Kvann (Angelica archangelica):

Det finnes to sorter kvann. Strandkvann og fjellkvann. Tillhører slekten Angelica. I gamle dager var den så viktig og livsnødvendig at en ofte hadde en kvannegård ( I vikingetida kalt "Laukgard") i hagen. Det var stor straff for å stjele eller gjøre ugagn i disse hagene. Det fortelles at erkeengel Mikael viste seg i et syn i 1500 og fortalte om den gode egenskaper mot pest. Her måtte rota tygges. Kvann ble bl. a. brukt som medisin for både folk og fe. Te av rot eller blader virker stimulerende og appetittvekkende, lindrer forkjølelseshoste, kolikk og halsbrann. Den har også blitt brukt mot reumatisme og urinveisplager. Kvann annbefales ikke for diabetikere fordi den inneholder mye sukker.

Kvannestilker kan glaseres eller brukes som grønnsak. De kan kokes som syltetøy sammen med rabarbra eller eple. Den er også god rå. Smaken er frisk og saftig men litt bitter og kan svakt minne om einebær. Eller eucalyptus. Blader og unge skudd brukes også til mat. Roten kan brukes i bl.a.parfyme, og det velsmakende, aromarike frøet til mat og drikke. Bladene brukes i potpourri p.g.a. den gode duften. Og avkok av bladene brukes som ansiktsvann. Kvannefrø er vanskelig å få til å spire om de er eldre enn 3 mndr. derfor bør de sås på høsten eller gjemmes i kjøleskapet til våren. Frøene plukkes før de er modne ellers faller de av. Roten graves helst opp om våren. Kvann er også en av de viktigste krydderurter i benediktinerlikører og finnes også i chartreuse, gin og vermut.

(Obs. enkelte kan få kontaktallergi ved berøring og kan få store, veskefylte blemmer og utslett.)

Kamille, romersk(Chamaemelum nobile):

Forskningsresultater viser at kamilleblomst er antiseptisk og virker hemmende på bakterieveksten. Innånding av kamilledamp er virksom mot bihulebetennelse, snue og halsbetennelse. Ved hemorider, betennelse i brystslimhinnen og katarr i underlivet vil dampbad ha en gunstig virkning. Ta en håndfull kamilleblomst og hell 1 liter kokende vann over. For å puste inn dampen, bøyer man seg over en bolle med den dampende blandingen. Så legger man et håndkle over hodet og puster inn dampen i 10 - 15 minutter. Ved behandling av underlivet brukes et bekken. Man tuller seg godt inn i et håndkle eller teppe. Videre er kamillete et godt middel mot magekrampe, og den lindrer og beroliger urolig mage. Teen skal også ha en avslappende effekt og er fin før leggetid. Kamillete: 1 toppet ts kamilleblomst (friske eller tørkede), 1 ts honning og sitron. La trekke I en kopp I ca.5 min før du siler den. Kamille er også blitt brukt I siste skyllevann for blondt hår for å få det lysere . (1 l kokende vann helles over 1 neve k. blomst. La trekke I 30 min.)

Karve (Carum carvi):

I gamle dager hadde de den i brød og andre matretter for å holde trollskap på avstand. Den beskyttet både mot tyveri, hekser, onde øyne og onde ånder....Helt opp til 1900 var det vanlig at barselkvinner som første måltid etter fødselen fikk vanngrøt som var grønn av karve. Denne drysses også over fete retter - det hjelper på fordøyelsen og oppblåst mage. Karve brukes også som smakstilsetning i akevitt, og i nøkkelosten. Brukes I surkål, krydret brennevin og ost. Frøene er friske på smak og derfor bruker jeg dem I en type drops jeg kaller "frisk pust"

Karriplanten ( Helichrysum Italicum )

Trives godt i potter ( minst 20 cm i diameter ). Liker sol men ikke vann for mye. Den er hardfør, eviggrønn og flerårig. Og den dufter sterkt av karri. Den er fin til hekker eller kanter.

Brukes i grønsaksretter, risretter og pickles om du vil ha en mild karrismak. Fjernes før servering. Legg også en liten kvast i kyllingen før steking. De gule blomstene gir fin farge til potpourrier

Lavendel (Lavandula vera):

Først i det på 15. århundre at man kan finne en omfattende bruk av lavendelen i skolemedisinen. I middelalderens folketro, derimot, ga den beskyttelse mot onde ånder. Navnet kommer av det latinske ordet lavare som betyr å vaske. I oldtiden ble den brukt som tilsetning i bade - vaskevannet. I det gamle Roma brukte en lavendelolje til bad og medisinsk behandling av hodepine og andre svakheter. Man hadde lavendelvann på pannen eller tinning mot hodepinen. I Norden omtales ikke lavendel som legeurt før i det 16. århundre På 1600 tallet drakk man avkok av lavendelblomst, kanel, muskat og nellik mot migrene, nervøsitet, nervøst hjerte og for å styrke hukommelsen. Lagt i sprit skulle urten hjelpe mot epilepsi og besvimelser. .Det ble også anbefalt massasje med oliven - og lavendelolje ved lammelser. På 1600 tallet var det også moderne å pudre håret med lavendelpudder. Og små lavendelposer i damehattene, eller en puttet lavendelstilker under hatten. Man sydde også lavendel inn i brudekjolen. Ble også brukt, på kjøkkenet i gamle dager, som afrodisiakum. Lavendelolje på huden holder til en viss grad myggen unna, smurt på tinningene lindrer den hodepine og svimmelhet. I bad er den smertelindrende ved gikt og lignende.

Lavendel lukter herlig så den tørker jeg og har I potpourri. Små poser med tørket urt legges i skuffer og skap for god lukt. Lavendelblomsten kan også kandiseres til kakepynt. Dessuten kan den brukes til te ( 1 ts.tørkede eller 2 ts.friske blad eller blomster til hver kopp.)

Kamferlavendel (Lavandula latifolia):

Lukter herlig kamfer.

Løpstikke (Levisticum officinalis):

( Også kjent som kjærlighetsurt eller magiurt.) Den har eksistert som medisin- og matplante i uminnelige tider. Det bevises av de rester som ennå finnes i gamle hager på nedlagde bruk. Løpstikken har sin opprinnelse i den nære orient. Det var Karl den store som gjorde den kjent som kulturplante her nord. I tidligere tider forte man kuene med løpstikke slik at de skulle være trygge for at ormen ikke skulle bite dem mens de var på beite. Noen mente at ved å henge en kvast over døra, ville den fryktede pesten gå forbi. I Norden var skikken å plante den rundt huset, det holdt rotter og vegglus borte. I Europa var løpstikkeavkok kjent for å styrke kjønnslivet,og et varmt sittebad med denne urten mentes å øke kjønnsdriften noe aldeles fabelaktig. Og ingen skikkelig heks kunne være den foruten. Jeg,.... derimot, bruker den I supper som en erstatning for buljong. (I små mengder, for den er sterk på smak) Bruk bare de unge bladene.

Marsfiol (Viola odorata):

Medisinplante. God lukt. Blomstene kan kandiseres og brukes til kakepynt m.m.

Merian (Majorana hortensis):

Dette mener man er en slektning av oregano. Men Merian har nemlig grønnfargede blad, mens oregano har mye rødbrunt fargestoff i bladene. Smaken på de to er også forskjellige, men kan likevel mange ganger erstatte hverandre, alt etter sted, årstid eller den mat en lager. Denne stammer egentlig fra Forindia. Den førtes til Middelshavslandene av araberne. Og med munkene over alpene til klostrene i nordiske land. Merian brukes også i parfyme, spessielt i herreparfyme.

Nattlys (Oenothera biennis):

Nattlys har plutselig kommet i søkelyset igjen, fordi frøene inneholder en flerumettet fettsyre, gammalinolensyre, og den er gunstig for mange av kroppens funksjoner. Gammalinolensyren kan forebygge hjerte- karsykdommer og hjelper kvinner i overgangsalderen. Både blader og stengler inneholder planteslim som hjelper mot treg mage og virker lettere beroligende.

Oregano (Oregano vulgare)

også kalt kung, kongsgras, røypost og skogmynte,:

Hos oss er bergmynten den mest brukte medisinplanten, nest etter karve. Den passer godt sammen med pizza, kjøtt og tomatretter. Og i ertesuppa. Uttrekk til badevannet virker avslappende. Og til te mot forkjølelse. Planten ble før brukt av barselkvinner og av andre til fotbad. Med en spessiell kraft skulle den verne kvinner mot trollskap i de tidene de var mest utsatt for dette - under bryllup og barsel. Det fortelles at bergmynte og kokt vin var motgift mot trollgift og vattersott. Når man tygde blader av planten, skulle det hjelpe mot tannpine. Den er brukt til bakteriedrepende middel, magemedisin og konserveringsmiddel i mat. Den inneholder et antioksydasjonsmiddel som motvirker harskning i olje og annet matfett. Den norske varianten er ekstra aromatisk. Blomstrende Oreganoskudd lagt i vin - trekkes i 10 døgn - drikke for appetitt, stimulerer fordøyelsen og lindrer hoste og heshet.