Eiendom, eiendomsrett og kopieringsrettigheter - en filosofisk analyse

Dersom en følger definisjonen på eiendom som individualismen per definisjon bygger på vil en få følgende resultater. Merk at å krenke eiendomsrett her brukes om å påvirke eller bruke annens eiendom på en måte som medfører verditap og derfor skade for denne:

1. Ingen kan eie landområder som ikke er bygget av mennesker. En kan kun eie landområder som for eksempel utfylt land i havet der det ikke fantes land fra før. Mange som kaller seg kapitalister kun for økonomisk vinning skyld mener de kan eie landområder bare fordi de sier de eier det. Men da er en tilbake til "eiendom er det jeg eller staten sier eiendom er". Det holder ikke å sette et gjerde rundt en tomt og hevde at en eier det som er på innsiden. Det blir like absurd som at den første som setter opp gjerde rundt nordpolen eier nordpolen. En eier gjerdet men ikke tomten. Det holder heller ikke slik den objektivistiske filosofien Ayn Rand hevder å blande sitt arbeide med tomten. Om en kjører over med bulldoser og flater trær med jorda eier en ikke landområdet av den grunn. Dersom en dyrker marka så eier en det en dyrker men ikke tomten det ligger på, så om en slutter å dyrke marka der kan hvem som helst andre overta området om bonden ikke har noen avtale med spesifikk person som skal overta driften. Dersom en bygger et hus eier en huset men ikke tomten den er bygget på osv. Allikevel er det andre faktorer som gjør at en ikke vil slippe inn hvem som helst på et landområde. Dette er fordi andre mennesker kan krenke eiendomsretten dersom de ikke aksepterer den. Vi kan ikke slippe inn horder med innvandrere som vi vet ikke kan klare seg økonomisk selv og i stor grad er banditter og kjeltringer med livsfarlig ideologisk/religiøs bakgrunn. Men dette er i selvforsvar og har ingenting med hva eiendom betyr.

2. Copyright bortsett fra distribusjonsrett krenker eiendomsretten. Å kopiere noe til seg selv er i en markedsmessig sammenheng en passiv handling og medfører ikke at noe andre har skapt blir ødelagt, forsvinner eller ikke blir tilgjengelig for dem, kort sagt det har ingen påvirkningseffekt. Kopiering av musikk til eget bruk (gjelder også bedrifter) vil derfor ikke krenke eiendomsretten. Et falsk nominalistisk argument som brukes av platebransjen er at dersom en ikke kopierte dette ville en kanskje isteden kjøpt musikken og dette fravær av kjøp regnes som tap. Et slik argument er fullstappet av logiske feil. For det første er det spekulativt om en enkeltperson ville kjøpt originalen i det hele tatt. Det er derfor teoretisk umulig å regne ut størrelse for tap på denne måten. For det andre brukes her en teknikk som kalles diskreditering. Det som virkelig skjer er dette: Det medfører en potensiell positiv inntekt N for et plateselskap at noen velger å høre på deres musikk i utgangspunktet, men nøyaktig like stor negativ N at de ikke betaler for musikken. Den som kan elementær barneskolematematikk vet at N-N = 0. Tapet er altså null. Men dersom en diskrediterer valget av musikken blir resultatet -N og ikke 0. Mao. Tap. En kan lett verifisere at diskreditering har blitt brukt. Dersom det er slik at aktivitetene til en person P medfører tap N for en bedrift vil tapet N være 0 dersom P ikke eksisterte. Dvs. dersom årsaken til noe ikke eksisterte vil konsekvensen heller ikke eksistere. Men det har seg jo slik at dersom en person som kopierer en melodi ikke eksiterte ville ikke bedriften tjene penger på kjøp fra denne personen fordi personer som ikke eksisterer sjelden har mulighet for å kjøpe særlig mye. En må være rimelig psykotisk for å hevde at konsekvensene av en handling ikke opphører dersom handlingen aldri hadde eksistert. Men så psykotisk er faktisk platebransjen - de hevder logisk implisitt av ikke-eksisterende personer kan være årsak til økonomisk tap og føyer seg derfor fint i rekken av "det er slik fordi jeg sier det er slik" -argumentasjon.

3. Patenter og trademarks strider mot eiendomsretten. Patentering betyr først til statlig mølla med krav om å eie et produkt selv om en ikke har laget det. Dvs. om noen andre kommer fram til det samme uavhengig av en selv og derfor per definisjon har laget produktet selv krever en eiendomsrett over andres produkt fordi en var først ute med registrering. Eiendomsrett har ingenting med hvem som er først ute med et produkt men hvem som har laget det. Om to lager samme produkt vil de eie det like mye hver og kunne gjøre som de vil med det. Patentering er statlig monopolisering. Et eksempel er ord som "iphone" og "gmail". Det er åpenbart at Apple selv ville funnet på "iphone" da det følger logisk av "ipod" uavhengig av det firmaet som tok trademark på ordet lenge før. Ordet Apple i seg selv kan hvem som helst finne på og derfor kan ingen hevde de eier ordet Apple og derfor kan alle bruke det. De som tror at eiendomsretten og derfor individualisme støtter slik navnebeskyttelse tar derfor feil. Microsoft, IBM, Apple og de fleste andre vil miste enhver enerett til bruken av disse ord dersom eiendomsretten ble tatt på alvor.

4. Forbud mot bruk eller salg av narkotika eller forbud mot aktiv dødshjelp strider mot eiendomsretten. En lager sin egen kropp i voksen alder med å spise og vedlikeholde den. En eier derfor kroppen og følgelig kan en gjøre eller hjelpe andre til å gjøre som en/de vil med den. Enhver kapitalist og annen person som støtter eiendomsretten er derfor for dekriminalisering av narkotika uten et eneste unntak.

5. Kopiering til eget bruk av sensitiv materiale krenker eiendomsretten dersom det gjøres uten lov av opphavsperson på en måte som medfører verditap. Eksempelvis dersom noen tar nakenbilder av andre mot deres vilje med skjult kamera og titter på innholdet vil den personlige verdien av det som filmes bli delvis ødelagt fordi dette har verdi i kraft av å være hemmelig i seg selv. Denne verdi vil være avhengig av hvem som kopierer fordi hvor hemmelig noe er avhenger sterkt av hvor mye mottaker av informasjonen har et forhold til den som blir avbildet. For eksempel vil verditapet være atskillig større dersom lærere på skolen snikfilmer jenter i garderoben slik enn om en tilfeldig turist fra Kina stikker kamera inn i et vindu og gjør det samme.

6. Distribusjon av sensitivt materiale krenker eiendomsretten av samme årsak som 5. Hvem som er mottakere er på samme måte avgjørende for verditap. På denne måten vil for eksempel distribusjon av barneporno tatt av egen datter til naboer og bekjente være millioner ganger mer verdiødeleggende enn distribusjon av samme materiale til en tilfeldig kineser som bor på andre siden av jordkloden og ikke vet hvem datteren er. Fildeling av barneporno til tilfeldige mottakere vil derfor kun stride svakt mot eiendomsretten da det er sjelden det blir sensitive mottakere. Sjansen for skade er mindre enn sjansen for skade ved å kjøre på rødt lys der det er grønt i trafikkovergang og straffen må derfor være mindre. I praksis en mindre bot for distribusjon av tilfeldig barneporno til tilfeldige personer dersom eiendomsretten respekteres. Barneporno av ekte barn krenker eiendomsretten mye mindre enn snikbilder tatt av voksne mennesker dersom begge kan identifiseres. Dette fordi voksne mennesker har mer behov for hemmelighetshold av slik av hensyns til skole/jobbsituasjon og voksne mennesker endrer utseende mindre enn barn som senere vil være praktisk talt ikke å kjenne igjen på slike bilder. Lovene i den form de er i dag mot barneporno strider derfor mot eiendomsretten, men eiendomsretten godtar altså ikke fritt frem med barneporno eller noen andre formen for distribusjon av sensitiv informasjon uten at opphavsperson godtar dette og med det innebærer det også at denne forstår hva det handler om noe en neppe kan si om langt de fleste barn som er for unge til å forstå dette.

7. Distribusjon av kopiert materiale som har markedsverdi krenker eiendomsretten fordi en deler ut noe andre har laget mot deres vilje til et marked og derfor degraderer verdien på varen slik at det medfører økonomisk tap for opphavsperson. Dersom personen som distribuerte dette ikke eksisterte ville opphavsperson tjent mer penger så her kan en ikke bruke samme argument som mot kopiering til eget bruk da dette er aktiv handling som påvirker et marked, mens kopiering til eget bruk av er passiv handling og logisk umulig kan påvirke markedet. En bedrift krenker ikke eiendomsretten ved å bruke piratkopiert programvare men dersom de selger resultatet av bruk av denne programvare videre vil de krenke eiendomsretten fordi opphavsperson implisitt vil være deleier av det som distribueres. En bedrift må umiddelbart kjøpe programvaren den dag de tjener penger på den for å ikke krenke eiendomsretten. Blir programvare aldri tatt i bruk i bedriften til et prosjekt som selger vil de ikke trenge å betale for den i henhold til eiendomsretten og individualismen.

8. Siden ingen eier det ingen har laget vil dette være å betrakte som en naturresurs. Det er to ulike individualistiske teorier her. Den ene som kalles materialistisk teori (typisk Objektivisme) er at ingen eier dette og hvem som helst kan forsyne seg. Den første og beste som kan legge en foss i rør og produsere kraft vil da ha full rett til det. Tilsvarende kan afrikanere komme til Norge og fiske all fisken til det er helt tomt i sjøen og så dra tilbake til Afrika, med totalt ødelagt naturressurs som resultat. Den andre teorien som f.eks. filosofien Aksistensialismen benytter er at hele universet er laget for bevisste vesener av bevisst vesner. Dermed blir universet som helhet en felles ressurs og fordelingen må være lik. Mennesker som bor i Afrika har mye sol, noe en ikke har i nord. De har derfor mulighet til å dyrke jord for mat selv. Denne muligheten er dårlig i nord men til gjengjeld har en mye fisk i slike områder. Det blir derfor skjev fordeling av naturressurser om noen både skal ha solen og ta maten fra de som mangler solen. Naturresursene er derfor ofte koblet til geografisk område der de skal brukes. Demokratiske avgjørelser i hvert land for hvordan utnytte naturressurser er generelt det beste. Ingen har derfor automatisk rett til å pløye opp et helt land og lage åker der for så å hevde at andre må leie området for å få lov til å ødelegge kornet de har plantet. Da har en full rett til å erstatte det verditap bonden får og ta landjorda og bygge bolig på dersom det ikke finnes alternative steder å bygge. Jorda er felles naturressurs og ingen har rett til å bruke urimelig mye av den. En bonde som har en stor gård rundt en storby og forhindrer byens utvidelse bruker derfor urimelig mye av felles eiendom til sitt korn og derfor må flytte gården sin lengre vekk fra byen eller selge den til markedspris. Det er viktig å merke at en slik gård vil ha høy markedspris og bonden vil bli rik. I spesielle tilfeller der en skal bygge flyplass, jernbane o.l langt vekk fra byen kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å flytte eiendommer. Den generelle regelen er at disse skal få minst dobbel markedspris som kompensasjon slik at de lett kan skaffe seg ny likeverdig tomt. De absurde følgende av materialistisk individualisme er at noen som nekter å selge til dobbel pris kan få stoppet utbyggingen av helt nødvendige jernbaner eller flyplasser slik at landet ikke får nødvendig infrastuktur i forhold til antall innbyggere. En enkelt person kan derfor påføre landet flere titalls eller hundretalls milliarder kroner i ekstrautgifter.

9. Verning av felles naturressurser mot ødeleggelse. I materialistisk individualisme jfr. punkt 8 kan hvem som helst ødelegge naturresurser da felleseie er umulig. Den andre tolkningen av individualisme (åndelig) hevder at alle må ta vare på naturen i størst mulig grad, men ikke så stor grad at det er til skade for menneskene. Naturen er til for menneskenes skyld og ikke motsatt ifølge denne teorien. Bevaring av regnskog, dyrearter, de viktigste fossefall og elver er derfor viktig i åndelig individualisme. På tilsvarende måte er bevaring av alle menneskelige raser, det være seg indianere, negere, asiatere, hvite, arabere osv. like vikig. I åndelig individualisme er alle raser likeverdige og derfor kan det være nødvendig å sette igang tiltak mot innvandring eller for stor barneproduksjon (mer enn 1 per pers av grupper det er for mange av) i begrensete geografiske områder for å forhindre utrydding av f.eks. indianere eller andre folkegrupper. Tilsvarende tiltak er allerede innført for dyreriket (f.eks. krokodiller) med godt resultat. Slike tiltak må alltid gjøres via demokratisk avgjørelse og det er opp til hvert enkelt hvor mye de vektlegger viktigheten av lik balanse i forhold til fri innvandring. I svart rasisme oppfatter flertallet at det er greit å utrydde den hvite rase slik at alle ender opp som en brun mellomting etter endel generasjoner. I rendyrket hvit rasisme oppfatter flertallet at det er ok å utrydde alle raser som ikke er hvite (hvitt felleskap). I åndelig individialisme derimot er alle raser likeverdige og et fargerikt felleskap på hele jorda der alle raser er representert likeverdig er det beste. Derfor vil åndelig individualisme la flertallet avgjøre i land med rasemessige minoriteter i global sammenheng (hele jorda) om de skal forhindre utryddelse. I dag gjelder dette i hovedsak hvite mennesker som står i fare for utryddelse fordi det er kraftig ubalanse på jorda mellom hvite og mørkhudete. Det blir ikke et fargerikt felleskap uten hvite mennesker. Det blir som et maleskrin uten hvit farge og en ender opp med et brunt felleskap og ikke fargerikt noe som betyr ødeleggelse av meget viktige naturressurser. Svart er en dominant farge. Om en vasker svart og hvitt tøy sammen er det hvitt tøy som blir ødelagt. Derfor vet alle som vasker tøy at hvitt tøy skal vaskes separat og ikke blandes med andre farger. Svart derimot blir ikke ødelagt av blanding. Det er derfor lett for de svarte rasistene som er i overveldende stort flertall på jorda å hevde at raseblanding er uproblematisk. Virkeligheten er at dette er like stort problem som å vaske rødt tøy sammen med hvitt og tro at dette ikke skader det hvite tøyet fordi det ikke skader det røde tøyet.

10. Det skulle være unødvendig å nevne men skatt inkludert skatter, avgifter, toll, moms osv strider mot eiendomsretten fordi dette er statlig tyveri. Imidertidig er det noen kapitalister som mener inntektskatt til forsvar, politi, rettsvesen og sosial sikkerhet er nødvendig som overgangsordning til frivillig innsats på disse områdene.