhvert som jeg kom nærmere. Jeg prøvde å komme meg frem til det lyset helt der borte i enden, for jeg følte at det var Kristus, og jeg prøvde å nå frem dit. Det var ingen skremmende opplevelse. Det var stort sett ganske behagelig. Jeg er kristen, så jeg satte jo straks lyset i forbindelse med Kristus som sa: "Jeg er verdens lys". Jeg sa til meg selv: "Hvis jeg er ferdig nå, hvis jeg skal dø, da vet jeg hvem som venter på meg, der borte i det lyset".

• Da lyset dukket opp var det første han sa til meg: "Hva har du å vise meg som du har gjort i ditt liv?" eller noe i den retningen. Og det var da disse tilbakeblikkene begynte. Jeg tenkte: "I all verden, hva er dette for noe?" - for plutselig var jeg tilbake i min tidligste barndom. Og siden var det som om jeg vandret fra den aller første tiden i mitt liv gjennom hvert år av livet helt fram til nåtiden.

• Jeg "døde" av hjertestopp, og plutselig var jeg ute på en bølgende åker. Det var så vakkert, og alt var intenst grønt - en farve som ikke finnes her på jorden. Det var lys - et skjønt, styrkende lys - rundt meg . Jeg så fremover, over jordet, og fikk øye på et gjerde. Jeg begynte å gå mot gjerdet, og jeg så en mann på den andre siden, en mann som kom for å møte meg. Jeg ville bort til ham, og jeg kjente at jeg ble trukket tilbake, uimotståelig. Da så jeg også ham snu og gå i motsatt retning, bort fra gjerdet.

• (Merk at få mennesker er i stand til å forstå hva bevissthet er for noe da de har lært dette bare tilhører den fysiske hjernen og ikke sjelen. Her er personen fullt bevisst, men ikke via kroppen) Jeg lå på sykehuset med en alvorlig nyresykdom og var i koma en ukes tid. Legene var sterkt i tvil om at jeg kom til å overleve. I den perioden da jeg var bevisstløs følte jeg det som om jeg ble løftet opp, akkurat som om jeg ikke hadde noe fysiske legeme. Jeg fikk se et strålende hvitt lys. Lyset var så sterkt at jeg ikke kunne se gjennom det, men det var så beroligende og herlig å befinne seg i dets nærhet. Det finnes ingen opplevelser på jorden som kan sammenlignes med det. I dette lysets nærhet kom tanker eller ord for meg: "Vi du dø?" Og jeg svarte det visste jeg ikke, for jeg visste ingenting om døden. Så sa det hvite lyset: "Kom over denne linjen, så vil du få vite det." Jeg følte at jeg visste hvor linjen var foran meg, selv om jeg ikke kunne se den. Idet jeg passerte linjen, ble jeg overveldet av en vidunderlig følelse - en følelse av fred, ro, av at alle sorger var slukket.

• Jeg hadde hatt et hjerteanfall. og befant meg i et sort tomrom, og jeg visste at jeg hadde lagt mitt fysiske legeme bak meg. Jeg skjønte at jeg holdt på å dø, og jeg tenkte: "Gud, jeg gjorde så godt jeg kunne den gang jeg var med. Du må hjelpe meg." Straks beveget jeg meg videre ut av det sorte, gjennom noe blekt grått, stadig videre, svevet eller gled fort, og foran meg i det fjerne kunne jeg se en grå tåke og suste mot den. Det var som om jeg ikke kunne komme dit fort nok, og da jeg kom nærmere, kunne jeg se igjennom tåken. Bakenfor kunne jeg se mennesker, og de hadde samme skikkelse som på jorden, og jeg kunne se noe som kunne oppfattes som bygninger. Det hele var gjennomtrengt av det praktfulleste lys - en levende, gyllengul glød, en lys farge, ikke den grelle gullfargen vi kjenner på jorden. Da jeg kom nærmere, var jeg ikke sikkert på at jeg skulle gjennom den tåken. Det var en herlig, frydefull følelse - det finnes ikke ord i menneskespråket til å beskrive det. Men tiden var ikke inne, jeg skulle ikke slippe igjennom tåken, for på den andre siden dukket min onkel Karl opp, som var død for mange år siden. Han sperret veien for meg og sa: "Gå tilbake. Din innsats på jorden er ikke fullført. Gå tilbake nå." Jeg ville ikke tilbake, men jeg hadde ikke noe valg,  og i neste nu var jeg tilbake i kroppen min. Jeg kjente den fryktelige smerten i brystet, og jeg hørte den lille gutten min gråte:" Gud, bring mamma tilbake til meg."

Videre er det mange som har fremhevet betydningen av å søke kunnskaper. Under opplevelsen ble det antydet at tilegnelsen av kunnskaper fortsetter også etter livet. Ingen som ble intervjuet, har sagt noe om at de etter denne opplevelsen følte seg moralsk fullkommengjort eller fått noen skinnhellig holdning. De fleste har uttrykkelig fremhevet at de fremdeles leter. Det syn de har hatt, har gitt dem nye mål, nye moralske prinsipper, og en fornyet beslutning om å prøve å leve i pakt med dem, men uten noen følelse av øyeblikkelig frelse eller moralsk ufeilbarlighet. Derimot har nesten alle gitt uttrykk for at de ikke lenger er redd for kroppens død, og at de har en oppgave å gjøre på jorden slik at de ikke aktivt søker å avlive den så fort som mulig.

• Nå er jeg ikke redd for å dø. Det er ikke så å forstå at jeg har noe dødsønske, eller at jeg vil dø akkurat nå. Jeg vil ikke leve der over på den andre siden nå, for det er meningen at jeg skal leve her. Grunnen til at jeg ikke er redd for å dø, er bare at jeg vet hvor jeg skal når jeg drar herfra, for jeg har vært der før.

• Det siste lyset sa til meg før jeg kom tilbake til kroppen min, tilbake til livet, var at jeg skulle leve videre denne gangen, men det skulle komme en tid da han ville sette seg i forbindelse med meg igjen, og da skulle jeg virkelig dø. Så jeg vet at lyset vil komme tilbake, og stemmen, - men når  - det kan jeg ikke vite. Jeg tror det vil bli en helt tilsvarende opplevelse, men i grunnen blir det nok bedre, for nå vet jeg jo hva jeg har i vente og vil ikke være så forvirret. Men jeg tror nok ikke jeg vil tilbake dit med det første, for jeg har ennå endel ting jeg vil ha gjort her nede.

 
• Det er noen som hevder at når vi ikke bruker ordet "døden" er det fordi vi prøver å unnslippe den. Det er ikke sant for mitt vedkommende. Når en først har hatt den opplevelsen jeg har hatt, vet en inderlig godt at det ikke finnes noe som heter "døden". En bare går over fra det ene til det andre - som når en går fra folkeskolen til den til den høyere skole og derfra til universitetet.

 
• Livet er som et fengsel. I denne tilstand kan vi ikke fatte hvilket fengsel legemene våre er. Døden er slik en befrielse - som å slippe ut av fengsel. Det er det nærmeste jeg kan sammenligne det med.

• Jeg hadde gått tre år på college og hadde bare ett år igjen. Jeg tenkte hele tiden: "jeg vil ikke dø nå." Men jeg tror nok at hvis dette hadde fortsatt bare noen minutter til, hvis jeg hadde vært sammen med dette lyset bare litt til, ville jeg ikke ha tenkt mer på utdannelsen, jeg ville blitt så opptatt av alt det andre jeg var med på.

Forskning på NDO
Raymond Moody skapte stor oppsikt da han kom med boken Livet etter livet. 10 år senere publiserte han boken Lyset bortenfor hvor han imøtegår kritikken fra skeptikerne til hans første bok og påviser at:

• NDO er like alminnelige hos barn som hos voksne.
• NDO har ingenting med mentale forstyrrelser å gjøre.
• NDO gir menneskene nytt håp og et helt nytt syn på tilværelsen

Et annet argument mot Moody var at NDO var hallusinasjoner, men et av de sterkeste argumentene mot NDO som hallusinasjon er når opplevelsen melder seg hos mennesker uten EEG utslag. EEG måler den elektriske aktiviteten i hjernen, og øverføres i form av en linje på en papirstrimmel. Denne linjen beveger seg opp og ned som en reaksjon på hjernens elektriske aktivitet når et menneske tenker, snakker, drømmer, har hallusinasjoner og gjør hva som helst. Hvis hjernen er død, vil EEG-utskriften være en rett linje, og dette er et utrykk for at hjernen verken er i stand til å tenke (for de som tror den kan det) eller handle. Et flatt EEG brukes nå ofte som den juridiske definisjonen på at døden har inntrådt. Det viser seg imidertidig at mennesker uten EEG utslag har hatt nær døden opplevelser!. Dette kan naturligvis forklares ut fra at noen aktivitet kan være så svak at EEG ikke kan registrere den, men det ville være utrolig at en hjerne kunne skape ekstremt kompliserte illusjoner som overgår all tenkning og drømmer, uten at en engang kan registrere at hjernen gjør noe som helst. Videre er en hallusinasjon uklar og i mono slik som drømmer, mens NDO oppfattes i stereo med en klarhet som langt overgår sansing fra vår verden.

Hvor mange som har opplevd NDO
I Lyset bortenfor fremlegges det data fra meningsmåleren George Gallup jr. som fant ut at åtte millioner voksne i De forente stater har hatt en NDO. Dette tilsvarer ca. 1 av 20 eller 5%. Videre analyserte han innholdet i disse opplevelsene når det gjaldt enkeltelementer i dem. Han kom frem til følgende statistikk som viser at NDO er mye mer vanlig i befolkningen enn forskere tidligere hadde trodd. Det er pga. det store antallet personer som opplever de samme femonener at det teller som beviser for at de faktisk har opplevd det. Når dette kombineres med at opplevelsene ikke bygger på erfaringer fra dette livet sannsynliggjør det at de faktisk har vært utenfor kroppen.
 

Element	Prosent
Utenfor kroppen	26
Presis visuell sansning	23
Hørbare lyder eller stemmer	17
Følelse av fred, ingen smerter	32
Lysfenomener	14
Tilbakeblikk på livet	32
Eksistere i en annen verden	32
Møte andre skapninger	23
Tunnelopplevelse	9
Forvarsler	6

The Evergreen Study
En studie som fikk det velvalgte navnet "The Evergreen Study", tok for seg nær døden opplevelser til 49 mennesker i de nordvestlige delene av USA. Disse menneskene ble intervjuet av forskerne James Lindley, Sethyn Bryan og Bob Conley fra Evergreen State College i Olympia i Washington. Resultatene ble framlagt i en egen bok (Life at Death: En vitenskapelig granskning av nær døden opplevelsene, 1980). En sammenlikning av disse data med forskningen til Kenneth Ring basert på 102 NDO-ere, en psykolog fra Connecticut, fikk en at i Evergreen-studien opplevde 74.5% av de spurte sin NDO som preget av fred, mens 60% opplevde den i Ring-studien slik. Stadiet med adskillelse fra kroppen opplevde 70.9% av Evergreen-personene og 37% av Rings personer. Mørke, som også kan kalles tunnel-opplevelsen, ble notert hos 38.2% av Evergreen-NDO-erne og hos 23% av Rings NDO-ere. Stadiet Lys, som også kunne omfatte lysvesener, opplevde 56.4% av Evergreen-NDO-ere, mens det tilsvarende tallet for Rings var 16. Indre omgivelser, som ble beskrevet som paradisiske av mange av personene, ble opplevd av 34.5% av Evergreen-personene og 10% av Rings personer.

Ved å kombinere alle resultater også med Moody sitt eget materiale kom en fram til at bare 0.3% hadde en opplevelse som beskrives som "helvetesaktig" uten de typiske positive kjennetegn for NDO som beskrevet i Livet etter livet. Dette kan naturligvis forklares ut fra opplevelser i de astrale dimensjoner som forventet kan oppleves som negative selv om det ikke er annet enn kollektiv bevissthet og forestillinger om hvordan ting er, på samme måte som mange UFO opplevelser kan forklares slik.

Sabom sin forskning
Dr. Michael Sabom (professor i medisin i Atlanta) var en skeptiker da han første gang hørte om nær døden opplevelser. Men etter hvert som interessen for dette emnet økte, bestemte han seg for å gjøre en detaljert vitenskapelig undersøkelse basert på 116 tilfeller av NDO. Disse ble publisert i den medisinske dokumentasjonsboken Nær Døden Opplevelser (Sabom 1984). 32 av pasientene hadde en opplevelse av å kunne observere hva som skjedde under gjenopplivningsforsøkene. Etter en sammenlikning med 25 vanlige pasienter uten slike opplevelser kunne han konstantere at 23 av disse 25 i kontrollgruppen gjorde vesentlige feil når de skulle beskrive gjenopplivningsprosessen. Nær døden pasientene, derimot, gjorde ingen feil når de fortalte om det som hadde foregått under gjenopplivningsforsøket deres. Dette måtte oppfattes som et sterkt bevis for at disse menneskene faktisk befant seg utenfor kroppene sine og så ned.

Sabom fant at hele 40% av de som hadde hatt en nær-døden-krise også hadde hatt en nær døden opplevelse, og at dette var helt uavhengig av en persons alder, kjønn, rase, bostedsområde, størrelse på nærsamfunnet, antall utdannelsesår, yrke, religiøs bakgrunn, eller hyppighet av kirkebesøk. Videre synes det heller ikke som om kjennskap til NDO forut for den nær-dødelige krisen økte sannsynligheten for å oppleve en NDO.

Virkningen av den nær-dødelige kritiske hendelse på dødsfrykt og tro på liv etter døden (omfatter ikke operasjonstilfeller):
 

Dødsfrykt	Med NDO (61 personer)	Uten NDO (45 personer)
Økt	0	5
Ingen forandring	11	39, p<0.001
Avtatt	50	1, p<0.001

 

Tro på liv etter døden	Med NDO (61 personer)	Uten NDO (45 personer)
Økt	47	0
Ingen forandring	14	45, p<0.001
Avtatt	0	0, p<0.001

Karbondioksyd og NDO
L.J Meduna, som var psykiater ved Universitetet i Illiniois i 1950-årene, undersøkte virkningene av varierende grader av hypercarbia i håp om at hehandling med karbondioksyd ville være gunstig for psykonevrotiske tilstander (V.H. Hine: "Altered States of Consciousness: A form of Death Education, "  Death Education 1: 377-396). Han brukte 50 normale personer som var kontrollgruppe, og gav dem gjennom en maske et varierende antall innåndinger av en gassblanding som inneholdt 30% CO2, og 70% O2 (vanlig værelsesluft inneholder 0% CO2 og 21% O2). Endel av de opplevelsene som ble framkalt minnet sterkt på elementer av NDO, som omfattet oppfattelsen av et skarpt lys, en følelse av å være adskilt fra legemet, gjenopplevelse av erindringer fra fortiden, følelsen av kosmisk betydning og ekstase. Andre elementer var imidertidig ikke beslektet med NDO: Oppfattelse av komplekse geometriske figurer eller mønstre i klare farger, "levende bilder" med fantasigjenstander (f.eks. musikknoter som svevde forbi), tvangsmessig interesse for å løse matematiske problemer og gåter; "flersyn" (se dobbelt, trippelt osv", skremmende sansefornemmelser av "formløs og udefinert skrekk". Ut fra dette kan en ikke si at CO2 utløser en fullstendig NDO, men derimot kan gjøre en person mottakelig for sanseinntrykk som ellers er for svake. Uansett er det snakk om en kjemisk reaksjon som starter noe som ikke kan forklares fysisk.

Bevissthet og epilepsi
Wilder Penfield som hadde drevet mange års klinisk og nevrokirurgisk forskning på epileptiske pasienter, oppdaget at et anfall i panne eller tinnings-hjernebarken setter hjernens tolkningsferdigheter ut av funksjon og skape en "automat", eller "en person som har mistet sitt sinn (sjel)". I et slikt anfall blir pasienten plutselig bevisstløs, men ettersom andre av hjernens mekanismer fortsetter å funksjonere, blir han forandret til en automat. Han/hun kan vandre forvirret og formålsløst omkring. Eller han/hun kan fortsette å holde på med en eller annen oppgave som hans/hennes sinn var i ferd med å overlate til den automatiske sensorisk-motoriske mekaniske da den høyeste hjernefunksjonen ble satt ut av spill. Eller han/hun kan følge et sterotypt vanemessig atferdsmønster. Automaten er en ting uten evne til hukommelse, og viser ingen tegn til tilfredshet, kjærlighet, medfølelse eller annet som kjennetenger et vesen med bevissthet. Kort sagt: En menneskekropp uten sjel. Penfield reflekterte i sin bok "The mysteri of the mind" over hva han hadde utrettet i sin karriere og beskrev hvordan han hadde mislykkes i forsøkene på å forklare blant annet sinnsmekanismen; "Etter at jeg har brukt hele mitt yrkesliv på å forsøke å oppdage hvordan hjernen kan forklare sinnet, kommer det for min del som en overraskelse når jeg nå, under den endelige granskningen av bevismateriale, oppdager at den dualistiske hypotese (at hjerne og sinn er adskilt) synes å være den mest fornuftige av de to mulige forklaringene".

For å utløse en projeksjon av den astrale kroppen mens en er fullt bevisst er det fire hoved krav:

1. Avslappe kroppen 100% mens en er våken.
2. Konsentrer 100% på hva en gjør.
3. Ha nok energi tilgjengelig.
4. Presse den astrale kroppen til å separere.

Når en begynner med meditasjon vil en bli plaget med overflatiske tanker. De bærer beskjeder, minner, påtrengende tanker, problemer å løse, uløste problemer osv. Bevisstheten er konstant opptatt og hviler aldri.

Meditasjon med bevisste pusteøvelser
Dette er den enkelte formen for meditasjon for de fleste, selv om den slett ikke virker for alle. Den vil klargjøre tanke og fokusere bevisstheten. Her skal en sitte eller ligge ned, lukke øynene og gjøre avslappings øvelsene og ikke tenke på noe spesielt. Puste dypt og sakte og fokusere på luften som går inn i og ut av kroppen. En skal fokusere hele oppmerksomheten på puste prosessen. Denne enkle handlingen er nok til å okkupere bevisstheten fra påtrengende overflatetanker, og på den måten kan en lettere dytte påtrengende tanker bort.

Overflatetanker
Lyder er veldig distraherende fordi de framkaller tanker i bevisstheten. Et bilhorn vil framkalle tanker som "Hvem er det, og hva skjer?". En dør som åpner seg vil fremkalle: "Hvem kommer inn eller går ut"? Det er nesten umulig for de fleste å ignorere hva som skjer, og nysgjerrigheten vil ta overhånd som får en til å avbryte meditasjonen og finne ut hva som skjer. En kan trene seg opp til å ignorere slike ting som uvesentlige med å stoppe tankene som spinner seg rundt dem før de øker i størrelse. En kan begynne med å kutte vekk siste delen av en tanke som "Hvem er det, og hva skjer?", slik at det blir "Hvem er d...?", og i neste omgang en prøver; "Hvem...?", osv helt til en er nede i "H....?" og til slutt "...?".  Merk at for treningsens skyld kan en i begynnelsen bruke rolig musikk til å overdøve andre tanker, og på den måten gradvis også kutte ned på musikken.

Konsentrasjon
En må være i stand til å konsentrere og fokusere fullstendig på hva en gjør. Mangel på konsentrasjon både i meditasjons fasen og under selve projeksjonen er den største årsaken til den totale fiasko. Å øve seg opp til å konsentrere seg om en eneste ting er en stor fordel. En kan f.eks. tenke på et objekt en ser på veggen på en noe diffus måte uten å prøve å forstå eller analysere den. Bare bevisstheten om at den er der. Dette i kombinasjon med pusteøvelser er en god ide.

Astralt tau
Et av de mest effektive metoder for å bevege seg ut av kroppen er bokstavelig talt å forestille seg at en trekker seg ut etter et tau som henger ned fra taket. Poenget med en slikt tau er å tvinge en enkelt del av den astrale kroppen til å separere seg fra kroppen og trekke de andre delene med seg. Endel mennesker tror at det er effektivt å frembringe vibrasjoner i kroppen for å kunne separere ut astral kroppen, men dette er ikke tilfelle da vibrasjonene kommer som følge av energiflyt til hundrevis av chakraer, og er ikke årsak til energien som trengs for å separere seg. Tau metoden er ikke den eneste, da en også kan forestille seg at en flyter nedover eller oppover (flyte ut metoden). Den er dog den mest effektive.

I tau metoden er det viktig å forstille seg at en faktisk klatrer i et tau uten å påvirke de fysiske musklene. Alt er styrt av viljen og er åndelig. Men for å lette forestillingen kan en henge opp et tau fra taket og ned slik at en kan strekke de fysiske hendene opp å få tak i det. På den måten trener en seg opp til hvor det er. Å forestille seg at en klatrer i et tau skal ikke kombineres med at en visualiserer for seg selve tauet. Det er selve handlingen å klatre og trekke seg ut med de astrale hendene som er essensielt.

Aktiv Chakra og tau
For de som har mer aktivitet i panne chakraen enn i bryst chakraen, er det en fordel å bevege armene slik at de danner 45 graders vinkel over hodet. I dette tilfellet kan en også henge et ekte tau ned for øvelsens skyld over hodet og ikke over brystet. Det er viktig at det ekte tauet og forestillingen om hvordan en vil klatre passer sammen på en måte som føles naturlig for en.

Hvordan bruke tauet
En vil føle en lett svimmel fornemmelse inne i kroppen når en bruker tauet, og skyldes at astral kroppen løsner. Følelsen blir mer og mer intenst dess mer en trekker i tauet. Det er svært viktig å huske hvordan en klarte å frembringe denne følelsen til neste gang en prøver å projisere, slik at prosedyren kan gjentas mye lettere. Videre må en ignorere alle fornemmelser av annet enn tauet mens en bruker det. Det er viktig å konsentrere seg om bare å klatre i tauet og ignorere alt annet. En må regne med mange forsøk før en klarer å klatre ut på denne måten. Tegn på at det begynner å virke er at en føler sterke vibrasjoner i hele kroppen og en føler at en mister kontakten med den. Det er her også uhyre viktig å ikke bryte konsentrasjonen når vibrasjonene starter. Å tenke på disse isteden for tauet kan ødelegge hele opplegget og en må begynne fra starten av. Tau teknikken har den fordel at en kan konsentrere seg om tauet isteden for andre tanker som kan ødelegge projeksjonen.

Å huske en astral projeksjon
En av de største problemer med UKO er å huske alt når en våkner opp i den fysiske kroppen. For å huske dette lettere bør en prøve å huske hva som har skjedd så fort som mulig, f.eks. i den rekkefølgen det har skjedd eller via nøkkelord som kan minne en på de ulike delene. Det samme gjelder også for å huske en vanlig drøm.

Ernæring og projisering
Noen mennesker opplever at de henger fast i deler av kroppen når de prøver å trekke seg ut med astralt tau. Hvis en f.eks. sitter fast midt i brystet kan det skyldes at en har spist måltid med for mye proteiner eller rødt kjøtt før en prøver å projisere. En bør unngå for mye fett, oljer, nøtter og ost. Alt dette har med hvor tungt fordøyelsen må arbeide med maten og dermed evt. bruke opp energi.

Endring av posisjon i virkeligheten
Hvis en ikke liker drømmeområdet en befinner seg i eller er i en sanntids UAKO synkronisert med den fysiske verden og ønsker å gå inn i et drømmeområde er det noen vanlige metoder en kan gjøre det på:

1. Se nøye på hendene og at de smelter.
2. Roter rundt til en blir disorientert.
3. Visualiser et sted en gjerne vil være.
4. Fly rett opp eller over overflaten av jorden så fort en kan.
5. Gå inn i et speil, bilde eller maleri.

Hvordan bevege seg
Å flytte seg rundt i astral kroppen er som å bevege en fysisk kropp. En trenger ikke tenke over hva en skal gjøre, men bare gjøre det. Alt styres av viljen. Det krever dog trening i å holde den hastigheten en ønsker. Det er et moment når det gjelder astral bevegelse som skaper de fleste problemer. Dette fører til at en fortsetter å bevege seg for en stund, selv etter at en har sluttet å stoppe, noe som kan føre til at en går gjennom en vegg eller tak.

Å lære å fly
En lærer å fly på samme måte som en lærte å bevege seg med kroppen - dvs. bruke viljen. I begynnelsen kan en oppleve at noe som likner på tyngdekraft, men bare mye mindre (kanskje en femtedel av normalt), virker inn på ens astrale kropp. Det typiske er at en her befinner seg i luften og daler sakte ned mot bakken. Mange utenfor kroppen opplevelser begynner nettopp på den måten at en er 1-2 meter over bakken og daler sakte ned mot bakken. Dette skyldes delvis at en har den forestillingen om at det er en kraft som trekker en ned mot jorda, samt at en er usikker over å sveve oppe i lufta og derfor har et ønske om å komme ned på jorda. For å unngå dette må en overbevise seg selv om at det ikke finnes noen tyngdekraft når en projiserer, og at det er ufarlig å fly. Deretter går det greit å fly uten noen som helst problemer.

Telportasjon (reise på null tid)
Det er mange som hevder at ved å visualisere for seg et bestemt sted, så kan en projisere seg dit på null tid, dvs. teleportere seg dit. Problemet med en slik metode er at en vanligvis projiserer seg til et sted som er skapt av ens underbevissthet på samme måte som en drøm dannes, og derfor kan det en opplever avvike sterkt fra hvordan stedet faktisk er. En kan også havne i andre tidsperioder (spesielt fortiden).

En mer pålitelig metode er å følge overflaten av jorden. Selv dette er vrient da det lett blir Alice effekt mens en reiser. Om en mister konsentrasjonen en eneste gang vil en havne i et drømmelandskap. En reise i sanntid krever sterk mental kontroll. Et annet problem med avstander som er veldig store er at det er nesten umulig å navigere seg fram fordi en må opp i så høye hastigheter at det er umulig å oppfatte hva som skjer rundt seg. For å klare å reise lengre avstander må en kjenne til geografien på veien godt ut fra kart og merker på landjorda.

Projisering til satellittbane rundt jorda
Å reise til satellittbane er ikke enkelt, fordi hastigheten som kreves opp dit er så enorm at en kan risikere å ha alt for stor hastighet å havne langt utenfor solsystemet eller endog galaksen. Derfor er det viktig å ha kontroll over hastigheten hele tiden. En smart ting å gjøre er å projisere til månen først og deretter tilbake til bane rundt jorden hvor en lettere kan finne bestemmelsessted. Der det ikke er atomsfære slipper en også uklarheter ved høye hastigheter. Ute i rommet er det ingen grenser på hvor langt eller hvor fort en kan reise. En kan reise til de fjerneste galakser. Alt en trenger å gjøre er å observere dem og reise mot dem så fort en måtte ønske. Lyshastigheten er en snegle i forhold. Å finne veien tilbake kan være litt vrient, men som regel kan de som observerer "sølvkabelen" følge denne tilbake, da den hele tiden er forbundet mellom den fysiske kroppen og den astrale.

Fremtids vind
En merkelig fenomen en kan oppleve mens en projiserer er en såkalt "fremtids vind". Plutselig blir en flyttet (evt. mot ens vilje) og vanligvis bakover av denne kraften. Det er mulig å kjempe imot, men kraften vil øke til en er blåst vekk over hustakene opp i himmelen og inn i en fremtidsvisjon. Etter en stund kommer en ned til en annen plass og tid. Deretter overlates en på egen hånd til å vandre omkring. En kan også treffe andre personer der som en ikke kjenner og som også er forvirret av hendelsen. Det en opplever kan være en aktuell scene fra ens egen fremtid, eller det kan være en symbolsk visjon eller en blanding av disse to. En kan være en usynlig tilskuer til scenen der en ser seg selv fra en annen posisjon, eller en kan oppleve selv å delta i det som skjer ut fra hvordan en ville opplevd det om det hadde skjedd. Hva en opplever kan være noe spesielt som skal skje i fremtiden, på godt eller vondt.

Symbolsk visjon
Å skille mellom en reell fremtidsvisjon som viser hva som skal skje eller en symbolsk er viktig for å tolke hva en oppfatter på en måte som gjør at en ikke handler ut fra feiltolkninger. Om noe er null trolig at en skal oppleve, f.eks. vinne 100 millioner kroner, er det åpenbart at dette er symbolsk ment og skal ikke tolkes bokstavelig. Symbolske visjoner er slik at når noe kan assosieres med det en har opplevd, f.eks. at noen på jorda faktisk vinner 100 millioner kroner, så betyr det at noe annet viktig skjer i ens liv. Å merke seg nøyaktig hva som skjer og rekkefølgen er viktig for å tolke det riktig.

Noen av årsakene for symbolske visjoner kan være en advarsel eller hint om fremtiden som kan påvirke ens handlinger, eller en blir gitt bevis på at fremtiden ikke er tilfeldig og at det er en mening med det som skjer i ens liv.

Om en f.eks. opplever å havne i fremtiden og først observerer i rekkefølge 1) Det lyner 2) Ens venn er utenfor 3) En gate som slutter enten